Men blikket hennes, det glemmer jeg aldri!
Jeg har vært med på hele spekteret av opplevelser gjennom mine over 30 intense år i politiet. Noen historier er lettere å huske enn andre.
For mange år siden hadde holdt vi radarkontroll i en 50 km/t-sone på E10. En personbil kom kjørende og ble stanset for å ha kjørt i 59 km/t. En lettere nervøs dame veivde ned vinduet, og før både hun og jeg fikk sagt noe, kom det fra gubben ved siden av:
– Typisk kvinnfolk, kan ikke kjøre bil!
Jeg kikket på dama og hun gav et megetsigende og oppgitt blikk.
Litt senere på formiddagen snudde vi radaren, og om litt så kom samme bil kjørende tilbake. På nytt måtte vi stanse bilen, som denne gangen ble målt til 65 km/t. Altså en noe grovere og ikke minst dyrere forseelse. Men denne gangen var det var det gubben som kjørte. De hadde byttet plass.
Ikke en lyd kom fra gubben, han signerte bare. Jeg tittet på dama. Dama sa ikke noe. Men blikket hennes, det glemmer jeg aldri!
Dyrt å være kar
Du får ei historie til. En kar med en fet motorsykkel ble stanset i en av våre mange fartskontroller. Tilfeldigvis gikk det en person forbi der på denne øde strekningen. Han kikket på den flotte motorsykkelen, og deretter mot politiet som skrev ut forenklet forelegg på motorsyklisten, hvoretter han utbrøt:
– Det koster å være kar, men det er faen så dyrt å være faen til kar!
Stafettpinnen går til en humoristisk fyr, nemlig Jahn Eirik Johansen. Sist jeg hørte fra ham jobbet han i Marker og Rømskog.
