PST fastholder at terrorfaren er redusert
La fram sin årlige trusselvurdering i dag.
Publisert
Sist oppdatert
I dag la justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og PST-sjef Benedicte Bjørnland fram PSTs trusselvurdering for 2016 på en pressekonferanse.
Hovedpunktene er:
- Utenlandske etterretningstjenester fortsetter sitt arbeid mot Norge. Offentlige og private organisasjoner oppfordres til å fokusere på informasjonssikkerhet.
- Ekstrem islamisme regnes fortsatt som den største terrortrusselen og det er mulig at det i løpet av 2016 vil bli forsøkt gjennomført terrorangrep i Norge. Terrorfaren er imidlertid nedjustert siden i fjor.
- Trusselen fra høyreekstreme miljøer er økende. Det gjelder også enkeltstående sympatisører. Mobilisering rundt flyktninger og asylsøkere er årsaken til dette.
Norge ikke mest utsatt
PST mener fortsatt IS og ekstrem islamisme utgjør den mest alvorlige terrortrusselen i Norge. Men terror faren er redusert siden i fjor.
– I fjor var det sannsynlig at vi kunne bil utsatt for terror. Nå sier PST det er mulig. Da trekker man det noe ned. Men jeg vil også påpeke at det kommer fram at det er etterretningshull, så vi sier ikke at trusselen er vesentlig redusert. Det er en forsiktig nedgradering og en bedring av bildet, sa justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.
– Først og fremst er det knyttet til færre radikaliserte her hjemme, la PST-sjef Benedicte Bjørnland til.
Men det råder usikkerhet rundt terrortrusselen i Norge og Europa. Politiforum har tidligere belyst at Europol mener terrortrusselen i Europa er skjerpet og at ting tyder på at IS har endret strategi. Samtidig mener PST at trusselen i Norge er noe redusert.
– Det er stor internasjonal usikkerhet rundt hva IS vil gjøre. Om de har endret strategi og vil gjennomføre angrep gjenstår å se. Mange sikkerhetstjenester mener terrorangrepene i Paris tyder på det. Norge er ikke det mest utsatte landet, men endring i strategi kan få betydning. Radikalisering av muslimer i Norge vil fortsette, men miljøene regnes ikke med å styrke seg på kort sikt, fortalte Bjørnland på pressekonferansen.
Militær offensiv mot IS kan også påvirke bildet i positiv retning, tror PST-sjefen.
– Antallet fremmedkrigere vil kunne gå noe ned i 2016, sa Bjørnland.
Flere asylsøkere kan føre til flere høyreekstreme
PST-sjefen uttrykte på pressekonferansen at økningen av flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge kan utgjøre en trussel på tre ulike måter.
- At stort antall asylsøkere gjør det vanskelig å gjøre god nok registrering. Det kan gjøre det vanskelig å vite hvem som kommer til Norge.
- Dersom asylsøkere ikke fanges opp, kan det øke muligheten for at de blir radikalisert i islamske miljøer.
- Mer innvandring vil føre til økt mobilisering hos de høyreekstreme miljøene. Det kan øke konfliktnivået.
Sistnevnte gjenspeiler seg blant annet på nett, kunne Bjørnland fortelle. Propagandavirksomheten fra høyreekstreme er spredd over hele landet og de høyreekstreme miljøene vil trolig bli mer aktive.
Det er sannsynlig med flere branner på asylmottak. Men eventuelle voldsaksjoner vil sannsynligvis utføres av enkeltpersoner eller små grupper.
«Mange som ytrer seg, har i utgangspunktet ingen tilknytning til organiserte grupper, men ulike nettsider utgjør potensielle radikaliseringsarenaer. Noen nettsteder har flere tusen medlemmer, og enkelte ekstreme uttalelser får stor spredning. Økende oppslutning om miljøene øker på sikt også faren for voldshandlinger.» skriver PST i trusselvurderingen.
Økt oppmerksomhet mot utenlandsk etterretning
I trusselvurderingen for 2016 har PST flyttet oppmerksomheten mot statlig etteretningsvirksomhet i større grad. Kapittelet er flyttet først i trusselvurderingen – og det er ikke tilfeldig. PST ønsker i alle fall at norske offentlige og private organisasjoner fokuserer på informasjonssikkerhet i tiden som kommer.
– Den potensielt største utfordringen mot statens selvstendighet og territorielle integritet kommer fra andre stater. Vi ser en omfattende og aggresiv statlig etteretning fra flere land. Fortsatt har russisk etteretning størst skadepotensiale, sa Benedicte Bjørnland.
Norske forsvars- og sikkerhets- og beredskapskapasiteter kartlegges. Dette skal ifølge PST være fordi Russland kan legge til rette for militære disposisjoner i en fremtidig endret sikkerhetspolitisk situasjon.
Fremmede lands etterretningstjenester vil også forsøke å innhente informasjon om og påvirke sentrale politiske beslutningsprosesser. Av den grunn vil departementer, etater og andre organisasjoner være utsatt, skriver PST, som blant annet advarer om digital spionasje.
«Nettverksoperasjoner kan kompromittere og skade grunnleggende nasjonale interesser. Vi er bekymret for at virksomheter som forvalter store verdier, ikke tar trusselen fra nettverksoperasjoner tilstrekkelig på alvor, og at mangelfull sikkerhetskultur og kompetanse bidrar til at sårbarhetene vedvarer.», skriver PST.
