Driftskoordinator Frode Vik i Nord-Troms tingrett har koplet opp videokonferanseutstyret, som er klart til bruk.
Driftskoordinator Frode Vik i Nord-Troms tingrett har koplet opp videokonferanseutstyret, som er klart til bruk. (Foto: Tage Borøchstein/Rett på sak)

Norge: 51 domstoler bruker video

51 norske domstoler har tatt i bruk videokonferanse. 20 domstoler bruker det ikke.

I Norge ble et videokonferansepilotprosjekt startet opp i 2006. Men i politiet er det få som har utstyret, og påtalemyndigheten må dermed møte fysisk i retten.

­– Vi er godt fornøyd med å kunne kjøre forlengelsessaker i tingretten uten at siktede er fysisk tilstede, sier påtaleleder i Hedmark politidistrikt, Rolf Thoresen.

Påtalemyndigheten i Hedmark politidistrikt har ikke tilgang til eget utstyr, men det har flere av tingrettene i fylket. Siktede «møter» via datalink (fjernmøte via bildeoverføring) fra det stedet hvor vedkommende sitter fengslet. Hans forsvarer kan da velge om han vil møte i fengselet eller i tingretten. Det frigjør åpenbart store ressurser i forhold til å bruke politipatruljer til å fremstille siktede for fengslingsforlengelser.

En fremstilling krever ofte et helt tjenestesett for to politifolk på lange kjøreturer.

– Ideelt sett burde vi ha slikt utstyr på de største tjenestestedene hvor vi har politijurister. Dette utstyret kan også brukes internt ved møter og lignende, som vil spare oss for mye tid, sier Thoresen.

– Det samme utstyret bruker vi ved dommeravhør på Statens barnehus på Hamar når reiseavstanden er lang for aktørene. Dette er en effektiv måte å ta i bruk moderne teknologi på, fortsetter han.

Men for mange politidistrikter skorter det på penger – utstyret har en pris på rundt 250.000 kroner.

Harald Tore Roaldsen.jpg
Harald Tore Roaldsen.jpg
Bred erfaring

Tingrettsdommer Harald Tore Roaldsen i Nord-Troms tingrett var med på pilotprosjektet da dette startet opp i 2006, og har bred erfaring med bruk av videokonferanser.

– Det var en viss treghet med å ta teknologien i bruk, til tross for at dette er svært ressursbesparende. Dette har bedret seg betydelig, sier Roaldsen.

Da prosjektet startet i Norge, kunne siktede nekte å samtykke til at forlengelse av fengsling ble gjort ved bruk av videokonferanse. I 2011 kom lovendringen som sier at det skal være opp til dommeren å avgjøre om bruk av videokonferanse kan gjennomføres.

– Fra Domstoladministrasjonen etterlyser vi en omforent holdning fra politiet til å bruke videokonferanser i fengslingsforlengelser. Hvis politiet tar video i bruk i fengslingsforlengelse, vil de spare store ressurser. I tillegg vil det i mange tilfeller gi flere fordeler for rettssikkerheten, blant annet ved hurtigere beramming, samt bedre ivaretakelse av sårbare og mindreårige, sier seniorrådgiver Tage Borøchstein ved Domstoladministrasjonen.

Borøchstein, som har ledet videokonferanseprosjektet, opplyser om at 51 norske domstoler er utstyrt for videokonferanse, mens cirka 20 ikke er det.

Tingrettsdommer Roaldsens erfaring, er at når påtalemyndigheten ber om å bruke video i forlengelsessaker, går det i all hovedsak greit.

– Vi har knapt opplevd at forsvarer har motsatt seg det. Selv har jeg som dommer nesten aldri avslått anmodning om å bruke videokonferanse når påtalemyndigheten har bedt om det. Ordningen ivaretar rettssikkerheten på en utmerket måte. Ofte ser vi at også siktede selv synes det er greit å fremstilles til fengslingsforlengelse via en videokonferanse i stedet for å bli transportert over lange og slitsomme avstander bak i en politibil eller på et fly. De som er skeptiske, er de som aldri har brukt videokonferanser, sier han til Politiforum.

126 konferanser

Med varetektinnsatte i Bodø og Vadsø, er det voldsomme avstander Nord-Troms tingrett forholder seg til. Selv om de i teorien kan forsøke å bruke lokale domstoler er det ulemper med dette. Videokonferanser er langt å foretrekke for alle parter.

Roaldsens erfaring er at Troms politidistrikt aldri har vært negative til å bruke videokonferanser i forlengelsessaker. I fjor gjennomførte Nord-Troms Tingrett 126 videokonferanser. Dette er fordelt på straffesaker, sivile saker og bevisopptak. Fengslingsforlengelser utgjorde 35 av sakene, og det øker hvert år.

I landets største politidistrikt, er imidlertid tallet et helt annet.

– I 2013 brukte Oslo-politiet videokonferanse i kun 20 fengslingsforlengelser av de over 2000 forlengelsessakene de hadde. Jeg vil tro de kunne bruke dette i et langt større antall saker, sier Nina Gulbrandsen, leder for drift og service ved Oslo tingrett.

Hun opplyser at Politiets utlendingsenhet (PU) er kommet lenger i sin bruk, og at enheten i 2013 brukte videokonferanse i 195 fengslingsforlengelser. Oslo tinghus har to saler tilrettelagt for videokonferanse, og kan i tillegg kan rigge opp mobilt utstyr etter behov.

Leder for felleskrim i Oslo politidistrikt, Egil Brekke, sier til Politiforum at den beskjedne bruken av videokonferanse skyldes at det i utgangspunktet var frivillig for de innsatte å velge denne løsningen.

– Vi begynte å legge opp til fengslingsforlengelser med videokonferanse, men en god del av de innsatte ønsket ikke dette. Vi tok da sakene til tingretten, men fikk ikke støtte. Tingretten mente at avstanden fra Oslo kretsfengsel var så kort at det ikke krevde store ressurser til transport og fremstilling, et syn Oslo politidistrikt imidlertid ikke delte. Det er grunnen til at det er forholdsvis få videokonferanser, forklarer han.

– Men vi ser at tallene ikke er heldige, fortsetter Brekke.

Også tolkeproblematikken har spilt inn, ettersom Oslo politidistrikt i stor grad bruker tolk.

– Da blir det et spørsmål om hvor tolken skal være. I utgangspunktet er det tingretten som betaler for tolk, men det er et spørsmål om hvem som skal bære utgiften hvis tolken må reise til et fengsel utenfor Oslo. Dette har bidratt til at vi har fått en trang start i Oslo.

Er positive

I tilknytning til en omorganisering i politidistriktet, har de nå lagt opp til et system for å bedre fange opp kommende fengslingsforlengelser for personer som sitter fengslet utenfor Oslo.

– Nå får vi blinket ut i god tid i forveien de som skal refengsles og sitter et godt stykke utenfor Oslo. Hvis vi skal hente noen i for eksempel Halden eller Kongsvinger, vil vi bruke videokonferanse. Da blir også gevinsten større. Så får vi se om tingretten nå mener det er forholdsmessig å bruke videokonferanse, eller om hensynet til den fengslede veier tyngre enn hensynet til politiets ressursbruk. Poenget er å få tingretten til å ikke komme med samme type kjennelse som sist gang, som på mange måter «slapp lufta ut av ballongen», sier Brekke.

Både riksadvokaten og justisministeren sier til Politiforum at de er positive til bruk av videokonferanse. Konstituert statsadvokat Reidar Bruusgaard hos Riksadvokaten viser til høringsuttalelsen som Riksadvokaten kom med i 2007.

– Riksadvokaten var positiv til bruk av videokonferanser i forlengelsessaker, og er det fremdeles, sier Bruusgaard.

– Vi er positive til at moderne teknologi tas i bruk i alle politidistriktene. Jeg forventer at man legger så godt som mulig til rette for dette for å spare tid og ressurser, samtidig som borgernes rettssikkerhet blir ivaretatt på en god måte, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

Til toppen