Ledelse i kriminelle organisasjoner

Tidligere her i Politiforum har jeg skrevet om hvordan kriminelle organisasjoner fungerer og hvilken kunnskap politiet trenger om kriminelle organisasjoner. Nå vil jeg drøfte ledelse i kriminelle kunnskapsorganisasjoner, for å forsøke å finne svar på spørsmålet: Hvilke forskjeller kan det være i ledelse av kriminelle sammenlignet med ikke-kriminelle organisasjoner?

  • Endret

Tidligere her i Politiforum har jeg skrevet om hvordan kriminelle organisasjoner fungerer og hvilken kunnskap politiet trenger om kriminelle organisasjoner. Nå vil jeg drøfte ledelse i kriminelle kunnskapsorganisasjoner, for å forsøke å finne svar på spørsmålet: Hvilke forskjeller kan det være i ledelse av kriminelle sammenlignet med ikke-kriminelle organisasjoner?

Både kriminelle og ikke-kriminelle organisasjoner kan være familieforetak. Da 18 kilo amfetamin ble beslaglagt i Oslo i januar 2003 og senere 50.000 ecstasytabletter samt 4,5 kilo kokain ble beslaglagt i Askim i mai samme år, viste det seg at det sto et familieforetak bak. Personene oppholdt seg i Norge, Sverige, Østerrike, Kroatia og Nederland. Mange av dem som var involvert i sakene var i slekt. I Norge ble totalt ni personer siktet, i andre land ble 20 personer siktet. I Norge er de involverte personene domfelt til fengselsstraffer fra 3,5 til 9 års fengsel.

Dette familieforetaket ledes fra Nederland. All narkotikaen kommer fra Nederland, mens håndvåpen blir sendt fra Kroatia til resten av Europa. Gjennom etterforskingen ble det avdekket at flere av de ledende personene satt i Nederland, men det var også en form for lederskap i hvert enkelt land. I Norge var det trolig to «celler» med hver sin leder. Disse samarbeidet til en viss grad. Til tross for ett lederskap kan det se ut som alle drev en form for egen butikk. En stor utfordring i denne saken var at mange av aktørene var i slekt. De hadde da en familiær grunn til å ha tett kontakt og besøke hverandre.

Når en organisasjon mister aktive medarbeidere, slik denne organisasjonen gjorde, kan ledelsen enten redusere virksomheten eller rekruttere nye medarbeidere. Kanskje vil en kriminell organisasjon være noe mer forsiktig med å rekruttere og legge noe større vekt på rekrutteringsprosessen enn en ikke-kriminell organisasjon vanligvis gjør. Det er ikke vanskelig å tenke seg at MC-relatert kriminalitet utført av Bandidos, Hells Angels og Outlaws dreier seg om langt mer enn bare å bemanne kriminelle handlinger. Det dreier seg om mer enn et ansettelsesforhold. Det dreier seg om tilhørighet.

Ledelse i kriminelle organisasjoner blir utført gjennom utøvelse av flere lederroller, som illustrert i figuren. I midten finner vi den kriminelle handlingen i form av organisert kriminalitet, der lederen styrer deltakere og prioriterer ressursinnsatsen. Øverst finner vi den kriminelle basisorganisasjonen, som lederen av den organiserte kriminaliteten har kontakt med gjennom rollene talsperson og problemløser. Som talsperson informeres det om planer, forløp og oppfølging. Som problemløser omsettes basisorganisasjonens ønsker og behov i handling gjennom organisert kriminalitet.

Organisert kriminalitet utføres på arenaer der det er profitt å hente. Lederen må knytte kontakter på slike arenaer som nettverksbygger, og lederen må samle inn opplysninger om slike arenaer som kunnskapsutvikler.

Lederroller i organisert kriminalitet

Vi kan her sammenligne med lederroller i politietterforsking, som ble presentert i Politiforum 1/2007. Der viste det seg at politietterforskere prioriterer problemløserrollen. Vil det være den samme rollen som er viktigst i kriminelle organisasjoner, altså rollen som går ut på at den som er ansvarlig for organisert kriminalitet forholder seg til den kriminelle organisasjonens prioriteringer?

Tradisjonelt vil vi kanskje tro at heller rollen som personalleder er viktigst, der man skal holde kustus med egne ansatte i kritiske situasjoner. Viønsker kanskje å tro at kriminelle organisasjoner har et ledersjikt med helsefarlige ledertyper. Vi ønsker kanskje å tro at ledere i kriminelle organisasjoner lider at personlighetsforstyrrelser.

I organisasjonspsykologien kan de helsefarlige lederstilene komme i fire hovedtyper: de dramatiske, de eksentriske, de engstelige og de aggressive. Den dramatiske sjefen kommer i fire utgaver - den ustabile, den hysteriske, den narsissistiske og den psykopatiske. Den eksentriske sjefen kommer i tre utgaver - den paranoide, den mystiske og den likegyldige. Den engstelige sjefen kommer i tre utgaver - den avhengige, den unnvikende og den tvangspregede. Den aggressive sjefen kommer i tre utgaver - den passivaggressive, den aggressivpågående og den selvutslettende (masochistiske).

Kanskje det er flere masochister i ikke-kriminelle enn i kriminelle organisasjoner. I kjølvannet av LO-leder Vallas fall kan det også virke som det er mange andre helsefarlige ledertyper i ikke-kriminelle organisasjoner. Selv har jeg kunnet observere tvangspregede ledere i politiet. Sjefen med en tvangspreget personlighetstype er disiplinert, respektfull, tankemessig begrenset, høytidelig og samvittighetsfull.

Dette er en leder som oppleves som usedvanlig perfeksjonistisk, konvensjonell, formell, seriøs og samvittighetsfull. Han eller hun er opptatt av detaljer, regler, orden, planlegging og organisering, og blir fort urolig i møte med noe nytt. Vedkommende krever at andre skal underordne seg hans eller hennes måte å gjøre tingene på, og er ikke klar over de negative følelser dette vekker i andre. Andre synes vedkommende viser en overdreven hengivenhet og lojalitet til arbeid og produktivitet. Overfor kolleger og medarbeidere foretrekker denne personen å være høflig og korrekt. Han eller hun er redd for å gjøre feil og kan dermed virke ubesluttsom.

Kanskje er det færre helsefarlige ledere i kriminelle organisasjoner?

Til toppen