«På grensen til det uforsvarlige»

«Pengemangelen er nå så akutt at politiet driver helt på grensen».

Publisert Sist oppdatert

Dette sa tidligere politidirektør Ingelin Killengreen til Aftenposten i 2004. Hun understreket overfor avisen at den økonomiske handlingsfriheten for politiet var blitt mindre. Hun etterlyste midler til å smøre Politireform 2000, fire år etter at den ble iverksatt.

Uttalelsen kom etter det var klart at økonomien i politiet var blitt verre, etter at det fra politirekkene var uttrykt sterk misnøye med det økonomiske handlingsrommet.

I forrige utgave av Politiforum kunne du lese at økonomien fra 2003 til 2015 ble pengene politimestrene fritt kan disponere redusert med formidable 515 millioner kroner.

I dag er situasjonen om mulig enda verre enn i 2004. Enkelte politimestre har stått frem i media etter Politiforums oppslag, og bekreftet at de må holde stillinger ubesatt, og de melder at det rett og slett ikke lenger går å drive polititjenesten innenfor det som ansees forsvarlig. Det handler ikke bare om at beredskapsområdene har blitt større med færre politibetjenter til å reagere med. Etterforskerne ser ofte at grov kriminalitet må vente, fordi noe enda mer alvorlig dukker opp, og sivile som slutter blir i stadig mindre grad erstattet med nye.

Killengreen kunne ikke huske strammere politibudsjetter. I denne utgaven av Politiforum redegjør politidirektør Odd Reidar Humlegård for hvorfor store summer er trukket inn fra politidistriktene. Mye er politisk øremerket egne prosjekter, uten at det har fulgt med penger fra politisk hold til prosjektene. En del har gått med til å bygge opp størrelsen på Politidirektoratet, og noe av pengene blir borte i pris- og lønnvekst. Humlegård er forsiktig i kravet om å etterlyse mer penger, men ber beskjedent om å få beholde den beregnede effektiviseringsgevinsten på litt over 400 millioner av den kommende politireformen når budsjettet for 2016 skal legges. Han skal balansere kravet om å være lojal overfor justisministeren, med å levere troverdig polititjeneste. Det kan fort vise seg å være en for krevende spagatøvelse. Det er viktig for justispolitikere å merke seg at dette også kan være grunnen til at Humlegård ikke er tydeligere i bestillingen av en sterkere politiøkonomi.

I 2004 sa Killengreen at det fra politisk hold ble skapt for høye forventninger til politireformen som reduserte fra 52 til 27 politidistrikt. Til spørsmålet om man ville få et mer effektivt politi med å fjerne en del lensmannskontor, svarte den daværende politidirektøren følgende: «Det kunne blitt mer effektivt operativt, men det ville gått utover det lokalt tilpassede og tjenesteytende politi. Å fjerne lensmannskontor er derfor en pris som er for høy å betale».

Dette er ord som er verdt å huske ved inngangen til neste politireform. Iveren etter å kutte antall lensmannskontor og politidistrikt synes i langt større grad være økonomisk motivert, enn ut fra en politifaglig argumentasjon. Mange av de som kan mye om å bekjempe kriminalitet, og som vet hva innbyggerne i dette landet ønsker av polititjeneste, vil fremdeles være enig i det Killengreen sa for 11 år siden. For å møte kritikken som oppstod etter forrige reform, var Killengreens resept: «Politimestrene skal instrueres til å holde tettere kontakt med lokalpolitikerne».

Men nå er det «robuste enheter» som gjelder. Gjerne sammen med ordet «sentralisering». Forstå det den som kan.

Powered by Labrador CMS