Systemet er laget for å beskytte hverandre i stedet for å ivareta arbeidstakernes rettsikkerhet

Systemet er laget for å beskytte hverandre i stedet for å ivareta arbeidstakernes rettsikkerhet

Politidirektoratet, Sivilombudsmannen, og Arbeidstilsynet har alle myndighet til å gripe inn i slike saker. Jeg opplevde manglende inngripen som en legitimering av mobbingen.

Etter å ha varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen ble jeg utsatt for ulovlig gjengjeldelse. Gjengjeldelsen besto av tvungen endringsoppsigelse, mobbing og trakassering.

Den 11. januar 2019 ble det inngått en forliksavtale. Det var da gått 4 år siden jeg varslet om kritikkverdige forhold. I forliksavtalen beklager politimesteren at det tok lang tid fra jeg fremmet varsel til Sør-Vest politidistrikt behandlet saken som en varslingssak. 

Les politidistriktets svar lenger lenger ned. 

Politimesteren erkjenner også at Sør-Vest politidistrikt skulle ha gått dypere inn i problemstillingen rundt mobbingen som jeg hadde anført. Politimesteren beklager at dette ikke ble gjort.

Som en kompensasjon ble det inngått avtale om kompetanseheving som et kompenserende tiltak. Sør-Vest politidistrikt mente også at det var rett og rimelig å dekke halvparten av saksomkostningene.

Hvem har ansvaret når en arbeidstaker hevder seg utsatt for ulovlig gjengjeldelse, mobbing og trakassering?

  • Politidirektoratet mente at ansvaret lå hos arbeidsgiver, og sendte saken tilbake til Sør-Vest politidistrikt.
  • Sivilombudsmannen mente at saken var bedre egnet hos Arbeidstilsynet, og henviste meg dit.
  • Arbeidstilsynet så ingen grunn til å pålegge Sør-Vest politidistrikt å undersøke saken.
  • Politiets Fellesforbund mente at saken ikke hadde en «prinsipiell betydning» og ville derfor ikke gripe inn.

Politidirektoratet, Sivilombudsmannen, og Arbeidstilsynet har alle myndighet til å gripe inn i slike saker. Jeg opplevde manglende inngripen som en legitimering av mobbingen.

En ansatt i Arbeidstilsynet begikk dessuten en rekke saksbehandlingsfeil. En av feilene var at den ansatte opptrådte både som «saksbehandler», «vedtaksmyndighet» og «klageinstans». I januar 2018 bestemte jeg meg for å anmelde den ansatte i Arbeidstilsynet for grovt uaktsom tjenestefeil (Straffeloven § 172). Tjenestefeilen var inhabilitet.

Da Sør-Vest politidistrikt var part i saken, tok jeg kontakt med flere andre politidistrikter for å høre om det lot seg gjøre å anmelde saken i deres distrikt. Det ville være helt feil om mitt eget politidistrikt skulle avgjøre en straffesak som de selv var opphavet til.

Jeg anmeldte den ansatte i Arbeidstilsynet til Agder politidistrikt som kort tid etterpå oversendte saken til Sør-Vest politidistrikt med anmodning om overtakelse, idet det straff bare forhold har skjedd i Sør-Vest politidistrikt.

Kort forklart. Saken ble tilbakeført Agder politidistrikt for å bli henlagt. Jeg påklaget henleggelsen. Førstestatsadvokaten i Rogaland statsadvokatembeter besluttet å ikke ta klagen til følge.

Jeg mente at Agder statsadvokatembeter var den instansen som skulle ha behandlet klagen, og ikke Rogaland statsadvokatembeter. Til Riksadvokaten påpekte jeg at førstestatsadvokaten har for nære relasjoner til politihuset i Stavanger og påtaleledelsen der.

Jeg mener at førstestatsadvokaten i Rogaland statsadvokatembeter ikke foretok en uavhengig vurdering. Førstestatsadvokaten er avhengig av et godt samarbeid med påtaleledelsen i Sør-Vest politidistrikt.

Dersom førstestatsadvokaten hadde omgjort henleggelsesbeslutningen kunne det ha fått følger for det gode samarbeidet. I Riksadvokatens svar skriver Riksadvokaten at etter hans vurdering er det ut ifra uttalelser i fra førstestatsadvokaten klart at førstestatsadvokaten ikke var inhabil til å behandle klagesaken. Det avgjørende etter min mening må være hvordan forholdet fremstår utad, og ikke at førstestatsadvokaten selv anser seg som habil.

I forliksavtalen står det at partene vil legge saken bak seg etter den generelle beklagelsen. Tre måneder etter inngåelsen av forliksavtalen bryter politimesteren avtalen. Jeg mener at jeg igjen blir utsatt for ulovlig gjengjeldelse. Denne gangen i form av forbigåelse ved ansettelser.

Nok en gang viser systemet seg for å være laget for å beskytte hverandre i stedet for å ivareta arbeidstakernes rettssikkerhet. Politiets Fellesforbund er en del av systemet. 

Politidistriktets svar

Sør-Vest politidistrikt ved politimester Hans Vik har blitt forelagt dette innlegget, og har blitt gitt muligheten til samtidig imøtegåelse av påstandene.

Svaret kommer gjennom politidistriktets kommunikasjonsavdeling: «Det er ikke naturlig for Sør-Vest politidistrikt å gå inn på påstandene som fremsettes, men vi mener saken er håndtert i henhold til gjeldende retningslinjer.»

Leder

Løsningen er ikke å svekke UP, men å styrke politidistriktene.

I en vanskelig ressurssituasjon er det naturlig nok fristende for politidistriktene å ta i bruk UP-personell for å få vaktlistene til å gå opp. Men når mannskapssituasjonen allerede er stram, er det lett å nedprioritere trafikkontroller til fordel for oppdukkende oppdrag.

Til toppen