Slår arbeidsgiver på forhandlingskompetanse

- Resultatet av kunnskapsforskjellen er blant annet atforhandlinger som kunne vært unnagjort på to-tre dager, tar mer enn enarbeidsuke, ifølge Nilsen.
Selv har han drevet med organisasjonsarbeid i til sammen 17år. Kursing gjennom det gamle Norsk politiforbund, høyskoleutdannelse iorganisasjon og ledelse, og et to-årig løp om blant annetforhandlingskompetanse gjennom Handelshøyskolens Solstrand-kurs, alt iforbundsregi, gjør at han kan karakteriseres som en tungvekter innenfagforeningsarbeid.
- Sammenlignet med PF sine tillitsvalgte, så har nokarbeidsgiver et etterslep når det gjelder kunnskap om forhandlinger. Og det erikke selvskryt, sier han med overbevisning.

Gjorde jobben

Med det tenker politiførstebetjenten, som også arbeider somvaktleder ved Harstad politistasjon, særlig på kunnskap rundt avtaleverk ogreglementer som drøftinger er en del av.
- Arbeidsgiver har nok et ønske og en vilje til å skaffe segden manglende kompetansen, men per i dag er den for mye fraværende.
Nilsen viser til at ledelsen i distriktet ofte må trekke segtilbake for å vurdere utspill som legges frem. Motpartens manglende kunnskaperfører dermed til at det ikke blir snakk om løpende dialog over bordet. Medresultat at samtaler tar uforholdsmessig lang tid når arbeidsgiver til stadighetmå forlate for å vurdere utspill.
- Det blir ikke reelle forhandlinger av slikt. I fjor måttevi i tillegg søke etter svar som Politidirektoratet ikke hjalp vårforhandlingsmotpart med! Selv om arbeidsgiver er den som sitter påopplysningsplikten.
Han er av den oppfatning at dersom POD ogtillitsvalgtapparatet hadde hatt felles opplæring innenfor en del sentraleemner, og dermed hatt samme tilnærming og forståelse til avtaleverket, villeforhandlinger på alle nivå gått lettere.

Frustrasjoner

Det Nilsen savner som kan gjøre hverdagen somhovedtillitsvalgt lettere, er en personalmedarbeider i politimesterens stab medspisskompetanse innenfor personellbehandling. Helst en som i tillegg har fullkontroll på hvordan drøftinger og forhandlinger foregår.
- Arbeidsgiver vet at vi er godt skolerte, med solidkompetanse på alle tillitsvalgtnivå. Hvorfor kan ikke politidistriktet stillemed det samme?
Hovedkjernen av frustrasjoner kommer som en følge av detNilsen opplever som manglende reelle drøftinger på saksområderpolititjenestemennene og -kvinnene han representerer er opptatt av.
- Vi opplever det slik at motparten lytter, og så beslutter.Jeg føler at Hovedavtalens sentrale bestemmelser neglisjeres. Hadde avtalensparagraf nummer en blitt fulgt, ville vi hatt et helt annet forhandlingsklima.

Makt og avmakt

Selv savner han den gode samtalen mellom tillitsvalgte ogarbeidsgiver hvor man finner frem til felles løsninger.
- Den kunnskapen og skoleringen vi får gjennom forbundet girmeg helt klart en følelse av makt, men også avmakt.
Avmakt sett i forhold til det som oppleves som atHovedavtalen ikke tas seriøst nok.
- Det mener jeg er hovedproblemet vårt.
- Oppi alt dette har vi støtten vi får fra forbundskontoret,med deres særdeles erfarne og dyktige forbundssekretærer. Her får vi svar oghjelp. Døgnet rundt og uten tap av tid. Der har POD noe å lære når det gjelderstøtte til sine forhandlingsledere i det ganske land. Det er klart at ledelseni vårt distrikt kan bli frustrert når de ikke får den hjelpen de trenger.