Kan avskjediget politimann få jobb i politiet?

Kan avskjediget politimann få jobb i politiet?

I disse tider med mange ledige stillinger har vi i vårt distrikt fått inn søknader fra tidligere tjenestemenn som har sluttet i etaten.

I ett tilfelle var det en søker som tidligere har fått en straffedom for ulovlig maktbruk i tjenesten. Han ble i straffesaken ikke fradømt stillingen, men ble etter domfellelsen likevel avskjediget av ansettelsesrådet i distriktet han jobbet i. Nå har det gått mange år og han vil forsøke seg i etaten igjen. Problemet er at POD mener at han ikke kan ansettes, og der står saken. Kan det være riktig at man for alltid skal ha mistet muligheten til å jobbe i politiet fordi man er avskjediget i ett politidistrikt og mange år senere søker i et annet? Er det ikke noe poeng at domstolen unnlot å idømme ham tap av tjenesten i straffesaken?

Hilsen «lensmannsbetjent»

Ditt spørsmål setter fingeren på en problemstilling som har mange praktiske sider som det kan være vanskelig å forstå. Særlig gjelder dette når man vurderer straffeloven § 29 om tap av tjenesten som en straffereaksjon opp mot et såkalt administrativt avskjedsvedtak etter tjenestemannsloven § 15.

Vandelskravet i politilovens § 18

Politilovens § 18 krever at den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten må ha plettfri vandel. I lovens forarbeider heter det blant annet: «Det er av fundamental betydning at politiet i enhver sammenheng har full integritet og ikke er under påvirkning av utenforliggende hensyn... For personell som er tillagt politimyndighet, gir begrunnelsen for å stille krav om uplettet vandel av seg selv ut fra politiets spesielle rolle og oppgaver».

I din sak oppfatter jeg det slik at det ikke er andre søkere til den konkrete stillingen, og at «stemningen» i distriktet er at rimelighet nå tilsier at den tidligere tjenestemannen må kunne tas inn igjen når det er gått fem år siden han ble avskjediget.

PODs holdning

PODs utgangspunkt er åpenbart at lovbestemmelsen må tas på ordet.

I en sak som ble behandlet av Sivil­ombudsmannen i 2007 så imidlertid ikke POD bort fra at det strenge vandelskravet kunne modereres litt. I tilknytning til en sak om en søker som hadde vedtatt forelegg etter å ha skutt to lysbluss med en signalpenn på en skytebane, uttalte POD i et brev til Sivilombudsmannen:

«Hvilke omstendigheter det er relevant å legge vekt på må tolkes ut fra formålet med bestemmelsen. Forholdets alvorlighetsgrad, overtredelsens art, formildende omstendigheter, samt den tid som har gått med er momenter som i den forbindelse kan tas i betraktning. Det avgjørende vil være at tilliten til politiet ikke blir skadet og at ansettelsen av vedkommende i etaten ikke vil virke støtende for verken ansatte eller publikum».

Straffeloven § 29 – tjenestemannsloven § 15

I lagmannsrettsdommen mot tjenestemannen i «vår» sak fremgår det at aktor la ned påstand om fradømmelse av stillingen som enestraff med hjemmel i politiloven § 29. Retten tok ikke påstanden til følge da det ikke ble funnet godtgjort at han var uskikket som polititjenestemann. Han ble istedenfor idømt betinget fengsel og en bot. Deretter ble saken behandlet administrativt av arbeidsgiveren og det ble truffet et avskjedsvedtak begrunnet i det forhold tjenestemannen var domfelt for.

Denne saken er et eksempel på det som kan virke både urettferdig og uforståelig. Det er imidlertid helt klart at arbeidsgiveren har full kompetanse til å vurdere en personalmessig reaksjon i form av avskjed, uavhengig av hva domstolen i straffesaken var kommet til. Det er et paradoks at han antagelig ville følt det mer rettferdig å bli fradømt stillingen som enestraff i straffesaken, enn å oppnå en «dobbeltstraff» i form av betinget fengsel og bot, for detter å bli avskjediget av sin arbeidsgiver.

Vanskelig avveining – ingen rettspraksis

Så vidt jeg kan se, foreligger det ingen rettspraksis eller retningslinjer fra Justisdepartementet eller Politidirektoratet som kan gi noen veiledning. På den ene siden veier hensynet til politietatens anseelse i samfunnet opp mot et varig yrkesforbud.

Alminnelige rettferdighetsbetraktninger tilsier imidlertid at tidsaspektet bør tillegges vekt. Det antas å ha støtte i den alminnelige rettsoppfatning at man - innenfor rimelighetens grenser - bør få en ny sjanse når det har gått lang tid etter forgåelsen. Dette er reelle hensyn som tillegges vekt ved blant annet inndragning av førerkort, sletting av eldre dommer før utferdigelse av politiattest mv.

Det er ansettelsesrådet i det enkelte politidistrikt som er tillagt myndighet til å ansette tjenestemenn, jf. § 9 i Personalreglementet for politidistriktene. POD har ingen instruksjonsmyndighet ved den konkrete saksbehandlingen. Dersom det ikke er andre søkere – og ansettelsesrådet etter en totalvurdering finner at tjenestemannen er kvalifisert – bør ansettelsesrådet, etter min oppfatning, i denne saken treffe et vedtak i overensstemmelse med sitt eget syn.

Til toppen