Oslo-politiet klager VG inn for PFU

Det er politimester Anstein Gjengedal og politiinspektør Hanne Kristin Rohde som sender inn klagen til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Årsaken er det de mener er unødig personfokus, etter at VG navnga en av 22. juli-etterforskerne mot vedkommendes vilje.

«Usedvanlig inngående»

I PFU-klagen skriver Oslo politidistrikt blant annet at VG, til tross for å ha blitt gjort oppmerksom på «at etterforskeren selv ikke ønsket et slikt fokus på egen person på dette tidspunkt», valgte å benytte «utelukkende anonyme kilder for å omtale blant annet etterforskerens fødested, utdanning, yrkesbakgrunn, klesstil, væremåte, målføre og sivilstatus». «Oslo politidistrikt påklager artikkelen - med etterforskerens samtykke - fordi vi finner den usedvanlig inngående og personfokusert når den er publisert mot etterforskerens uttrykkelige ønske og medvirkning», skrives det videre.

Kontaktet kolleger

Oslo politidistrikt viser til at VG over flere dager hadde forsøkt å få etterforskeren til å medvirke til saken. VG tok bilde av vedkommende under politiets befaring på Utøya, og ytret allerede en uke etterpå et ønske om intervju i en SMS til avhørsekspert og politioverbetjent Asbjørn Rachlew. Samme uke fikk også politiadvokat og etterforskningsleder Christian Hatlo samme forespørsel. Begge forespørslene ble avslått. Også politioverbetjent John Roger Lund, og to andre kolleger av etterforskeren, ble kontaktet med forespørsel om å få intervjue vedkommende.

Tilbød intervju

Politiinspektør Rohde, som er etterforskerens overordnede, var flere ganger i dialog med VG i forkant av publiseringen, skriver Oslo politidistrikt i PFU-klagen. Hun henstilte da VG om å unnlate å trykke artikkelen og bildene slik avisen senere gjorde. Rohde foreslo også at VG eventuelt kunne unnlate å trykke navnet og identifiserende bilder av etterforskeren, og tilbød avisen et intervju med avhørsekspert Rachlew - som også er involvert i 22. juli-avhørene - i anonymisert form.

Hva skal man tåle?

Den 8. september ble likevel etterforskerens navn og bilde publisert på forsiden av VG. I lys av oppslaget, peker PFU-klagen på et sentralt spørsmål: «Hvor mye må en offentlig tjenestemann eller -kvinne tåle av privat eksponering som følge av yrkesutøvelsen?» Oslo politidistrikt understreker at de er «innforstått med at en offentlig tjenestemann må tåle medienes granskende blikk i kraft av yrkesrollen». «Men vi mener det er interessant og viktig å søke avklart noen prinsipielle grenser for hva offentlig ansatte skal måtte tåle av mediefokus på egen person i kraft av yrkesrollen, når man har motsatt seg dette», skrives det.

Ønsker debatt

Oslo politidistrikt skriver videre at de ikke kan se «at VGs lesere kan ha særlig interesse av å få vite hvordan én av flere etterforskere i saken går kledd privat, hvor han er født og hvor han har jobbet deltid tidligere, eller om han er gift eller har barn». VG får også kritikk for å ha benyttet anonyme kilder i en slik sak. «Vi registrerer for øvrig at VG presenterer faktafeil basert på disse anonyme kildene», understrekes det av Rohde og Gjengedal, som videre skriver: «Vi finner det beklagelig at dialogen med VG ikke førte fram. [...] Vi håper derfor en behandling av saken i PFU kan bidra til en klargjøring av, og debatt rundt, grensene for hva som må anses som en offentlig tjenes