– Politiet legger ikke hånden på pistolen for å understreke alvor

– Politiet legger ikke hånden på pistolen for å understreke alvor

Forbundsleder Sigve Bolstad i PF mener at generalløytnant Mood beskriver en hypotetisk situasjon uten å forstå hvordan politiet faktisk jobber.

I meningsspaltene til Dagbladet skriver generalløytnant Robert Mood «Bevæpning, en dårlig idé».

I teksten bruker han et eksempel for å vise hvordan hvordan en stegvis eskaleringsmulighet blir sterkt redusert:

«Se for oss at tomannspatruljen møter en truende gjeng, patruljen forteller hvem de er og legger hånda på pistolen som signal om at de mener alvor. Situasjonen eskalerer videre og patruljen trekker pistolen ut av hylsteret, men med munningen mot bakken.

Gjengen diskuterer seg imellom, og noen mener tydeligvis at det er på tide å slutte mens leken er god. To tar noen skritt fram og truer med en stokk mot patruljen som reagerer med å ta ladegrep på pistolen (føre et skudd inn i kammeret slik at pistolen er klar til skudd).

De i gjengen som argumenterte for å slutte mens leken er god vinner nå fram og gjengen trekker seg tilbake. Steg for steg bevisst og tydelig eskalering, med målsetting å roe ned, har berget en situasjon som lett kunne ha kommet ut av kontroll.

Bruk av våpen var siste utvei, ikke det naturlige førstevalg.

Med skudd i kammeret fra starten av vil det tydeligste steget i denne trinnvise eskaleringen være borte»

Forbundsleder i Politiets fellesforbund har svart på generalløytnantens innlegg her.

Men hva mener Bolstad om eksempelet?

Sigve Bolstad
Sigve Bolstad Foto: Ole Martin Mortvedt

– Det virker som om Mood er blitt ekspert på politifag og vurderingene politibetjenter gjør i slike situasjoner. Jeg antar at hans utgangspunkt er en militær tilnærming til arbeidsmetoder som brukes i helt andre situasjoner enn det politiet står overfor i det daglige, sier Bolstad.

– Kjenner du deg igjen i beskrivelsen av hvordan norsk politi ville tilnærmet seg en slik situasjon?

– Nei. Politiet legger ikke hånden på pistolen for å understreke alvoret i situasjonen for de involverte. Politiet jobber heller ikke med utgangspunkt i en tanke om at enhver situasjon som er spent trenger å utvikle seg til en kamphandling, sier Bolstad.

Ikke som i Amerika

Det har det siste året, etter at politibetjenten Darren Wilson skjøt og drepte Michael Brown den 9. august 2014 i Ferguson, blitt stadig vanligere å se filmer av amerikanske polititjenestemenn som håndterer situasjoner på en måte som langt fra er vanlig i Norge: overdreven maktbruk, med hånden på/trukket våpenet når man skal snakke med mennesker og regelrett politivold er omtalt og vist på en rekke nettmedier. Dette har også ført til at det stadig blir flere videoer av amerikansk politi – fordi video brukes som en forsvarsmekanisme mot denne typen overgrep.

– Tror du videoer av hvordan amerikansk politi operer er med på å farge debatten i Norge?

– Jeg tror at nordmenn med sunt bondevett greier å skille mellom bevæpningssituasjonen i Norge og USA. Men det visuelle vi får se kan være med på å skape en uberettiget frykt for at slike tilstander kan komme til Norge, sier Bolstad.

I kommentarfelt og på sosiale medier diskuteres det voldsomt og det er naturlig at Norge sammenlignes med andre land og politistyrkene der. Da ofte med henvisning til USA.

– Jeg er helt for ytringsfriheten og retten til å si, skrive og mene det man vil, men mye av det som har kommet fram til nå er veldig lite hensiktsmessig og holder ikke diskusjonen på det faglige nivået som vi må ha, sier Bolstad.

Til toppen