Politiets viktige rolle i lokalforankret tverrfaglig samhandling

Men hva blir politianalysens konsekvenser med utgangspunkt i forebyggingsperspektivet, og da særlig forebygging av barne- og ungdomskriminalitet?

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har gjennom 10 år bidratt med stimuleringsmidler, for å motivere kommunene til å satse i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. En av grunntankene er at det ikke er politiets ansvar alene å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiet er en viktig premissleverandør og bidragsyter, og min påstand er at uten politiet vil hele SLT - systemet (Samording av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), falle sammen.

Det handler om folk og relasjoner

Jeg har en enorm tro på tverrfaglig samhandling gjennom SLT modellen. Og jeg har enorm tro på lokalorientert politiarbeid. For å lykkes i samhandlingen er en helt avhengig av kontinuitet. For SLT handler ikke bare om system, men om folk og relasjoner. Samspillet mellom politi og kommune krever trygghet mellom deltakerne i samarbeidet, og den oppstår etter min erfaring over tid.

For å kunne bidra inn i SLT- samarbeidet på best mulig måte, må politiet sin representant ha god kunnskap om nærmiljøet og menneskene som bor der. Det er for meg lokalt forankret politi.

Jeg registrerer at det stadig er flere kriminalitetsforebyggende og rehabiliterende tiltak som baserer seg på et velfungerende SLT. Politirådene er et eksempel. Hva da om SLT rakner fordi lensmannsdistrikt legges ned? Jeg er ikke så bekymret på egne vegne, for i min driftsenhet er avstandene korte. Men hvordan blir det i mer avsidesliggende strøk?

Gjenopprettende prosesser

1. juli 2014 ble den nye ungdomsstraffen, samt ungdomsoppfølging innført i Norge. Ungdomsstraffen skal være et alternativ til ubetinget fengsel for ungdom som har begått alvorlig og/eller gjentatt kriminalitet. Den er bygget opp rundt tanken om gjenopprettende prosesser, og en skal mobilisere lokalsamfunnet rundt ungdommen ved å etablere oppfølgingsteam.

Politiet skal være deltaker, og har en dedikert rolle i hvert eneste oppfølgingsteam. Vi ser at i de kommuner som har et veletablert SLT, er arbeidet med å bygge opp oppfølgingsteam atskillig enklere enn i kommuner hvor dette ikke fungerer. Arbeidet med ny ungdomsstraff og oppfølgingsteam forutsetter nemlig også god tverrfaglig samhandling i den enkelte kommune. Det krever at samarbeidsaktørene er tilstede der ungdommen bor. Er ikke dette på plass, vil innhold, oppfølging og gjennomføring av ungdomsstraffen bli av dårlig kvalitet.

Det har den siste tiden vært mye fokus på arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kommunene har ikke lykkes tilstrekkelig i forebygging av dette, og flere står overfor store utfordringer når ”Syria - farere” etter hvert vender tilbake. Kommunene mener selv de ikke har forutsetninger eller kompetanse til å møte utfordringene.

KRÅDs leder, Shahzad Rana, lanserte derfor tidligere i høst ideen om en nasjonal reisende innsatsstyrke som nettopp gjennom SLT modellen skulle bistå til oppbyggingen av kompetanse. Men hvordan skal en lykkes i dette arbeidet dersom det ikke er noe SLT å forankre det i?

Noe vil gå tapt på veien

Jeg skal ikke begi meg inn i diskusjonen om rullende, operativt ipad politi, for jeg har faktisk veldig stor tro på nye metoder, ny teknologi og mer politiarbeid på stedet. Men jeg har ikke tro på at dette alene kan erstatte lensmannsetaten. Noe vil gå tapt på veien.

Det ene trenger ikke ekskludere det andre, og jeg er spent på hvordan politidirektoratet vil definere ”lokalt forankret politi” i omstillingen som nå kommer. Hvordan tenker en seg organiseringen av det tverrfaglige samarbeidet i praksis? Og hvordan sikrer en det lokalt forankrede når lokasjonene forsvinner?

En ting er i hvert fall sikkert, reduseres lokasjoner, må det stilles høyere krav til politiets ledelse og styring innen det kriminalitetsforebyggende politiarbeidet.