Ingelin Killengreen fra tiden i uniform og som sjef for etaten.
Ingelin Killengreen fra tiden i uniform og som sjef for etaten.

Tidligere politidirektør: – Hvilket politi vil vi ha?

Mens arbeidet med politireformen går for fullt, etterlyser tidligere politidirektør Ingelin Killengreen en debatt og bevisstgjøring om politiets rolle i samfunnet.

  • Endret

Det var under et foredrag på Seniorkonferansen for Oslo-politiets pensjonistforening at Killengreen etterlyste større debatt om hva samfunnet egentlig vil med politiet. Killengreen trakk frem politirollemeldingen 2004-2005 som handlet om politiets rolle og oppgaver. Der meislet Stortinget ut 10 helt sentrale punkter som beskrev hvilket rolle politiet skulle ha.

– Hvem diskuterer de 10 målene i dag? spør Killengreen.

Hun mener det er for liten oppmerksomhet om hvilken rolle politiet i dag skal ha, litt over 12 år etter at Stortinget forrige gang mente noe om dette.

Killengreen viser til at hele statsforvaltningen har fått noen klare tilbakemeldinger.

– Offentlig forvaltning, inkludert politiet, er blitt kritisert for mangel på gjennomføringsevne, og kultur og ledelse må forbedres. Hele forvaltningen jobber nå med disse problemstillingene, og de er viktige. Men selve diskusjonen om hvilket politi vi ønsker oss, ser jeg lite av, sier Killengreen.

Ingelin Killengreen fra tiden i uniform og som sjef for etaten.
Ingelin Killengreen fra tiden i uniform og som sjef for etaten.

Utfordrende å lede

Den tidligere politidirektøren kommer med en klar oppfordring:

– Ta vare på erfaringen om at politiet skal levere et politi som myndighetene krever og publikum har behov for. For å finne ut av det, må man ha diskusjonen. Den er ikke bare isolert til å nå målsettinger, effektivitet og produktivitet. Politiets oppgaver er så varierte, at vi ikke kan levere på alt samtidig, sier Killengreen, som fremdeles sier «vi» når hun snakker om politiet.

– Når jeg leser budsjettproposisjonen til Justis- og beredskapsdepartementet, og ser hva politiet skal gjøre, ser jeg at det er sterkt fokus på beredskap, og det er meget viktig. Men samtidig må politiet også levere på de «myke verdiene». Det er utfordrende å finne en riktig balansegang her. Det har det alltid vært, fortsetter Killengreen.

Hun trekker frem at Politidirektoratet (POD) under hennes ledelse fikk ganske friske anmerkninger fra Riksrevisjonen.

– Jeg husker særlig ett eksempel. Det gikk på forhold knyttet til Vestfinnmark politidistrikt. POD fikk en skrape fordi politidistriktet ikke hadde opprettet et eget økonomietterforskningsteam. Stortinget hadde bestemt at alle politidistrikt skulle ha egne «økoteam». Da politidistriktet ikke hadde fulgt opp dette, var det grunnlag for ganske skarp kritikk. Men når ressursene i politidistriktet ikke var tilstrekkelige til å opprettholde en tilstrekkelig etterforskningsavdeling, mente POD at politimesterens vurdering var fornuftig og klok. Riksrevisor forholdt seg strengt til budsjettproposisjonen, selv om vi nok forsto at han hadde sympati for løsningen som politimesteren hadde valgt og POD hadde godkjent. Det kan være utfordrende å lede et politi med så mange oppgaver og begrensede ressurser, sier Killengreen.

Målstyringen

Killengreen sier hun selv var tilhenger av mål- og resultatstyringen da den ble innført i politiet, og hun mener fortsatt at det ikke finnes bedre alternativer.

– Men praktiseringen er utfordrende. I sin doktorgradsavhandling sier forsker Christin Thea Wathne at politiansatte ikke føler at mål- og resultatstyringen reflekterer det de opplever som riktige prioriteringer i dagliglivet. Jeg kjenner meg igjen i denne beskrivelsen. Politiansatte ga meg tilbakemelding om at det var problematisk å skulle prioritere saker som ikke ble opplevd som viktige for de som jobber ute i felten, sier Killengreen, og fortsetter:

– Som politidirektør hadde jeg stor tro på mål- og resultatstyring som virkemiddel for å oppnå gode resultater. Men jeg erfarte at det var vanskelig å få forståelse for overordnede mål på grunnplanet, samtidig som at ansatte på grunnplanet synes det var vanskelig å nå frem med sine synspunkter på hva de mente skulle prioriteres. Jeg tror kanskje ikke dette er helt særegent for politiet, men det sier noe om at styring og prioritering er vanskelig, og at det er langt fra toppledelsen til ansatte på grunnplanet i mange organisasjoner. Derfor er en klok praktisering av mål- og resultatstyringen så viktig.

Nye tanker tenkt før

Den pågående politireformen kommenterer Killengreen med å vise til erfaringene med den forrige politireformen.

– Vi hadde Politireform 2000. Jeg ser at veldig mange av de problemstillingene vi så den gangen fortsatt diskuteres, sier Killengreen.

I Politireform 2000 ble antall politidistrikter redusert fra 54 til 27. Allerede den gang ble det snakket om en mulig fylkesmodell.

– Da vi jobbet med politireform 2000, husker jeg daværende politimester i Oslo, Willy Haugli, kommentere at det vi mente var nye tanker i 2000, hadde den eldre generasjonen allerede for lengst tenkt på. Og han hadde nok mye rett i det. Derfor er det interessant å følge med i dag. Jeg kjenner igjen mye av argumentasjonen og vurderingene. Og de grunnleggende problemstillingene er jo de samme, sier Killengreen.

Hun støtter grunntanken i dagens politireform om å etablere større politidistrikter, og beklager at Politireform 2000 ikke kom så langt at man så på strukturen for politistasjoner og lensmannskontorer.

– Stortingspolitikerne engasjerte seg i planene om å endre strukturen på det enkelte lensmannskontor. I dette lå det innbakt en mekanisme som stoppet mange lokale prosesser, sier Killengreen.

Seniorer som ressurs

Killengreen mener også at politiet ikke er flinke nok til å nyttiggjøre seg den gode kompetansen fra ansatte som har nådd pensjonsalderen.

– Det er ikke slik at alt må gjøres på en helt ny måte. I større grad etterlyser jeg respekt for hva som er gjort før. Jeg håper de som jobber med politireformen, også spør dem som gjennomførte den forrige reformen. Man trenger jo ikke gjenta feilene som ble gjort forrige gang. Man lykkes ikke med de store tankene, hvis man ikke har den løpende diskusjon hvem er man til for, og hvorfor. Jeg håper virkelig at noen av de spreke og engasjerte pensjonistene blir brukt. Ikke fordi de er smartere enn andre, men fordi de har en verdifull erfaring, sier Killengreen.

Til toppen