Sjanseløse mot gjengangerne

Politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen fra Vestfold har vært med i prosjektet «Grenseløs» siden oppstarten i 2007, og opplever at fengselsstraffene for ulovlig innreise til Norge ikke har den nødvendige effekten på utenlandske kriminelle.

Grenseløs:

• Startet som et prøveprosjekt i Vestfold politidistrikt i 2007.
• Ble i 2009 utvidet til å omfatte politidistriktene Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Asker og Bærum.
• Innebærer at det er nedsatt en permanent styrke med etterforskere og jurister (20 personer), som er underlagt en felles leder.
• Arbeider utelukkende mot mobile vinningskriminelle, altså personer uten fast tilhold i Norge, og med kriminalitet som profesjon.
• Mellom oktober 2009 og 1. januar 2012 har gruppen pågrepet 473 personer og varetektsfengslet 301 personer.
• Varetektsfengslede sitter i varetekt fram til pådømmelse og effektuering av utvisningsvedtak. Prosjektet kan vise til en betydelig reduksjon av vinningskriminalitet etter 2009.

Selv om lovverket åpner for domfellelse på inntil to års fengsel ved flere overtredelser av innreiseforbudet, er det i dag rettspraksis at overtredelse av innreiseforbudet til Norge straffes med 45 dagers fengsel for første gangs overtredelse, 60 dager for andre gangs overtredelse og 120 dager for tredje gangs overtredelse.

– Min oppfatning er at dette er som å helle vann på gåsa. Det er ikke avskrekkende overhodet, sier Abrahamsen til Politiforum.

Drapsmenn og ranere

Som sjef for Grenseløs-prosjektet, kjenner han til mange tilfeller hvor utenlandske, mobile vinningskriminelle blir domfelt, utvist – og returnerer til Norge gang på gang.

– Det er mange årsaker til at Norge virker forlokkende på disse. Tradisjonelt lave straffer for vinningskriminalitet er en av dem, men vi ser at vi der har klart å få til en skjerping, sier Abrahamsen.

Han viser til en dom i Høyesterett hvor en gjeng rumenske eldreranere i februar ble dømt til åtte års fengsel.

Problemet, mener politiinspektøren, er at straffenivået for ulovlig innreise ikke henger med.

Resultatet er at politiet i Grenseløs jevnlig opplever at tidligere domfelte personer returnerer ulovlig til Norge, fordi konsekvensene av å bli tatt for ulovlig innreise ikke er avskrekkende.

Mange av disse personene er dessuten domfelt for alvorlige forbrytelser i hjemlandet, som drap, ran eller voldtekt.

I praksis går de fritt rundt her i landet.

– Dette er en risiko Norge ikke kan ta, understreker politiinspektøren.

Mannen forsvant

En polsk statsborger – som i hjemlandet er en domfelt voldsmann – ble for eksempel pågrepet og dømt for grove tyverier fra biler i 2008.

Under rettssaken drapstruet han også aktor. Etter at han hadde sonet dommen, ble han i 2009 utvist fra Norge.

I mai 2010 dømmes han igjen, denne gangen for ulovlig innreise, og utvises.

I oktober samme år, får han sin andre dom for ulovlig innreise. Og i april 2011 mottar han sin tredje dom for ulovlig innreise, samt trusler og falsk forklaring.

Det hjalp åpenbart ikke, for 30. januar i år ble polakken igjen observert i Norge – men denne gangen klarte han å stikke av fra politiet.

– Siden har vi ikke sett ham, sier Abrahamsen.

– Og polakken er en av mange. Vi tar en god del, men tenk på alle de vi ikke fanger opp. Min påstand er at det er veldig mange.

Straffen ignoreres

Politiinspektøren mener det ikke er tvil om at straffen for å bryte innreiseforbudet er lite avskrekkende.

– 45 og 60 dagers fengsel er latterlig lavt, for å si det rett ut. Domfelte krimnelle ignorerer dette, og fortsetter med kriminell virksomhet. Vi må ha et lovverk som er avskrekkende, sier han.

Straffen for tredje gangs brudd bør være «nådeløs», mener Abrahamsen.

– Derfor vil jeg foreslå minstestraff på to års fengsel for tredje gangs forseelse. Når tøffe kriminelle får fengselsstraffer på flere år, så rammer det beinhardt. Da blir det virkelig avskrekkende.

Med en fengselsstraff på to år, muliggjøres soningsoverføring for de domfelte.

– Det er ikke til å stikke under en stol at nivået på arbeidsledighetstrygd i enkelte land nesten er på nivå med dagpenger i norske fengsler. Det sier noe om hvor lite avskrekkende dagens praksis er. Derfor må det hardere lut til, sier politiinspektøren.

Abrahamsen viser til at tidligere justisminister Knut Storberget ivret sterkt for soningsoverføring.

– Han hadde virkelig forstått poenget. En straffeskjerpelse her, må ses i sammenheng med soningsoverføringsreglene for å få virkelig effekt.

Tibalke etter ti dager

Oslo politidistrikt er ikke en del av Grenseløs-prosjektet, men i landets største politidistrikt er problemstillingen likevel velkjent.

– Dette er noe vi også føler på. Det er helt åpenbart at vi også har erfaring med at domfelte og utviste kommer raskt tilbake, og involverer seg i ny kriminalitet. Det er heller ingen tvil om at den straffen de risikerer per i dag, er lite avskrekkende. Den er lav, sier politiadvokat Morten Reppen.

Han jobber ved etterretnings- og vinningsavsnittet på Majorstua politistasjon.

Lederen ved avsnittet, politioverbetjent Geir Ellefsen, sier det for Oslos del spesielt dreier seg om rumenske statsborgere.

– Vi hadde senest et tilfelle hvor en rumener ble uttransportert til Romania i januar i år. Ti dager etterpå stoppet vi en rumensk bil i Oslo, i forbindelse med en annen sak. I bilen satt den samme personen som ble uttransportert ti dager tidligere. Dette er det siste eksempelet, og det er overhodet ikke spesielt, understreker Ellefsen.

Tror på forslaget

Ved etterretnings- og vinningsavsnittet på Majorstua, oppleves det svært frustrerende at situasjonen er som den er. Ofte ligger det lang etterforskning og mye ressurser bak en dom og en uttransportering.

– Det er svært frustrerende å se at de vi nettopp har fått utvist på bakgrunn av straffereaksjon, etter meget kort tid er tilbake i Oslo by, vanker i samme miljø, og begår tilsvarende kriminalitet. Du føler du går i en sandbanke. Du tar ett skritt opp, men sklir litt ned også, sier politiadvokat Reppen.

Både han og Ellefsen er kjent med utspillet fra Abrahamsen, og mener det vil være interessant å se hvilken effekt det vil kunne få på statistikken med den foreslåtte minstestraffen på to år.

– Jeg tror definitivt det ville hjelpe i den form at det ville vært klart avskrekkende på en annen måte enn i dag. Sånn som det er i dag, så sier det seg selv at det ikke er avskrekkende i det hele tatt. Ingen av de rumenerne som kommer tilbake til landet, frykter noen måneder i fengsel i Norge, sier Ellefsen.

Han synes forslaget fra Abrahamsen høres både berettiget og meget fornuftig ut.

– Oppleves frustrerende

Politioverbetjent Bjørn Inge Austnes jobber som etterforsker i Grenseløs. Han er oppgitt over at arbeidet han og hans kolleger gjør i noen straffesaker, nærmest er forgjeves.

– Vi legger mye ressurser i straffesaker for å få dømt og utvist folk, og forsøker å lage en så god sak som mulig. Da oppleves det rimelig frustrerende når de som blir utvist, omtrent bare kan snu i døra og komme tilbake, sier etterforskeren.

Politioverbetjenten har blant annet arbeidet med saker hvor den polske statsborgeren Politiforum omtaler, var involvert.

– Blir han pågrepet og dømt for ulovlig innreise, er han så vidt innom for å få mat og sove litt, så er han ute igjen. Det virker litt håpløst. Hvis bare risikoviljen og motivasjonen er høy nok, så spiller det ingen rolle for sånne som ham. Riset bak speilet er rett og slett ikke stort nok.

Falsk identifikasjon

Med nedbygging av grensekontrollen i forbindelse med Norges inntreden i Schengen, er det nå mer eller mindre fritt fram for de som vil inn i landet.

Det er kun tilfeldige kontroller som kan stoppe kriminelle gjengangere fra å komme tilbake til Norge. Men de som stoppes har ofte et ess i ermet.

– Muligheten for dem å skaffe falsk identifikasjon, er kjempestor, sier politioverbetjenten.

Noen ganger er de falske identifikasjonsbevisene i realiteten «ekte», men med feil navn. Slike ID-kort kan kjøpes for noen hundre Euro i Øst-Europa.

De er svært gode forfalskninger, og vanskelige å avsløre.

– Derfor anbefaler vi patruljer ute om å være skeptiske til ID generelt, og oppfordrer dem til å ta mistenkelige personer med tilbake til stasjonen ved mistanke om falsk identitet.

Fingeravtrykk er ofte den eneste muligheten til å finne ut om vedkommende har vært straffet i Norge tidligere.

– Vi har tilfeller hvor folk nekter å medvirke til å avgi fingeravtrykk, og vi må få en beslutning for å gjennomføre det med makt. Da finner vi tilfeller hvor vedkommende er en annen enn den han utgir seg for, sier Austnes.

Tolk er viktig

Politioverbetjenten er helt enig med sin sjef Kjell Johan Abrahamsen, om at straffenivået ikke oppleves avskrekkende for mobile vinningskriminelle.

– Når de får 45, 60 eller 120 dager i fengsel, så er det på en måte en yrkesrisiko de tar. De velger å være kriminelle, og påregner at de blir pågrepet av politiet. Korte straffer er på en måte med i regnestykket, forklarer han, og fortsetter:

– Reaksjonen står ikke i stil med alvorligheten med å faktisk bli utvist. Det er ikke mye ris bak speilet, spesielt ikke hvis potensialet til fortjeneste er stort.

Politioverbetjenten sier de møtes av skuespill når gjengangerne blir tatt etter å ha blitt utvist fra landet. I det lengste tviholder de på sin falske identitet, selv om de vet at sjansen for å bli avslørt er stor.

– Når de blir avslørt, blir noen veldig opprørte, mens andre bare trekker på skuldrene. Et reelt problem er at veldig mange hevder at de ikke forstår at de ble utvist fra landet. Ikke alle er like gode i engelsk, og når de blir forkynt utvisningsvedtaket uten tolk, så er det rom for at de kan komme tilbake og si at de ikke skjønte det, sier Grenseløs-etterforskeren.

Han anbefaler derfor sterkt at tolk alltid brukes ved forkynnelse av utvisningsvedtak, og at dette dokumenteres.

Politimestere i ryggen

Politiinspektør Abrahamsens forslag om minstestraff på to års fengsel for tredje gangs brudd på innreiseforbudet, har han selv tatt opp med politiledelsen i de fire Grenseløs-distriktene Vestfold, Telemark, Søndre Buskerud, og Asker og Bærum.

Og de fire politimesterne stiller seg bak initiativet om å få til en lovskjerpelse.

– Det er første gang vi har tatt tak i dette, men jeg mener dette bør være ganske enkelt. Dette handler om notorisk kriminelle som gang på gang ignorerer utvisninger fra Norge. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette burde det være fullt mulig å gjøre noe med. Inntil dette er på plass, er politiets innsats mot den alvorlige, grenseoverskridende kriminaliteten halvgjort, sier Abrahamsen.