Studenter trener med tohåndsvåpen i leir i Stavern tidligere i år. Skytegodkjenninga er nå blitt et arbeidskrav.

Studentene slipper eksamen i skyting

Fra nå av skal ikke studentene lenger opp i eksamen i skyting.

Publisert Sist oppdatert

Eksamen i skyting er historie. Fra nå av er oppskyting for studentene ved Politihøgskolen (PHS) gjort om til et arbeidskrav i faget orden og beredskap.

Det betyr at studentene som startet på PHS i høst, slipper å frykte at vitnemålet ryker hvis de bruker opp forsøkene på en skyteeksamen.

– At det nå er gjort om til et arbeidskrav, gjør at vi kan følge opp studentene bedre og får mer fleksibilitet på gjennomføringa. Med skyting som arbeidskrav slipper vi følge et eksamensløp med begrensninger i antall forsøk. Det blir lettere for instruktører å gå inn, veilede studentene og ha et størst mulig fokus på læring. Under en eksamen er studentene alene og skal prestere, sier Eirik Rosø, leder for Operativ seksjon ved PHS.

Arbeidskravene studentene nå skal ta, består av de vanlige godkjenningsprøvene for ett- og tohåndsvåpen som tas av politifolk flest og som tidligere var eksamen. Studentene må bestå arbeidskravene før de kan gå opp til en mer generell, skriftlig eksamen.

– Det er totalpakka i faget orden og beredskap studentene skal testes i og bestå, ikke først og fremst skytegodkjenningen.

– Ikke på grunn av strykprosenten

Tidligere i år kunne Politiforum fortelle at strykprosenten på pistoleksamen var rundt 25 prosent. Nå forteller PHS at tallene de selv oppga, som var grunnlaget for nyhetssaken, var upresise.

Etter andre forsøk var nemlig strykprosenten nede i overkant av ti prosent. Med fasit i hånd, og etter siste eksamensgjennomføring, står nå kun tre av 2016-kullets 704 studenter igjen uten godkjent oppskyting.

– Så dere fjerner ikke eksamen for å unngå høy strykprosent?

– Nei, på ingen måte. Studentene må fortsatt bestå og skyte like godt som før. Og en høy strykprosent er heller ikke realiteten.

Trener mer enn nabolandene

Studentene ved PHS er ute i leir og trener på skyting to perioder i utdanninga. Under disse periodene måtte man også bestå oppskytinga.

– Hvis noen ikke bestod, måtte vi ta med de som trengte ekstra trening ut og kanskje bruke opp det siste forsøket deres. Nå kan vi heller ta med de som trenger ekstra trening ut, uten at eksamensforsøk brukes opp, sier Rosø, som får støtte av studentlaget i Politiets Fellesforbund:

– Det er positivt for studentenes del at man fortsatt kan få med seg en bachelor til slutt, selv om man skulle stryke på skytinga, sier Elisa Hugvik, leder i PF-studentene.

Politihøgskolen har de siste årene endret på skyteopplæringa. Seinest før 2016, da skytegodkjenningene i politiet ble lagt om til å omfatte mer realistiske øvelser. I tillegg trener studentene mer på våpen enn før. Mer enn nabolandene, skal man tro Rosø på PHS.

– Vi har undersøkt hvor mye studenter trener i nabolandene, og vi trener mest. På PHS har vi gått fra 57,5 timer til 102,5 timer de siste ti årene, fordelt på 67,5 timer på pistol og 35 timer på maskinpistol.

Til sammenligning har Danmark og Sverige, med permanent bevæpning, henholdsvis 89 timer og 86 timer våpentrening. Finland, som også har generell bevæpning, har 70-80 timer med pistoltrening. Maskinpistol får de først ute i spesialenheter, opplyser PHS.

– Det er en del som mener studentene må trene mer?

– Vi har gitt studentene mer trening i våpen. Både på antall timer og ikke minst i forhold til kvalitet, avslutter Rosø.

Eirik Rosø ved Politihøgskolen mener opplæring i våpen har blitt mye bedre med årenes løp.
Powered by Labrador CMS