Pål Lønseth, André Oktay Dahl, Jan Bøhler og Per Sandberg.
Pål Lønseth, André Oktay Dahl, Jan Bøhler og Per Sandberg. (Foto: Politiforum)

Straffefrihet for digital drapsoppfordring

Politiets datasystemer er ikke tilpasset straffeloven som ble endret i 2007. Derfor er det straffefritt å oppfordre til politidrap på nett. Politikerne reagerer.

Høyesterett har fastslått at Eivind Berges oppfordringer til politidrap på hans egen blogg, ikke kan straffes. Årsaken: Politiets datasystem er ikke satt i stand til å håndtere den nye straffeloven Stortinget vedtok i 2007.

Dermed gjelder fremdeles den gamle straffeloven, hvor ytringer på Internett ikke er definert som offentlige.

– Vi kan ikke leve med den rettslige situasjonen som har oppstått etter Høyesteretts avgjørelse i bloggersaken. Vi kommer så snart som mulig nå i høst til å fremme en lovproposisjon for å få en endring i gjeldende straffelov for å få dette straffbart, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet.

– Hvorfor har ikke Regjeringen sørget for å stille midler til rådighet for politiet, slik at datasystemene på et tidligere tidspunkt kunne bygges om til å håndtere ny straffelov?

− Vi har en stor utfordring med IKT-satsingen i politiet. Det har blitt klart for oss de siste to årene at situasjonen er vanskelig, svarer Lønseth.

Han påpeker at politibudsjettet etter 2005 har økt med 56 prosent.

− Fra 2010 har vi allerede brukt 430 millioner kroner på IKT i politiet. Nå står vi foran en investering i milliardklassen for å få et nytt straffesakssystem i politiet. Med slike summer er vi nødt til å kvalitetssikre prosjektet så godt som mulig for å være sikker på at skattebetalernes penger brukes forsvarlig. Dette tar noe tid, og politiet må derfor regne med at nytt straffesakssystem er på plassførst om noen år, sier statssekretæren.

Men han vil ikke vil si noe om når politiet vil kunne ta i bruk det nye straffesakssystemet.

– Vil Regjeringen øremerke midler for å få bukt med de omfattende dataproblemene politiet står overfor?

− Vi vil ikke utelukke at det kommer en særskilt IKT-bevilgning. Men det gjenstår å se hva man politisk lander på. Ingen kan forskuttere at det i 2014 kommer milliardinvestering for politiets IKT. Ordinære budsjettprosesser må styre dette. Men når det er sagt, skal det ikke herske tvil om at vi tar IKT-utfordringene i politiet på alvor. Vi ønsker at IKT i politiet skal være funksjonelt og godt, sier Lønseth.

– Dette er tragisk

Justispolitisk talsmann i André Oktay Dahl i Høyre mener ett ord er dekkende for at Berge ble frikjent: Tragisk.

– Vi har på straffebrudd etter straffebrudd sett eksempler på manglende implementering av straffeloven, som har gjort at vi har måttet tvinge Regjeringen til midlertidige endringer i straffeloven av 1902, sier han.

Tidligere har Regjeringen fremmet en rekke slike særendringer i påvente av implementeringen av straffeloven.

– Regjeringen har gjentatte ganger solgt inn hvor viktig straffeloven var etter at Stortinget vedtok loven. Men likevel har de ikke sørget for at den kan tre i kraft. Når det gjelder hele IKT-satsingen i politi og rettsvesen, og gjennomføringen av dette, svikter Regjeringen fullstendig. Fra Høyres side ber vi nok en gang om at Regjeringen reiser både finansiering og gjennomføring av politiets IKT-utvikling som en egen sak for Stortinget for å få nødvendig fremdrift, sier Oktay Dahl.

Han beklager at Regjeringen gir minimal informasjon om hva som skjer, og hva som ikke skjer.

– IKT-situasjonen i politi og rettsvesen er lite tilfredsstillende, og gir manglende trygghet for innbyggerne.

– Dette er problematisk

Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann Jan Bøhler sier det er problematisk at loven ennå ikke er iverksatt.

– Stortinget har gjort jobben sin, og vedtatt en ny straffelov. I følge Justisdepartementet er det ikke penger det har stått på, men å få frem IKT-løsninger som kunne håndtere lovendringen, sier Bøhler, og fortsetter:

− Det har vært mye uro rundt prosessen, og framdriften har vært for dårlig i IKT-prosjektet hos Politidirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste (PDMT). Det gjorde at tidligere justisminister Knut Storberget i samråd med politidirektøren tok styringsgrep for å få framdrift, sier Bøhler.

Han erkjenner at dette ikke har vært tilstrekkelig, og håper at det kommer en fortsettelse og en utvidelse av årets øremerking på 80 millioner kroner til utvikling av politiets IKT-systemer neste år.

– Alle er enige om at det har gått for tregt. Justisdepartementet og Politidirektoratet må sørge for nok fremdrift, og følge tett opp, slik at de lykkes med å finne løsninger. Uttalelsene til bloggeren i Bergen er åpenbart i strid med rettsfølelsen ute i samfunnet. Vi kan ikke ha det slik at det er saker som åpenbart skulle vært pådømt, uten at lovverket fanger det opp på grunn av tekniske forhold som er løsbare. Nå haster det med å få tatt i bruk den nye straffeloven, sier Bøhler.

– Dette er bekymringsfullt

Justiskomiteens leder Per Sandberg (Frp) sier dette er en problemstilling som har dukket opp flere ganger siden 2008.

– Vi har tidligere tvunget gjennom lovendringer mot seksuelle overgrep og vold mot barn på grunn av Regjeringens sendrektighet. Det som er så håpløst er at Regjeringen har styrt i sju år. Politi og rettsvesenets problemer med IKT har vært kjent i 12-14 år. Det er merkelig at vi ikke får på plass nødvendig teknologi. Det som nå er i ferd med å skje er sterkt bekymringsfullt. Regjeringen ser ikke ut til å klare å implementere ny straffelov før i 2015 eller 2016, og kostnadene ved å skyve dette foran seg, blir bare høyere og høyere. Det handler om politisk vilje, sier han.

Politimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt, hvor den anmeldte bloggeren kommer fra, sier det ideelt sett bør bevilges mer penger til IKT i politiet.

– Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det tas en gjennomgang av dagens straffelov for raskest mulig å få implementert de bestemmelsene som åpenbart bør endres etter det som ble avdekket i ekstrembloggersaken, understreker han.

Til toppen