Så lett sjekker UP nummerskiltet

Vi kjører langs landeveien noen mil fra E18 i Vestfold. I frontruten er det montert et kamera, og midt på dashbordet en liten flatskjerm med sanntidsvisning fra kameraet.

Når motgående biler suser forbi i 60 km/t, er det fra bildet på skjermen umulig for det blotte øyet å registrere nummerskiltene.

Så er ikke tilfelle for det svært avanserte kameraet, med en lukkertid som går helt ned til 1/10.000 sekund. På et blunk blir nummerskiltet gjenkjent og avfotografert.

Like fort oversettes bildeinformasjonen til tall og bokstaver, og nummerskiltet sjekkes mot databasen.

Før det har gått et sekund, vet UP-patruljen om kjøretøyet som ennå ikke har rukket å passere dem, er etterlyst eller har andre heftelser knyttet til registreringsnummeret.

– Dette er framtiden, sier politioverbetjent Espen Andreassen i Utrykningspolitiet (UP).

7000 i timen

Systemet er forkortet ANPR, på engelsk «automatic number plate recognition» – automatisk nummerskiltgjenkjenning – og er en teknologi som faktisk har eksistert siden 1976.

I en del land har politiet brukt systemet aktivt i flere år allerede, mens det i Norge først ble tatt i bruk gjennom et prøveprosjekt for UP i vår.

– Totalt har vi 10 slike ANPR-enheter, og dette er noe vi vil fortsette å bygge ut, sier Andreassen til Politiforum.

Hver enhet består av et kamera, en datamaskin (systemets «hjerne») og en berøringsskjerm, som alle er knyttet sammen.

Enhetene får strøm enten fra bilen eller fra et bærbart batteri, og hver enhet har en kapasitet på 7000 kontrollerte nummerskilt – i timen.

– ANPR er som et automatisk politiblikk, som hjelper oss å plukke ut de rette bilene. Jeg vet at tre slike enheter har kontrollert rundt 124.000 nummerskilt siden mars, forteller politioverbetjenten.

Og det, sier Andreassen, er kun resultater fra UPs statiske kontrollposter langs veiene. Nå går UP et skritt videre, og har montert ANPR-enheter i to av sine patruljebiler. Den potensielle effektiviseringsgevinsten er enorm.

– Da får vi sjekket langt flere. Vi kan sjekke alle nummerskiltene på en stor parkeringsplass ved et kjøpesenter på ti minutter. Jeg var på en rolig kjøretur i Larvik sentrum på en times tid, og da sjekket systemet 1500 biler. Har en ti slike patruljebiler i Oslo, så er det klart at en kan rekke over mye, illustrerer Andreassen.

Ikke minst ettersom kameraet i ANPR-enhetene tar bilder av og gjenkjenner nummerskilt i allslags vær og fra «umulige» kameravinkler mot bilene – for eksempel fra broer.

– Alle kameraene er svært avanserte. De mobile kameraene har belysning med infrarødt lys, slik at de ser i mørke, regn, snø og tåke. Kameraet i bilen har ikke infrarødt på grunn av film på frontruten, men det er likevel så lysfølsomt at det lett opererer med minimal belysning.

Mange vil ha

Fra dagens system, med kjørebøker og A4-ark med lister over etterlyste nummerskilter, er bilmonterte ANPR-enheter nærmest som en revolusjon å regne.

Politibetjent Roger Aaser i UP Vestfold og Telemark har brukt systemet fra kontrollposter langs veien, og har stor tro på ANPR i patruljebiler.

– I bilen tror jeg det hadde blitt helt genialt. Om vi får inn en melding om at vi skal se etter et bilskilt, så jobber ANPR-enheten bedre enn mitt blikk, sier Aaser.

Likevel må teknologien brukes med varsomhet.

– Vi kan ikke konfrontere bilister på bakgrunn av varslinger fra ANPR-enheten, for vi vet ikke hvem som kjører bilen. Det kan også være feil i databasen. Slik sett må vi ta dette med en klype salt. Men systemet gir oss en rask indikasjon på at vi her kan sjekke biler nærmere, noe vi ikke rekker hvis vi skal sjekke skiltet manuelt, understreker politibetjenten.

Til det er ANPR til gjengjeld et svært godt hjelpemiddel, og til det som i den store sammenhengen må sies å kunne være en helt grei pris.

En ANPR-enhet av den typen som UP benytter seg av – det finnes flere som leverer slike systemer – koster i dag rundt 100.000 kroner.

– Investeringen er definitivt verdt det i et kost-nytte-perspektiv, mener Andreassen i UP.

Han sier de har fått mange henvendelser fra politidistrikter rundt omkring i landet som ønsker å kjøpe inn ANPR-systemer. Foreløpig er det kun UP som får lov å benytte seg av teknologien.

– Vi har fått et mandat fra Politidirektoratet (POD) og PDMT, men jeg håper virkelig at hele politi-Norge får dette. Personlig synes jeg det er utrolig synd at resten av politiet går glipp av mulighetene som dette gir.

Suksess på grensen

Noen som ikke har gått glipp av mulighetene i ANPR, er UP i Follo og Østfold, ett av distriktene som har testet ANPR-systemet.

Distriktsleder Stein-Olaf Røberg forteller om gode erfaringer, som for eksempel i august, under en utgående grensekontroll på Ørje.

– Der stoppet vi en person som var utvist fra riket. Han ble avslørt fordi det var lagt inn en melding på kjøretøyet, hvorpå vi stoppet bilen og kontrollerte de som satt i den, forteller Røberg.

UP-patruljene i hans distrikt har også ved hjelp av ANPR stoppet kjøretøyer knyttet til observasjon om narkotrafikk, og pågrepet personer for dokumentfalsk og falske skilter.

– Vi har avdekket flere tilfeller hvor eier kjører uten førerkort. Det har blitt oppdaget under en sjekk etter at ANPR-alarmen har gått. Ellers ville det kanskje bare vært flaks om vi hadde klart å peile dem ut.

For det grensenære distriktet, som på E6 og E18 får inn størsteparten av veitrafikken inn til Norge, er ANPR et spesielt godt verktøy – for eksempel for å ta mobile vinningskriminelle.

– Vi har stoppet en rekke biler med mobile vinningskriminelle som ikke hadde blitt kontrollert hadde det ikke vært for ANPR. Det er ikke tvil om at dette er et godt verktøy for oss, og det at vi i vårt distrikt dekker hovedtyngden av trafikk til og fra kontinentet, tilsier at det burde være et større behov for ANPR her enn andre steder, forklarer Røberg.

Aller helst skulle UP i Follo og Østfold ønske seg å få ANPR-systemet bilmontert.

– Det er det vi primært ønsker oss, og det er det vi har bedt om å få så fort som mulig. Systemet som vi har i dag, består av ganske mange deler og kolli som vi må ha med, så det er litt omfattende logistikk. Vi vil gjerne ha det tilgjengelig til enhver tid når vi kjører, så man foreksempel kan sveipe over alle nummerskiltene på en parkeringsplass mens sjåføren konsentrer seg om å kjøre. I biler som kjører generell patrulje, er dette helt optimalt.

For at ANPR-systemet skal fungere som det er ment å gjøre, understreker Røberg viktigheten av en ting:

– Det er viktig at all informasjon ligger korrekt inne i databasene som systemet henter data fra. Oppfordringen min er at de som oppdaterer databasene, er flinke til å legge det inn korrekt.

Mobile kriminelle

Da UP skulle starte opp prøveprosjektet, ble både Datatilsynet og Riksadvokaten kontaktet. Hensikten var å skaffe politiet de nødvendige godkjennelsene for å registrere nummerskiltene på bilene som kjører forbi ANPR-enhetene.

– Vi har faktisk lagt oss på en linje som er strengere enn det Datatilsynet åpnet for. Vi lagrer ikke informasjonen vi samler inn, den blir slettet når vi slår av utstyret etter gjennomført kontroll, sier Andreassen i UP.

Når et nummerskilt blir registrert, sjekkes det opp mot hele Elys-databasen med rundt 110.000 oppføringer om alt fra stjålet kjøretøy til mistet nummerskilt.

Denne databasen lastes ned i ANPR-enhetene når de slås på, og enhetene ser også automatisk etter oppdateringer med jevne mellomrom. Nye oppføringer som skulle dukke opp i løpet av dagen, kan også legges inn manuelt på hver enhet, eller sentralt fra UPs lokaler i Stavern.

– Hvis det oppstår situasjoner hvor politidistriktene har et kjøretøy de vil ha tak i, kan vi legge dette inn i systemet. I løpet av sekunder vil ANPR-systemet lete automatisk etter kjøretøyet. Dette ønsker vi å dele med politidistriktene. Vi har systemet, vi har godt trente mannskaper til å betjene dette og vi har muligheten til å hjelpe distriktene umiddelbart. Det er bare å ta kontakt med meg, oppfordrer Andreassen.

Nummerskiltgjenkjenning kan dermed være et godt hjelpemiddel for å ta mobile vinningskriminelle, uavhengig av hvilket land bilen er registrert i – ANPR-systemet fanger opp alt som kan leses som tall og bokstaver.

– Det rekker til og med å lese telefonnumrene og reklamen på trailerne som kjører forbi!

Hvordan UP – og politiet for øvrig – vil benytte seg av ANPR i framtiden, er ennå ikke avklart. Men teknologien fornyer seg stadig, og Andreassen er ikke i tvil om at nummergjenkjenningssystemet er her for å bli.

– Det er klart jeg har mange tanker rundt det. Kanskje er egne ANPR-patruljer aktuelt? Med ANPR-utstyr i blålysbøylen? En ulempe med dagens system på kontrollposter langs veien, er at det er veldig mange ledninger, så jeg ser absolutt forbedringspotensialet. Det kan hende vi velger andre løsninger, med kryptert, trådløs overføring av data, sier han, og legger til:

– Men dette er bare starten!