Selvstendige politimestere?

Det er merkelig å se hvordan en sentral enighet om politiets arbeidstids­bestemmelser kan snus til så mye frustrasjon på alle nivåer i politiet.

Justisminister og regjering grov djupt i lommeboken for å få en politisk løsning. ATB-avtalen ble underskrevet av arbeidsgiver ved FAD og hovedsammenslutningene. Avtalen innebærer blant annet endringer i arbeidstiden ved at det var enighet om å jobbe én time mer pr. uke. Alle var innstilt på å legge godviljen til for å få opp politiproduksjonen etter den langvarige politikonflikten. Men i stedet for å følge ordinær prosedyre med å gi politidistriktene rammer å forholde seg til, ga Politidirektoratet direkte instrukser på svært så detaljert nivå til landets politimestere om hvordan de ikke bare skal forstå avtalen, men også om hvordan de skal løse lokale utfordringer.

Det har medført at det har gått med uhorvelig mye energi til interne diskusjoner, masse ørkesløse møter og utallige telefoner fra politidistriktene til Politidirektoratet og ikke minst telefonmøter med politidirektøren og politimestrene. Mye energi som burde vært brukt til politiets primæroppgave, å forhindre kriminalitet.
I stedet for å overlate til politimestrene hvordan finne best mulig løsning innenfor avtalen, beskrev POD gjennom en ensidig fortolkning i detalj hvem som skulle omfattes av ny avtale. Helt uten rom for lokale fortolkninger.

Flere politimestere har heldigvis tatt et selv­stendig ansvar, og forholdt seg til ordinære fullmakter som arbeidsgiver i stedet for detalj­reguleringen foretatt av personalseksjonen i POD. Og det er signaler om at flere er på vei. Uten at politidirektøren kan gjøre noe med det.
Det er til å undres over at landets selvstendige politimestere finner seg i slike diktat som går langt i å frata de både makt og myndighet. Jeg skal gi politimestrene en utfordring. Neste gang bruker de talerstolen på politisjefsmøte til å fortelle at de er uenige med politidirektøren. Ikke gjør det bare i korridorene og bak lukkede dører.

PF-landsmøte i november

Mange kommer til å følge spent med på hva delegatene til PF-landsmøtet vedtar. I fjor bestemte landsmøtet at PF skulle være villig til å ofre tilliten for å nå frem i lønns­kampen. En kan trygt si at PF-leder Arne Johannessen og forbundsstyret har fulgt marsjordren. Nå er det brukt av tillitskapitalen. For å unngå en tillitskrise, må denne kapitalen bygges opp igjen. Samtidig har Arne Johannessen signalisert at PF på ingen måte er ferdig med lønnskampen.

Landsmøtet har ikke råd til å bruke mer av tillitskapitalen, samtidig som PF-medlemmer ikke vil finne seg i at lønnskampen avblåses. Det blir spennende å se hvilken strategi landsmøtet vil velge. Fra denne spalte ønsker jeg lykke til med ønske om et godt møte. Politiforums gave til landsmøtet er en fornyet design. Noe er beholdt noe er endret. Hensikten har vært å modernisere, og gjøre innholdet i bladet mer tilgjengelig ved å forsøke å fange din interesse. God lesing.

Til toppen