Forsvarssjef general Harald Sunde og UEH-leder Tom Henriksen på Sjursøya.

Samarbeid på Sjursøya

Det har vært et terroranslag på Sjursøya i Oslo. Politiet setter inn styrker fra UEH. Så skal politiet overdra objektet til Forsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Det er stille og tilsynelatende full kontroll hos UEH-styrkens kommandosentral når Politiforum kommer inn. På bordet ligger flere kart og detaljplaner over området, og samband for kontakt med folkene ute.

Dette er administrasjonen under oppdraget, med objektsleder Brian Skotnes i spissen.

– Vi har full kontroll. Mannskapet er strategisk plassert rundt om på området og vi har besatt objektet. Nå venter vi bare på Forsvaret, sier han.

Dette har skjedd til nå:

Klokken 07.04 fikk Skotnes en SMS med beskjed om at det har oppstått en situasjon på Sjursøya som krever UEH-mannskaper. Samtidig får resten av styrken beskjed om å møte på politihuset innen klokken er åtte.

– Jeg som objektsleder fikk vite hvilken situasjon det var snakk om, men ikke resten av mannskapene, forteller Skotnes.

Besatt og klarert

Han tok umiddelbart fram sin objektplan som leder av gruppen, og begynte å fordele mannskaper på ulike oppgaver.

56 minutter etter at SMS-en hadde gått ut, sto mannskapet klar på Grønland. Der fikk de først en kort briefing om situasjonen av sjefen for UEH-enheten, før Skotnes gav ordre. Mannskapet dro deretter ut, og klokken 10.00 var alle posisjoner på Sjursøya besatt.

– Vi har to poster i bil som patruljerer på området og tre mann som passer på inngangene og holder oversikt over passerende kjøretøyer. I tillegg er det to skarpskytterposter og flere mannskaper plassert på strategiske plasser, der det er kritisk hvis angriperne kommer til, sier Skotnes.

Mens han forteller kommer det en melding på sambandet. Det er en tankbåt på vei inn.

– Vi har to mann i båt som opererer sammen med havnepatruljen. De tar seg av trafikk på vannet.

Klart for Heimevernet

Og da har politiet har i grunn gjort sin jobb i denne øvelsen. Når Heimevernet kommer, blir mannskapet på post til HV-styrken har nok folk. Så vil de løse av en og en post til objektet er overtatt av Forsvaret.

Politiet blir igjen med en liaison, politimesterens representant på objektet. Det er fremdeles politimesteren som har ansvaret, og Forsvaret som bistår med håndhevelsen. Deretter er øvelsen over for resten av politiet.

– Det er det som er vår oppgave i denne øvelsen, sier politioverbetjent og sjef for UEH-enheten, Tom Henriksen.

– Politiet skal besette, klarere og sørge for vakthold og sikring av objektet. Så ber vi om bistand fra Forsvaret til videre vakthold og sikring.

– Hvorfor trenger dere hjelp fra Forsvaret?

– Vi er for få. Forsvaret har flere mannskaper enn oss, og det er derfor vi ber om bistand til vakthold og sikring.

Men Heimevernet lar vente på seg.

– De burde ha tatt kontakt nå, sier Skotnes.

Det kommer en melding på sambandet. Det gis en kort ordre.

– Det var en gummibåt på vei inn. Mannskapet på vannet har dratt ut og vil avskjære den veldig raskt.

– Så kommer enda en beskjed, og nå er det Forsvaret.

– Heimevernet er på vei!

Bare noen minutter senere kommer det masse grønnkledde inn på området. Skotnes og resten av kontoret går ut og hilser på sjefen for Heimevernet, og orienterer om situasjonen. Han gir ordre til sine mannskaper, og postene blir overdratt.

En god øvelse

UEH-sjef Tom Henriksen er fornøyd med øvelsen.

– Jeg synes øvelsen er god. Det er viktig at vi samarbeider, for våre ressurser blir fort uttømt i en reell situasjon, og da vil vi trenge bistand til beredskap og sikring. Derfor er det viktig at vi trener på dette på et høyt nivå.

– Er grensene for hva politiet og Forsvaret skal gjøre klare?

– På papiret, ja. Det er rimelig klart at så lenge det er politiet som ber om bistand så er det også vi som setter grenser for hva forsvaret kan og ikke kan, men hensyn til for eksempel våpenbruk og andre ting, svarer Henriksen.

– Kan forsvaret bidra i en oppstått situasjon med «pågående dødelig vold»?

– Nei. I fredstid så er dette vår jobb, ikke Forsvarets.

– Kan du beskrive en situasjon der du ser for deg at det er relevant å trekke veksler fra forsvaret?

Det er når det oppstår en situasjon sånn som nå, hvor vi får reelle trusler hvor etterretningsopplysninger tilsier at vi har terrorister som vil ødelegge infrastruktur eller andre ting. Da starter vi, og så ber vi om hjelp fra Forsvaret hvis vårt ressursbehov krever det.

– Hvem mener du er best egnet til å håndtere «Pågående dødelig vold»?

– Politiet. Vi trener på dette. En slik situasjon er svært tidskritisk.

– Er du fornøyd med øvelsen?

– Jeg er fornøyd. Forsvaret har gått grundig inn, og det har vært godt samarbeid på stabsplan. Men jeg er misfornøyd med at jeg ikke kunne få ut flere egne mannskaper. Men slik er dessverre mannskapssituasjonen i Oslo politidistrikt, sier Henriksen.

Støtter politiet

Oberst Stein Erik Lauglo er områdesjef i HV-08, og var øvingsleder for «Øvelse Hovedstad». Han sier at hans soldater i HV-02 kan gjøre alt som er knyttet til vakthold og sikring, men at bistand til politiet ved «pågående dødelig vold» når minuttene teller, er utenfor deres kapasitet.

– Vi driver med vakthold og sikring, ikke kontraterror. «Øvelse Hovedstad» var en øvelse på å svare opp en henvendelse fra politiet med anmodning om bistand i en situasjon hvor politiets egne ressurser ikke var tilstrekkelige, sier Lauglo.

Overfor Politiforum er han tydelig på at grensen for hva som er Forsvarets ansvar og hva som er politiets ansvar under en terrorhandling, er godt avklart mellom politiet og Forsvaret.

– Det er politiet som eier ansvaret for å håndtere terroren. HVs oppdrag er å støtte politiet innen vakthold og sikring i en gitt situasjon. På det området er vi en viktig kapasitet for både politi og samfunnet, sier Lauglo.

Han fremhever at HV er gode på objektsikring, og er fornøyd med at HV har fått bedre øvingsressurser etter en ressursmessig bunn i 2009. Signalene om flere ressurser til øving er lyse også i tiden som kommer.

– For noen år siden var det en oppfatning fra politiets side om at vi drev med terrorbekjempelse. Det virket som om politiet oppfattet at vi forsøkte å ta til oss oppgaver inne på politiets ansvarsområde. Politiforums artikkel «Kampen om terror» i 2004 var med på å starte en diskusjon, sier Lauglo.

Han tror bildene av den nå nedlagte spesialavdelingen HV-016, hvor de trente på inntrengning og pågripelser, kan ha vært med på å skape dette inntrykket.

– Det var en ressursdiskusjon på den tiden, og politiet var redd for at Forsvaret skulle få ressurser på bekostning av politiet. Enkelte politiledere sa i Politiforum ting som tydeliggjorde det var viktig å få ansvarsområdene avklart. Det har de blitt nå, sier obersten.

Stjeler reaksjonstid

Lauglo har flere tusen mann til disposisjon. Kravet som stilles til HV-02 er at han skal kunne stille et betydelig antall av disse innen rimelig tid. Han ønsker ikke å offentliggjøre dette kravet. Men han er sikker på at han i hovedstaden kan stille mellom 50 og 100 mann i løpet av 12 timer, betydelig under kravet. Det har imidlertid vist seg at det er en større utfordring å få politiets bistandsanmodning effektuert så raskt som behovet i virkeligheten vil være.

Hvis politimesteren ber om bistand fra Forsvaret, har politiets egen påtalejurist vurdert saken etter at operative mannskaper melder behovet. Deretter må Politidirektoratet vurdere anmodningen, før den sendes til Justisdepartementet for ny vurdering.

Hvis Justisdepartementet bestemmer seg for å etterkomme politiets anmodning, skal Forsvarsdepartementet vurdere anmodningen, før en eventuell ordre om bistand når Lauglo og HV-02.

– Det er klart at politimesteren og jeg gjør mye i forkant etter at anmodningen er sendt, og før vi får endelig svar. Vi kan være proaktive, og jeg kan varsle og innkalle mannskapet, slik at de står klare til å aksjonere når klarsignalet kommer. Men erfaringen er at det er for mange ledd som må vurdere politiets behov for bistand fra Forsvaret. Jeg tenker at hvis en politimester først anmoder om slik bistand, er tidsbruken helt vesentlig. Tiden det tar å behandle politiets behov for hjelp i en krisesituasjon må betydelig ned, sier Lauglo.

Han har sett ordlyden i lovforslaget til ny bistandsinstruks, og mener at forslaget ikke legger til rette for en rask nok respons. Men Lauglo mener samarbeidet med politisjefene er ryddig, og han opplever møtene med politiet som positive på operativt nivå.

– Vi kan ikke legge skjul på at det er i Oslo vårt viktigste samarbeid med politiet foregår. Samarbeidet har kommet langt, og jeg vil gjerne framheve Oslo politidistrikts vilje til å følge opp det vi selv har fått pålegg om å gjennomføre, sier obersten.

Objektsikring under en samøvelse mellom Forsvaret og politiet.
Powered by Labrador CMS