Politiets helikopterberedskap – en flopp

Mange var overrasket, når det kom frem at politiets eget helikopter ikke var i stand til å frakte innsatsmannskaper, når den største katastrofen rammet 22.7. I stedet for å fly inn godt kvalifiserte politifolk, og engasjere gjerningsmannen i løpet av et minimum av tid, var politiet henvist til landeveien. Alle så hvordan det gikk. Verdifulle minutter, og enda mer verdifulle liv gikk tapt.

I ettertid har justisministeren gitt politiet adgang til å bruke landets redningshelikoptre, og Forsvaret stiller to helikopter, ett på Rygge og ett i Bardufoss til disposisjon. Politihelikopteret har samme kapasitet som for flere år siden i forhold til å transportere mannskap.

La oss se på de ulike løsningene. På redningshelikopteret har politiet tredjeprioritet etter redningsoppdrag og etter ambulanseoppdrag. Når det smeller, er det mye som tyder på at både redning og ambulanseoppdrag vil være påtrengende behov. Ikke noe tyder på at denne muligheten vil være raskere tilgjengelig for politiet enn før.

Politiet lavt prioritert

På Forsvarets helikopter har politiets behov prioritet etter at Forsvarets egne behov for oppdragsløsning og trening er dekket. Samtidig er responstiden satt til to timer, fra politiet trykker på alarmknappen. Da skal helikopteret først bruke to timer på å lette, deretter går det med en del flytid for å plukke opp innsatsmannskapene som står og venter. Og deretter skal de fly ut til et sted hvor det er pågående dødelig vold.

For Kirkenes’ del vil det ta opp mot fire timer før et helikopter er på plass. Kanskje litt mindre på Fagernes, kanskje litt mer i Stjørdal. I og med at Forsvaret har klargjort at de vil dekke egne behov først, kan man komme i den situasjon at ved en nasjonal krise, vil Forsvarets fly inn egne mannskaper først, før politimannskaper. Da vil altså de som skal bistå politiet, være der før politiet som skal lede aksjonen.

Faktum er at politirespons flydd inn luftveien, er basert på tilfeldigheter om helikoptre er tilgjengelig eller ikke. Operative politiledere kan ikke vite om de har et reelt helikoptertilbud eller ikke.

Når Beredskapstroppens leder Anders Snortheimsmoen nå åpent går ut og advarer mot at beredskapen ikke har blitt bedre etter 22.7, vet jeg at han har en stille støtte fra andre operative politifolk på grunnplanet. Flere politiledere burde ta bladet fra munnen og fortelle hvordan det står til. Politimester Geir Gudmundsen har tidligere argumentert for regionale helikopterordninger for politiet. Det er bra. Beredskap handler om hvor raskt politiet kan komme på stedet, og ordne opp. Det er det samfunnet forventer. Godt kompetente og utstyrte politifolk får ikke gitt noen hjelp før de har kommet til stedet.

Det er riktig at Regjeringen allerede har brukt en del ressurser på å bedre beredskapen. Men det som til nå er gjort, er å tette store svakheter som var før. Politiet har sørget for å kunne sende ut massevarsling til mannskapene, politiet har sørget for å få flere linjer inn til operasjonssentralene som nå skal ha en minimumsbemanning med bedre kompetanse. Dette sammen med en rekke andre tiltak er bra.

Men fremdeles mangler altså politiet mulighet for effektivt å transportere inn enten Beredskapstroppen på det sentrale Østlandet, eller UEH-mannskaper (de lokale og godt kompetente innsatsmannskapene ute i politidistriktene) ute i resten av landet.

Høyt politisk spill

Snortheimsmoen har full dekning for å hevde at det ikke er gjort noe for å få bevæpnede politifolk raskere inn i en kritisk situasjon. Justisminister Faremo uttalte at hun ikke var enig i sjefen for Beredskapstroppen. Det er et høyt politisk spill, å forsøke å tegne ett annet inntrykk av politiberedskapen, enn det en fagpolitisjef som Snortheimsmoen gjør. Han som faktisk ser hvor lang tid det vil ta å få inn spesialmannskaper. Enten det er hans egne, eller UEH ute i politidistriktene.

Helikopter kan tilby politiet i hovedsak tre tjenester:

1. Kommando og observasjonsplattform
2. Transport av mannskaper
3. Ildstøtteplattform

I dag er det bare pkt. nr. 1 som er gyldig for politihelikopteret, og da bare på det sentrale Østlandet når noe skjer. I realiteten har ikke politiet fått dekket et beredskapsmessig behov for hverken transport eller ildstøtte til å håndtere en pågående situasjon. Det er et faktum.

Selv finansierer Justisdepartementet tre ulike helikopterorganisasjoner. Det er redningshelikoptrene, politihelikopteret og Sysselmannen på Svalbards to helikopter. Alle disse operasjonene driftes ulikt, både hva gjelder praktisk eierskap, drift og kravspesifikasjoner. Det som kommer nærmest politiets egne behov, er Sysselmannens helikopteropplegg. De kan fly redning, de kan skyte fra helikopteret og de kan fly inn en innsatsstyrke samtidig som de kan utøve observasjon og kommandoledelse fra luften. Verken redningshelikoptrene eller politihelikopteret dekker politiets behov fullt ut.

Det er på høy tid at Justisdepartementet nå får på plass en robust helikopterordning for politiet over hele landet. En ordning som utnytter ressursene på en god måte, og hvor politiet har førsteprioritet, og får transportstøtte på kort tid. Befolkningen vil ikke lenger akseptere at behov for rask politibistand blir så tilfeldig behandlet som det er i dag.