Politifolk har et stort forbedringspotensial
Ofte stilles det krav om mer«politifolk i gata». Et av de grunnleggende argumentene for Stortingsvedtaketom politireformen, var at reformen skulle frigjøre 500 politifolk til operativtjeneste.
Det er liten grunn til å forbauses over at så ikkeskjedde. Men hvem er egentlig politifolkene som skal bidra til «trygghet igata»?
De to svenske forskerne Stefan Holgersson og JohannesKnutsson har gått bak mytene om det uniformerte politiarbeidet. Holgersson harbakgrunn som patruljerende politimann med doktorgrad fra 2005. Knutsson erprofessor ved Politihøgskolen i Oslo.
Den svenske forfatteren og politiforskeren Leif GWPersson vakte oppsikt og provoserte da han rundt årtusenskiftet uttalte atstore deler av svensk politi besto av «late okser». Dette er et sterkt ord, menhvor effektivt er egentlig politiet? Hvilke muligheter har vi egentlig til åbedømme innsatsen til uniformerte politifolk?
Kulturen styrer politiets arbeid
På verdensbasis er det ikke utført mye forskning omhvordan politiet arbeider. Dette gjelder ikke minst hvordan den uniformertetjenestemann og kvinne arbeider. Hvor bevisste er vi egentlig som publikum iforhold til egne forventninger til politiets innsats? I møte med politiet vilfolk flest til enn viss grad kunne skjelne mellom tilfredsstillende og mindretilfredsstillende politiarbeid. Men hva er det egentlig som skiller dyktigepolitifolk fra dem som ikke gjør en tilfredsstillende innsats?
I forordet til rapporten skriver Hans Sverre Sjøvold,rektor ved Politihøgskolen: «Begrepet kvalitet ogpolitiarbeid kan i seg selv være vanskelig og kontroversielt å beskrive, menikke mindre viktig av den grunn». Rapporten bygger på studier av uniformertpoliti som arbeider som lokalt politi og utrykningspoliti. Undersøkelsensutgangspunkt var:
1. Hvordan varierer produktiviteten politifolkimellom?
2. Hva kjennetegner et godt politiarbeid?
3. Hvordan ser sammenhengen ut mellom enkeltkvantifiserbar produksjon og kvalitet?
4. Hva kan gjøres for å forbedre politiarbeidet?
Holgersson har studert 127 politifolk ved hjelp avdeltakende observasjon. Observasjonene ble sett i sammenheng med data ompolitifolkenes alder, kjønn og tjenestetid. Studiene viste at politifolkenearbeidet på svært forskjellige måter og at en liten gruppe av aktive politifolksto for i alt 2 246 noterte tjenestehandlinger i perioden som undersøkelsenforegikk.
Gunnar Ekmans (1999) doktoravhandling hadde noenoverraskende konklusjoner, noe som vakte oppmerksomhet innen svensk politi. Dentidligere politimannen viste gjennom sin undersøkelse at kulturen langt på veistyrer politiets arbeid. Dette står i strid med den almene oppfatningen avpolitiet som en organisasjon som er sterkt styrt ovenfra. Ekman viste atkulturen ofte hadde langt større betydning for hvordan ulike arbeidsoppgaverble prioritert enn tidligere antatt.
Kjennetegn på godtpolitiarbeid
Holgersson og Knutsson spør hva som kjennetegner etakseptabelt eller godt politiarbeid? For å få svar på dette spørsmålet stiltede opp 3 kravnivå for godt politiarbeid. Det første kravnivået innebærer evnetil å løse oppdrag samt å opptre korrekt. Det neste nivået stiller krav tilselv å ta initiativ. Slik sett vil det kunne være forskjell på en tjenestemanneller kvinne som sitter i patruljebilen og observerer ungdom som fester påoffentlig sted. Den mer initiativrike vil gå ut og snakke med ungdommen ogderfor kunne få viktig informasjon. Det tredje kravnivået stiller høye krav tilyrkesutøverens problemløsning, noe som egentlig er en forventning fra politietsentralt og befolkningen. Et eksempel på dem som innfrir kravene til det tredjenivået er at de istedenfor å løse oppdraget raskest mulig, også går inn og serpå om det er tiltak som kan gjøres for å eliminere problemet som forårsaket detaktuelle oppdraget.
Undersøkelsen til Holgersson og Knutsson viser ataktivitetsnivået varierer sterkt. Den viser at en liten gruppe står for envesentlig andel av de samlede tjenestehandlingene. Den bekrefter også at eldrepolitifolk med lang tjenestetid, kjører rundt og venter på jobb fraoperasjonssentralen. De tar i liten grad initiativ til egne handlinger som foreksempel kan forebygge eller forhindre kriminalitet. Dette bekrefter det sompolitimester Per Fryksén i Sörmland skrev i «Ledelse i politiet». Han viser tilden tradisjonelle forestillingen om operativt politiarbeid som:
- Gjør det!
- Iverksett!
- Patruljer!
- Hent til forhør!
Her gjør man politiarbeidet unødvendig enkelt, uten åforutsette at den enkelte tjenestemann eller kvinne selv kan ta initiativ.Dette kan igjen medføre at den unge politiaspirant blir møtt med «Ställ nu intetill det på stan!» Den unge politimannen hadde ivrig foretatt trafikkontrollerog skrevet ut bøter. Den eldre kollegaen ønsket ikke å jobbe like mye og siertil den unge og ivrige: «Vi gör inte det där!» Slike signaler kan føre tilusikkerhet og medføre at yngre politifolk sosialiseres til å arbeide på entradisjonell måte som i liten grad inkluderer eget initiativ, forebygging ogforhindring av kriminalitet.
Holgersson og Knutssons undersøkelse viste at hele12.8 prosent av de undersøkte politifolkene ikke oppfylte det laveste kravettil god politiarbeid. De flest fordelte seg mellom det laveste trinn 1 (41,3 %)og trinn 2 (41,3 %) i forhold til kravene som ble stilt til godarbeidsutførelse. 4.6 prosent av undersøkelsespersonene oppfylte det høyestekravet til godt politiarbeid. Undersøkelsen viser derfor at uniformertepolitifolk har et stort forbedringspotensial, noe som burde være en utfordringfor ledere i politiet.
