Kritisk venn

Med dette innlegget ønsker jeg først og fremst å være min arbeidsgiver, Søndre Buskerud politidistrikt, og PDMT sin kritiske venn.

Først vil jeg dele PF-lederens syn angående anbudsrunden. Det er fint at PDMT setter krav til de nye patruljebilene, men jeg syns det er merkelig at de kommer med så mange krav at det kun er to tilbydere som mener de kan klare å levere biler som er noe i nærheten av hva som kreves. Dessuten er PDMT på vanlig måte klar på at pris skal være mest avgjørende for resultatet. Faktisk skal prisen telle hele 60/70 prosent for avgjørelsen. Da må jeg bare få opplyse PDMT om at billigst sjelden er best.

Jeg finner det også meget merkelig at PDMT virker å være så vanskelig å samarbeide med – eller at kravene var så urimelige – at Volvo ikke engang fant det bryet verdt å legge inn anbud. Her er det mange i politi-Norge som ble både skuffet og forundret. Her skulle jeg virkelig ønsket å ha vært med i kulissene for å få sett hva som har skjedd.

Ut fra Politiforum kan man få et inntrykk av at PDMT nok engang forsøker å få til en avtale med Møller-gruppen. Her får man vel bare be til høyre makter om at Bertel O. Steen kommer inn med sin Mercedes i stedet. En av begrunnelsene mine for dette synet er at jeg er hundefører. Man kan lese at Ferno Norden er klar til å bygge hundebil av Passat. Her kan jeg berolige prosjektleder Tore Larsen med at han ikke trenger å forbedre seg særlig mye.

Hundetjenestene i Norge har nemlig unngått å kjøpe Passat de siste fem årene og heller kostet på gamle Volvoer i stedet. Dette er gjort fordi Passat er funnet uegnet som hundebil, og etter min viten har ikke Passat blitt mer egnet etter at forrige avtale ble underskrevet. Jeg er nok ikke alene blant hundeførerene om å være særs bekymret over at PDMT skal droppe å se på våre behov nok engang. Ja jeg er klar over at distriktet kan betale 1,2-1,3 millioner for å få en Mercedes Vito også, men dette er både en dyr og dårlig løsning som hundebil. Denne bilen har mye plass, men er uegnet for oss som jobber aktivt ute og som i tillegg har mange og lange utrykningsturer. Bilen er både treg og har altfor dårlige kjøreegenskaper til å være et brukbart arbeidsverktøy for hundetjenesten.

Stig Øvergård skrev et innlegg rundt samme tema i politiforum nummer tre i 2011. Der påpeker han at PDMT blant annet har forandret på kravspesifikasjonene til hundeinnredning. PDMT, dette kan da umulig medføre riktighet? Har dere i så fall gjort dette for å tilpasse spesifikasjonene til en bestemt biltype som tidligere er underkjent?

Men det som også er trist når det gjelder biler i politietaten, er at arbeidsgiver benytter innkjøpsavtalene for sjeldent. Det virker som om det ikke er grenser for hvor gammel og sliten bilpark arbeidsgiver kan tillate seg å ha. Slik sett burde det vært andre krav til utrykningskjøretøy enn at de er EU-godkjente.

Selv kan jeg bare redegjøre for eget distrikt. Søndre Buskerud PD nedprioriterer bilparken så til de grader at man kan lure på vitsen med å i det hele tatt ha en rammeavtale. For å redegjøre kort for hvorfor jeg kan si dette, har distriktet i dag en bilpark på cirka 75 biler. Av disse bilene er cirka 25 stykker ti år eller eldre.

I 2010 kjøpte distriktet inn seks nye kjøretøy, og i 2011 er det besluttet at vi skal kjøpe inn fire stykker. Vi har også ved flere anledninger hatt biler som har gått over 300.000 kilometer på telleren. Når distriktet til slutt har solgt en og annen bil, så har det vist seg at salgsprisen på kjøretøyene ligger på cirka 4000-25.000 kroner. Denne salgsprisen er antagelig ikke på grunn av at bilene har blitt solgt i voldsom god stand.

For hundetjenesten sin del, kan det nevnes at de sju patruljehundene som er lokalisert på Drammen politistasjon, per i dag deler på én fullverdig hundebil. Denne har gått mer enn 235.000 kilometer, og har den senere tid stått mye på verkstedet. I fravær av denne så har vi en 2001-modell Volvo V70 som har gått cirka 320.000 kilometer. Denne bilen har ikke firehjulstrekk, den har løst hundebur og mangler våpenskrin for to håndvåpen! Vi disponerer også en 1994-modell Toyota Hiace!

I 2005 var en patrulje i vårt distrikt involvert i en trafikkulykke. Her konkluderte Tingretten med at hovedårsaken til at tjenestemannen mistet kontrollen over kjøretøyet, kom av at bilen var utstyrt med gammel antiskrensteknologi, som i gitte situasjoner faktisk ville virke mot sin hensikt.

Dette i tillegg til at bilen var slitt, selv om alt vedlikehold var fulgt opp. Den omtalte bilen var en Volvo V70, 2000-modell med cirka 235.000 kjørte kilometer. Kollisjonen skjedde i relativt lav hastighet og med dertil «små» skader på de involverte parter. Samme resultatet er ikke gitt hvis jeg og makker spretter av veien i 160-180 km/t på grunn av at utstyret er gammelt og slitt. Vi får vel bare håpe at noe slikt aldri vil skje!

Heldigvis har distriktet nå skjønt at behovet er så prekært at de har bestilt ny hundebil som skal være klar ved årsskiftet. Som leserne sikkert skjønner er dette noe vi har ventet lenge på. Uten å ta for hardt i så er dette som en velsignelse å regne!

Til toppen