Språkproblemer på vakta

En fin sommerdag ble jeg satt til å passe politivakta. Inn kom det en eldre mann, som jeg etter kort tid forsto var en tysk turist. På bakgrunn av min kunnskap i enkel skoletysk, forsto jeg at han hadde vært innblandet i et mindre trafikkuhell i en av sommerbyens gater, og at han nå ønsket hjelp til utfylling av et skademeldingsskjema.

Av egen erfaring som uheldig bilfører med utenlandsk motpart, visste jeg at det fantes et skjema som het «Europeisk skademelding» , og at punktene i skademeldingen var lik i alle land, og derfor kunne følges slavisk og samtidig ha samme mening i Tyskland.

Jeg grep derfor fatt i et eksemplar som lå på vakta og begynte utspørring på bakgrunn av ledeteksten.

Allerede «i første sving» merket jeg at samtalen kunne bli litt tung å bringe i havn, i det det første jeg spurte om var: «Bist du Der Führer?»

Den tilårskomne tyskeren antok en lett lilla ansiktsfarge, hvoretter han svarte sint: «Dette er ting vi tyskere har forsøkt å glemme i mange år og ikke trenger å bli minnet om!»

Jeg skjønte umiddelbart at jeg hadde truffet et ømt punkt, og resten av utfyllingen gikk litt tregere fordi jeg måtte veie mine ord på gullvekt. Etter første fadese unngikk jeg bevisst spørsmålet om å få se hans «Führerschein», og nøyde meg med å spørre om han hadde «sein kart mitgenommen?» (hva nå det betyr).

Skjemaet ble etter dette fylt ut bit for bit, og han forlot vakta etter en stund med forrettet sak, uten at det ble begått større feil.

I dette inngår også at jeg bevisst unngikk å fortelle at han ved hjemkomst Tyskland kunne referere til skjemaet i Norge, som jeg var redd hadde benevnelsen «SS»et eller annet.

Jeg utfordrer herved Kjell Ivar Vestå ved Lurøy- og Træna lensmannskontor til å bidra med sin historie.