Kaotisk: Slik så det ut på Westminister bridge i London, etter angrepet 22. mars i år.
Kaotisk: Slik så det ut på Westminister bridge i London, etter angrepet 22. mars i år. (Foto: Geoff Pugh/REX/Shutterstock)

Politiet i London har doblet antall bevæpnede patruljer

Politifolk flest kan aldri bruke våpen og det kom heller ingen bevæpningsdebatt etter Westminister-terroren. Men politiet har skalert opp beredskapen etter terroren ute i Europa.

Westminster bridge i London, 22. mars i år: En 52 år gammel mann kjører en grå Hyundai Tucson opp på fortauet. Den stopper ikke før den har kjørt ned mer enn 50 mennesker og krasjet i rekkverket på broen. Deretter løper gjerningsmannen ut av bilen og mot parlamentsbygningen. Han knivstikker og dreper en politimann, før han selv blir skutt. Terrorangrepet er over etter 82 sekunder.

– Vi kan spørre oss selv om det hadde hjulpet å ha flere bevæpnede politifolk. Men det virker som om dette var en ensom ulv, som kjørte en bil inn i en folkemengde, sier våpeninstruktør Malcolm Penfold til Politiforum.

Tross terrorangrepet og at en politimann ble drept, satte ikke debatten om bevæpning av politiet på de britiske øyer fart. Tvert imot, virker det som om man ser på hendelsen som noe som vanskelig kan avverges, skal man tro instruktørene ved London-politiets treningssenter.

Det var tilfeldigheter som gjorde at to bevæpnede livvakter som ventet på at en person skulle komme ut av parlamentet, skjøt og drepte gjerningsmannen etter bare 82 sekunder. De var bare tilfeldigvis der og fikk stoppet ham, før han eventuelt kunne løpt videre mot parlamentsbygningen. Men beredskapen fungerte slik engelskmennene har valgt å organisere den.

– Vi har til enhver tid bevæpnede patruljer på veiene, såkalte ARV-er («armed response vehicles», journ.anm.). De var på plass innen 60 sekunder, slik de skulle, forteller Penfold.

Teksten fortsetter under bildet.

To bevæpnede britiske politifolk tilhørende ARV-enhetene, under trening på politiets treningssenter utenfor London.
To bevæpnede britiske politifolk tilhørende ARV-enhetene, under trening på politiets treningssenter utenfor London. Foto: Torkjell Trædal

30 bevæpnede patruljer

Slik har britisk politi valgt å organisere beredskapen sin. Politifolk flest har ingen som helst våpentrening. Rundt 3500, litt over ti prosent av de over 31.000 politifolkene i Stor-London, har imidlertid meldt seg frivillig til bevæpnet tjeneste (se faktaboks øverst i saken). Antallet har økt.

På landsbasis øker også politiet antall væpnet personell, etter det har blitt færre og færre de siste 15 årene. Ifølge The Guardian er målet å bemanne opp til 10.500 bevæpnede betjenter – omtrent en dobling av fjorårets tall.

I London-politiet er noen bevæpnet med Glock og MP5, mens de holder vakt på utsatte plasser som flyplasser, ambassader, parlamentet eller slottet. De skarpeste 150 politifolkene er CTSFOs, «counter terror special firearms officers», ansatt i anitterrorenheten.

Men de fleste av de 3500 bevæpnede politifolkene kjører rundt i BMW X5, med en gul prikk på bakvinduet – signalet på at de er ARV-er, bevæpnet med Glock og SIG Sauer 516. Våpenet er raskere enn MP5-en og skal kunne svare bedre på våpnene terrorister kan bære med seg.

Inne i treningssenteret til politiet utenfor London, skyter politimenn på blink. Politiforum får ikke lov til å ta bilde av dem mens de skyter. Men Penfold forteller at de har blitt flere enn før, i løpet av et års tid.

– Hvorfor vil man bevæpne seg, spør Malcolm Penfold, instruktør ved London-politiets treningssenter.
– Hvorfor vil man bevæpne seg, spør Malcolm Penfold, instruktør ved London-politiets treningssenter. Foto: Torkjell Trædal

– Før Paris-terroren i 2015 var det 12 ARV-er på vakt til enhver tid. Etter det er det mer enn doblet, og nå er det alltid 30 enheter ute på hjul. Under angrepet på Westminster Bridge var noen av patruljene rundt parlamentet, og de var på plass innen 60 sekunder. Men de var ikke akkurat der det skjedde.

Sliter med rekruttering

Det var den 48 år gamle politikonstabelen Keith Palmer. Han jobbet med sikkerhet ved parlamentet og var trent til å bære våpen, men denne dagen var han plassert på en post uten bevæpning. Likevel er ikke bevæpning et krav blant mange av politifolkene i London-politiet eller i Storbritannia for øvrig, skal vi tro Penfold.

– Mange politifolk vil ikke bære våpen. Vi sliter faktisk med å rekruttere betjenter til denne type tjeneste.

– Hvorfor det?

– De vil kanskje ikke utsette seg for risikoen. Her melder politifolk seg frivillig til bevæpnet tjeneste. Man får ingenting igjen for det. Dessuten ser vi eksempler på at politifolk som har skutt har blitt tiltalt for drap. Hvorfor skal man utsette seg for å bære våpen da?

Til toppen