(Bilde: Erik Inderhaug)

«Svartmaling - kriminelle bygger Norge»

Les anmeldelsen av den aktuelle boka til Einar Haakaas.

Einar Haakaas er journalist i Aftenposten, og han er aktuell nå med boken «Svartmaling -kriminelle bygger Norge».

Haakaas er tidligere kjent for boken «Svindel uten grenser- en reise i svart drosjeøkonomi», som han skrev sammen med Kjetil Sæter.

For avsløringene i denne boken fikk de to SKUP-diplom og Schipsted Journalism Award i 2007.

Denne gangen er det uregelmessigheter i bygge bransjen som er tema. At det foregår noe arbeid i gråsonen det er kanskje ikke overraskende for så mange, men det er langt ifra småsaker som blir presentert i boka.

Derimot dokumenterer boka en lang rekke bygge og renovasjonsprosjekter der svart arbeid, unndragelse av avgifter og hvitvasking er satt i system. Avgiftsunndragelser er kanskje ikke det som får hårene til å reise seg hos mange politifolk, men når sakene som dokumenteres handler tilfeller der det for eksempel er unndratt merverdiavgift for 26 millioner kroner, så forstår de fleste at summene som holdes ulovlig holdes utenfor statskassen er betydelige.

Disse beløpene blir i all hovedsak ført ut av landet, og havner i hendene på noen få bakmenn. I følge boka reinvesteres en del av midlene i annen kriminell virksomhet, og flere av aktørene har da også ganske fargerike rulleblad å vise til.

Som undertittelen peker på foregår ulovligheter i stor skala på en rekke profilerte prosjekter. Eksempelvis avdekkes uregelmessigheter under oppussingen av Eidsvollsbygningen, Regjeringskvartalet, politilokaler og en rekke andre offentlige bygg, til tross for at dette tilsynelatende utføres store og velrennomerte entreprenører.

Dette er mulig gjennom utstrakt bruk av underleverandører, som ikke alltid har like rent mel i posen.

Slik sett er det mulig å lese teksten som et innlegg i debatten om privatisering og brutalisering av arbeidslivet.

At arbeidslivskriminalitet er et stort samfunnsproblem på er utvilsomt, og Haakaas belyser dette grundig. Så hva gjør så politiet? Ikke stort, får man inntrykk av.

Med unntak av det bittelille økoteamet i gamle Hedmark politidistrikt og tidligere politiadvokat i Oslo politidistrikt Andreas Meeg-Bentzen er det lite skryt å finne av politiets innsats. Tvert imot får man inntrykk av at politiet helst ser en annen vei, og beskjeftiger seg med noe annet.

Og når man tross alt gjøre noe får man sjelden tatt annet enn en småskurk langt nede i det kriminelle hierarkiet. Interne maktkamper i etaten tar også en del energi, og et forsøk på å organisere seg etter en mer suksessrik svensk modell stanses effektivt av Politidirektoratet. Derimot er skatteetaten aktive, og når de går lurvete selskap i sømmene ender det ofte med store momskrav og prosesser som legger avslutter ulovlig virksomhet. Dessverre er pengene ofte allerede ført ut av landet, og sjansen for at disse skal tilbakeføres og falle statskassen til gode er små.

Min bakgrunn er operativ polititjeneste, og jeg skal innrømme at pulsen ikke gikk i taket da redaktøren kom med en bok som jeg trodde handlet om svart arbeid og momsunndragelser. Etter å ha lest boka er det bare å innrømme at jeg tok feil.

Dette er et interessant felt, og at det er i ferd med å vokse til et alvorlig samfunnsproblem er åpenbart.

Pioneren

Etter 25 år med politiforskning takker professor Liv Finstad for seg. Nå gjør hun opp status for sitt forhold til politiet. Men det er én ting hun angrer på.

Til toppen