Politiets Hederskors – en ærekrenkelse

Da jeg leste saken første gang, måtte jeg mane fram noen kloke ord fra den gang politiinspektør Carl Mentz Rynning-Tønnesen i Bergen: «Nordfonn, De må se til å lære Dem å tenke før De handler, så skal det nok gå Dem bra i Politiet».

Jeg er glad jeg har tenkt før jeg skrev dette. Jeg ble nemlig meget forbannet da jeg leste saken.

Statuttene for Politiets Hederskors står i Politiforum nummer fire 2012 på side 30, og de gjengis derfor ikke her. Statuttene er offentlige, så interesserte som ikke kjenner de kan finne det ut.

Først til listen over personer som er tildelt Politiets Hederskors. Det er en skam at Politi- og Beredskapsdirektoratet (POD) har tildelt politiets høyeste utmerkelse til alle de overflødige politimestrene i forbindelse med Politireform 2000! Grasrota må stort sett bli drept, i tjeneste, før det tildeles.

På samme oversikten står Norges hedersmann nummer én, Gunnar «Kjakan/Nummer 24» Sønsteby. Nylig hedret og stedt til hvile som den mest dekorerte personen i Norge, kanskje unntatt Kongen. Videre følger navnene til tjenestemenn som har ofret livet i tjenesten for å beskytte Norges befolkning.

Politimestre og andre ledere høyt oppe i systemet, som fratrer ved oppnådd aldersgrense får visst også automatisk Hederskorset.

Unnskyld, Politidirektør Mæland og visedirektør Vidar Refvik, jeg kjenner blodtrykket stige mens jeg skriver. Jeg må ta en pause og mane fram Rynning-Tønnesens ord igjen.

Jeg sitter her og ser på en gullklokke med påskrift på baksiden: «Bergen Politikammers ur 1982». Tildelt undertegnede. Ved en tilfeldighet reddet jeg et menneskeliv under særdeles dramatiske omstendigheter. Det skjer ikke sjelden at politifolk gjør det! Enten i tjeneste eller på fritid.

Vi kan nemlig Politiinstruksens § 6-2, der det står: «En politimann (fellesbetegnelse for begge kjønn) plikter å gjøre tjenestei sin fritid(uthevet av undertegnede ) når * Omstendighetene krever at det gripes inn uten opphold for å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier * Forebygge eller stanse utførelsen av et grovt lovbrudd, eller * Pågripe personer ettersøkt som mistenkt for slike handlinger, så langt det ikke strir mot bestemmelser gitt i eller i medhold av lov».

Ikke alle politifolk som redder liv er så heldige som meg, at politimesteren motvillig tildelte politikammerets ur. Mange får ikke en gang et klapp på skulderen, men tar gjerne med seg posttraumatisk stress som plager dem og deres nærmeste resten av livet!

Det som til nå har kommet fram i rettsaken etter 22. juli, tyder på at politimannen Trond Berntsen i hodet forberedte en Øyeblikkelig Aksjon – ØA, som det het før. Han ble imidlertid skutt to ganger i ryggen – en av mange henrettelser den dagen. Gjerningsmannen er en av norgeshistoriens feigeste drapsmenn, på linje med Henry Oliver Rinnan og hans menn under Andre verdenskrig.

Trond Berntsen fyller kravene i statuttene – punktum!Hans ettermæle og etterlatte fortjener at han blir tildelt Hederskorset. Hvis ikke dette skjer, mener jeg at behandlingen fyller kravene i Straffeloven vedrørende ærekrenkelse – post mortem.

Jeg er pensjonist nå og vil leve godt og ha det godt med meg selv, mine nærmeste og de jeg for øvrig måtte komme i positiv kontakt med – hjemme som ute. Politihjernen min fungerer fortsatt, kroniske leddgiktsmerter har ikke ødelagt den. Det kan være verdt å tenke på for ledelsen i POD at det finnes mange pensjonerte politihjerner i hele Norge, og de virker fremdeles! I en krisesituasjon burde dette også være en viktig ressurs. Om jeg fortsatt kan ha det godt med meg selv, eller skjemmes på vegne av politietatens øverste ledelse, gjenstår å se.

Jeg oppfordrer også ledelsen i POD til å lese Norges statsminister, og deres leder, sine ord om politimannen Trond Berntsen i minnetalen etter 22. juli.

Appell: Gi Politiets Hederskors til Trond Berntsen post mortem, det er ingen skam å snu!