Politistudenter brukes som gratis arbeidskraft

Flere politidistrikter bruker studenter som billig erstatning for utdannede politifolk. Mange reagerer på praksisen.

I stedet for å sette opp to politiutdannede betjenter på oppdragene, skjer det stadig oftere at en politibetjent og en student tar jobben.

Etter det Politiforum erfarer, har det etter hvert utviklet seg en praksis hvor studenter tidlig i andre studieår i større og større grad blir regnet som en del av arbeidsstyrken.

– Jeg har fått meldinger om politidistrikter som utnytter studentene ved å spørre om de er interessert i å «jobbe» utover ettermiddagen for å gjøre ferdig en jobb som student, i stedet for at arbeidsgiveren beordrer ansatte til å jobbe overtid. Studentene kan få avspasering, men ikke betalt, sier Gunn Hege Høgberg som er leder for studentene organisert i Politiets Fellesforbund (PF).

Vanskelig å si nei

Hun beklager at det er en flytende grense mellom hva engasjerte studenter skal gjøre som studenter, og hva de kan få betalt for.

Hovedregelen er at studentene ikke skal planlegges inn i tjenestelistene.

– De opplever at det er vanskelig å si nei til forespørsler om å «studere» praktisk politiarbeid etter at tjenestesettet egentlig er over. De vil gjerne være positive, men det blir feil når gratisjobbing for politiet går på bekostning av muligheten til å ta nødvendige deltidsjobber for å få økonomien til å gå rundt, særlig for de studenter som har familieforpliktelser, sier Høgberg.

Hun bekrefter en etablert praksis med at arbeidsgiver ikke innkaller politifolk på jobb når det blir sykemeldinger.

I stedet dekker studentene opp for uventet fravær.

- Er uakseptabelt

Også PF-leder Arne Johannessen er kritisk til praksisen som Høgberg beskriver.

– Studentene er i en opplæringssituasjon, og skal jobbe under veiledning av ferdig utdannede politifolk, fastslår Johannessen.

Han er svært kritisk til at politistudentene brukes som en arbeidskraftressurs.

– Det er uakseptabelt at studenter settes i en situasjon hvor de kan ende opp med å gjøre feil som gjør at de føler at de ikke duger. Studenter skal ikke utføre politiarbeid alene. Vi ser at politimestrene i større og større grad bruker studentene som en ressurs. Men det har aldri vært meningen at de skal fungere som erstatning for ferdigutdannet politi, sier han.

– Har anledning

Et av distriktene som har opplevd uheldige episoder hvor studenter har vært brukt som politimannskap, er Helgeland politidistrikt.

Politimester Håvard Fjærli i Helgeland mener det er greit å bruke politistudenter i rollen som politi dersom oppdragets karakter og studentens erfaring og skikkethet gjør dette forsvarlig.

– Studentene som er utplassert i politiet er i sitt andre studieår. Et stykke ut i dette studieåret, mener jeg at de har fått økt kompetanse som gjør at vi kan bruke dem til enkelte mer selvstendige politijobber, sier han.

Da er de enten ubetalt som studenter – primært under tilsyn – eller hyret inn til konkrete overtidsoppdrag.

– Det har vi anledning til å gjøre etter at vi har gjort en konkret vurdering av studentens skikkethet opp mot risikoen i oppdraget, sier Fjærli.

Han avviser at det er mangel på politifolk som gjør at han til en viss grad bruker politistudenter til transporter og overtidsoppdrag, men erkjenner at det likevel tidvis kan forekomme.

Drept i tjeneste

Helgeland politidistrikt har i løpet av noen få år hatt minst tre alvorlige situasjoner hvor studenter har vært med som politimannskap, og ikke som studenter.

Det skjedde da politimannen Fredd Leirvik ble angrepet med CS-gass av en arrestant. Leirvik var alene som utdannet politimann.

Men med på oppdraget var det en svært handlekraftig student som fikk overmannet angriperen som var i ferd med å stikke av i en politibil med våpen.

I 2010 ble politimannen Olav Kihldal drept av en sinnslidende person. Han var alene som politimann på oppdraget, sammen med en student.

Og sist i april i år var to politistudenter sammen med en arrestforvarer – og ikke en veileder – på et transportoppdrag for å hente en arrestant som rømte.

Mer restriktiv bruk

– Har disse hendelsene medført endringer i bruken av studenter til politioppdrag?

- Vi har innført en mer restriktiv bruk av studenter, og vi gjør en tydeligere risikovurdering av studentens ståsted opp mot det konkrete oppdraget, svarer Fjærli.

Han er tydelig på at de tre nevnte eksemplene ikke hadde fått en annen utgang om patruljene hadde vært satt opp med kun ferdigutdannede politifolk.

– Hva mener du om at det ikke er riktig å sette unge politistudenter i en situasjon hvor de før de er utdannet skal måtte ta et stort og tyngende ansvar?

– Det er viktig at studentene får brukt seg i praktisk løsning av politioppdrag. Jeg tror også at studieoppholdet ute i politidistriktene blir mer interessant når de kan lønnes for å gjøre en arbeidsinnsats i politiet, i stedet for å eksempelvis måtte ta en ekstrajobb på en bensinstasjon, sier politimesteren.

Johannessen ikke enig

Forbundsleder Johannessen er ikke enig med politimesteren.

– Jeg reagerer sterkt på at ikke politimesteren tar inn over seg alvoret i situasjonen. Vi burde kunne forvente en ærlig og åpen tilnærming på bemanningsutfordringene som ansatte opplever i Helgeland politidistrikt. Fjærli bør ikke prate det bort, og dekker over bemanningsproblemene ved bruk av billig arbeidskraft som skal være under opplæring, sier han.

Ansatte i Helgeland politidistrikt som Politiforum har snakket med, oppgir at det forekommer at det kun er én operativ politimann tilgjengelig i hele det langstrakte politidistriktet fra grensen i Nord-Trøndelag til Saltfjellet.

Politiforum får også høre om mange eksempler på at studenter tas inn som ekstrahjelp fordi det er billigere å bruke studenter med lav timebetaling, enn det er å lønne ferdigutdannede politifolk.

– Studenter er studenter

Assisterende sjef Nina Skarpenes ved Politihøgskolen sier at studenter er studenter, og skal ha veiledning enten av sin praksisveileder eller en annen som har et veilederansvar.

Hun forklarer at det er opp til den enkelte politimester å vurdere når studentene har fått tilstrekkelig med opplæring og erfaring til å bli tildelt politimyndighet og betalte oppdrag.

– Å jobbe i politiet innebærer gjerne at det oppstår situasjoner hvor det er behov for å jobbe lengre enn planlagt. At studentene er med på dette som en del av praksisåret, er med på å gi studentene et bilde av hvordan det er å jobbe i politiet. Det er en del av studentrollen, sier Skarpenes.

Politihøgskolen har ingen innvendinger mot at politistudentene er med sin veileder hvis oppdraget går utover planlagt tjenestesett, uten at studenten får betalt for det.

Skarpenes er opptatt av at studentene mot slutten av andre studieår er i en posisjon hvor de kan foreta selvstendige vurderinger, dog sammen med veileder.

Til toppen