Knefall for nazismen
Med sin beslutning om å nekte ansatte i Agder politidistrikt å delta i paraden i uniform under Skeive Sørlandsdager bidrar politimester Kristen Lindeberg til å legitimere den politiske sprengkraften til høyreekstreme nynazister og gi de større politisk påvirkningskraft enn nazister burde ha i det norske samfunnet i dag.
Nynazister har som alle andre ytringsfrihet i Norge, såfremt ytringene som fremsettes er innenfor lovens rammer. Derfor var det ikke nødvendigvis feil av politiet å ikke avbryte den drøyt 1 times korte nynazistiske demonstrasjonen i Kristiansand i sommer. Likevel kan det være greit å tenke over hva den nazistiske ideologien står for.
Det ligger i vår norske kollektive hukommelse hvor galt det kan gå når nazismen slår rot. I moderne tid har vi opplevd grusom kriminalitet som drapet på Benjamin Hermansen i Oslo og liknende hendelser i våre naboland begått motivert av nazistisk, rasistisk ideologi. Her ligger deler av forklaringen på den voldsomme kritikken mot politiet i etterkant av nazi-demonstrasjonen i Kristiansand. Som en følge av dette hadde mange et behov for å vise motstand mot nazismen og støtte til mangfoldet.
Dette gjorde at politimester Lindeberg nektet ansatte å bruke uniform i paraden fordi hun mente den kunne bli for politisk. Men hvor går grensene for hva som er politikk? Og når blir paraden i seg selv for politisk?
Det fremstår som åpenbart at politimester Lindeberg i Agder har et helt annet syn på denne grensen enn politimester Sjøvold i Oslo. Sistnevnte har gått ut på mail, intranett og i videoformat og oppfordret kollegaer til å stille opp i paraden under politiets faner. Det samme har PHS-rektor Nina Skarpenes, PF-leder Sigve Bolstad og ledelsen i Politidirektoratet gjort. I Oslo går statsråder, partiledere og politiledere i felleskap først i paraden. I Agder fikk politimesteren støtte av lokallagslederen i PF, som begrunner sitt syn med at dersom politiet hadde deltatt i paraden i Kristiansand vil det bety at politietaten går god for samtlige politiske syn som fremmes av andre i paraden. Jeg undrer meg over hva det er politiledelsen i Agder har forstått som har gått hovedstadens politimester, PF-lederen, rektor på PHS og politiets toppledelse hus forbi?
Leder av FRI, Ingvild Endestad, sa til NRK at paraden først og fremst handler om å synliggjøre og støtte et mangfoldig samfunn. Selv om det i alle Pride-parader vil finnes elementer som fremmer politiske saker, er ikke dèt paradens hovedmål. Paradene i Norge dreier seg om å markere og feire menneskeverd, kjærlighet og mangfold – et mangfold som innebærer uenighet om politiske saker. Politiet er avhengig av tillit for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag med nødvendig troverdighet. I Oslo deltar politiet under parolen «Et politi – for alle» nettopp for å vise for hele hovedstadens befolkning at politiet er til for alle – heterofile, homofile, funksjonshemmede, kvinner med og uten hijab, alkoholikere, narkomane og velgere fra hele det politiske spekteret.
I forbindelse med nazi-demonstrasjonen i Kristiansand så alle at politiet beskyttet nazistenes grunnlovfestede ytringsfrihet. Prisen politiet må betale er at det blir sådd tvil om hva politiet står for. I forbindelse med Skeive Sørlandsdager hadde politimester Lindeberg en gylden anledning til å vise befolkningen i Agder at politiet står for inkludering, åpenhet og respekt for mangfoldet og menneskeverdet. Politimesteren kunne valgt å sende et sterkt signal til publikum ved å selv stille i uniform først i paraden, slik politiledere i hovedstaden har gjort i årevis, og samtidig oppfordre hennes ansatte til å samles i paraden under samme parole som i Oslo – «Et politi – for alle», men valgte dessverre å stå utenfor med samme tynne begrunnelse som ble benyttet andre steder før tidligere politidirektør Ingelin Killengren viste fremtidsrettet lederskap da hun tillot homofile og lesbiske politifolk å bære sin uniform med stolthet for første gang i 2005.
