- Sentralisering svekker sikkerheten

I januar 2007 gikk politiet i Danmark igjennom en reform, som førte til en kraftig reduksjon av antall politidistrikter.

– Vi gikk fra 54 til 12 politidistrikter. Det var en stor omveltning for politiet, og erfaringene i ettertid har vist at sentraliseringen har gitt store utfordringer. Ikke bare for politiet, men også for befolkningen, sier leder for det danske politiforbundet, Claus Oxfeldt.

Nylig ble den norske politianalysen lagt frem, og også der foreslås det en drastisk sentralisering. Arbeidsgruppen bak politianalysen mener politiet vil kunne gjennomføre sitt arbeid mer effektivt om antall politidistrikter blir redusert fra 27 til seks. Målet er at dette skal gjøre politiet bedre i stand til å prioritere sine kjerneoppgaver. Politianalysen anbefaler også at antallet små tjenestesteder skal reduseres fra 354 til 210.

Dårligere beredskap

Politiforbundets leder i Danmark er svært skeptisk til de endringene som legges fram i politianalysen, og viser til erfaringene fra hans hjemland.

– Politidistriktene i Danmark er altfor store. Politiet erfarer at nærværet til både kolleger og ikke minst befolkningen er blitt langt dårligere enn før. Tidligere kjente politifolkene hverandre og hadde en teamfølelse, noe som er svært viktig for å gjøre en god jobb, sier Oxfeldt.

I Danmark er de geografiske avstandene langt kortere enn i Norge. Oxfeldt mener derfor at et godt utbredt lokalpoliti er nødvendig for å opprettholde en god beredskap.

– Det er ikke til å unngå å tenke på det forferdelige som skjedde 22. juli 2011. Om det skjer en ny stor sak, er det enormt viktig å ha politi alle steder i landet. Det skal ikke ta mange timer å komme seg til gjerningsstedet. Jeg bruker å sammenlikne med brannstasjoner. Det er ikke noe særlig om brannbilen kommer en-to timer etter at brannen har startet, sier Oxfeldt.

Mer byråkrati

Den danske avisen Berlingske Tidende fikk Cavlingprisen for sitt gravearbeid om politiets arbeid etter at reformen ble innført i 2007. «Forbrytelsen» beskrev minst 75 saker hvor leserne opplevde at politiet sviktet. En senere analyse fra Rikspolitiet i Danmark omtalte 298 saker, hvor politiet ikke reagerte som forventet på befolkningens henvendelser.

– Avisen dokumenterte at politiet ikke klarte å gjøre de oppgavene de har plikt til å gjøre. Folk opplevde at de ringte politiet gang på gang uten å få hjelp. Hele telefonsystemet hos politiet sviktet, forteller fagforeningslederen.

Den dårlige starten på reformen førte til at politiet fikk flere kontoransatte til å ta telefonen når folk ringer. Denne utviklingen har bare fortsatt.

– Den danske politireformen har ført til at det brukes mer penger på administrasjon. Store ressurser går til den øverste ledelsen og mindre til det operative arbeidet. En av årsakene er også at det fra politisk nivå kreves at alt telles og dokumenteres. Alle innbrudd, siktelser, varetektsfengslinger, og så videre, skal dokumenteres. Dette tar tid. Problemet er at det er vanskelig å måle for eksempel en del av det forebyggende arbeidet, noe som fører til at dette arbeidet nedprioriteres, sier Oxfeldt.

I den norske politianalysen, som er ute på høring fram til oktober, foreslås det at politiet skal redusere antallet sivile oppgaver. I dag utfører de lokale tjenestestedene svært mange slike oppgaver, som for eksempel naturskadeskjønn, godkjenning av brukthandler og passutstedelse. Oxfeldt er svært skeptisk til at folk ikke lenger føler at de kjenner politiet, på grunn av sentralisering og effektivisering.

– Det er svært viktig for politiet at folk vet hvem de er. Da vil de lettere si ifra om det er noe som skjer og ikke minst være villig til å hjelpe politiet for å få løst saker. Vi har veldig stor nytte av befolkningens hjelp for å kunne oppklare forbrytelser, sier 50-åringen, som nylig ble valgt som leder for politiforbundet i Danmark.

Presset økonomi

Skepsisen var svært stor hos det danske politiet før politireformen ble satt ut i livet i januar 2007. Også i Norge er Politiets Fellesforbund (PF) kritisk til politianalysen. Leder Sigve Bolstad har tidligere uttalt at politiet vil være gode på kjerneoppgavene, men at de ikke ønsker et politi som bare rykker ut til drap og alvorlige hendelser.

Politiet må også ha tid til å lytte til innbyggerne, ikke minst for å bygge tillit, mener han. I Danmark er denne tilliten sterkt svekket. For økonomien styrer politiarbeidet i lang større grad enn før reformen trådde i kraft, sier Oxfeldt.

– Tidligere fikk politiet i Danmark penger fra sentralt hold. Da slapp vi å tenke på om vi hadde råd til å rykke ut på en aksjon for eksempel til Christiania. Politireformen innførte en desentralisert økonomi. Målet var at hvert enkelt politidistrikt skulle være selvbærende. Dette fører til at vi til enhver tid må tenke på om denne aksjonen er verdt pengene. Har vi råd til denne etterforskningen? Det kreves også mer personell til å styre økonomien, og arbeid på tvers av politidistriktene er blitt mer krevende, sier Oxfeldt.

Politiet opplever at servicen overfor befolkningen er blitt dårligere og at de har fått alt for mange oppgaver. Flere områder, selv i lille Danmark, er uten politi.

– For store politidistrikter er en sikkerhetsrisiko. Jeg vil advare Norge mot å gjennomføre en slik sentralisering som vi har gjort. Det er langt større avstander i Norge, noe som gjør at reaksjonstiden blir noe annerledes enn i Danmark. Dette forslaget er tankevekkende, spesielt med tanke på det som skjedde 22. juli 2011. For å ha en god beredskap, er det helt nødvendig å ha politi alle steder i landet, avslutter Oxfeldt.