Justis- og beredskapsminister Anders Anundsens departement har ikke nok kontroll på hvordan distriktene forebygger kriminalitet, mener Riksrevisjonen.

Jobber for dårlig med forebygging av kriminalitet

Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med kriminalitetsforebygging er usystematisk. Det fører til store forskjeller mellom politidistriktene, mener Riksrevisjonen.

Publisert Sist oppdatert

Justis- og beredskapsdepartementet jobber ikke godt nok med kriminalitetsforebygging.

Det slår Riksrevisjonen fast i sin revisjon og kontroll for budsjettåret 2013.

Dette fører til store forskjeller mellom politidistriktene, skriver Riksrevisjonen.

– Jeg vil si at dette er alvorlige merknader, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Per Anders Engeseth.

Mangler retningslinjer og krav

Justis- og beredskapsdepartementet får merknader for at de ikke har satt resultatkrav og etablert rutiner for rapportering av det kriminalitetsforebyggende arbeidet i politiet. Dette fører til manglende rapportering og at politiet ikke er i stand til å styre mot målet om å prioritere forebygging, skriver Riksrevisjonen.

Vi mener at man ikke har opprettet resultatindikatorer slik det ble bestemt for nesten ti år siden, da Stortinget sa at de ville ha styrket kriminalitetsforebyggende arbeid, sier ekspedisjonssjef Engeseth til Politiforum.

«Justis- og beredskapsdepartementet har ikke utarbeidet entydige retningslinjer for hvordan det kriminalitetsforebyggende arbeidet skal organiseres, prioriteres og gjennomføres», mener Riksrevisjonen.

– Dette gjør at det i stor grad er opp til hvert enkelt politidistrikt om de vil prioritere kriminalitetsforebyggende arbeid, slår Engeseth fast.

Dette skaper ulikhetene mellom distriktene, som også får problemer med å lære av hverandre.

– Det er ikke satt i system noen god kunnskapsdeling mellom de distriktene som gjør det bra og de som ikke gjør det bra, sier Engeseth.

– Preget av tilfeldigheter

Videre kommer det blant annet fram at det ikke finnes noen oversikt over antall årsverk og ressurser som blir brukt til kriminalitetsforebygging i politidistriktene. Det gjør det derfor vanskelig for Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet å vurdere hvordan det kriminalitetsforebyggende arbeidet blir gjort.

– Det er departementets oppgave å følge opp at det utarbeides retningslinjer, sier Engeseth i Riksrevisjonen.

Han mener de manglende retningslinjene og den manglende rapporteringen gjør det vanskelig å styre.

– Departementet får for liten informasjon til å drive en god styring av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Arbeidet er så vidt vi kan se også preget av enkelttiltak og tilfeldigheter, og lite systematikk. Dette skyldes blant annet manglende indikatorer og retningslinjer, sier Engeseth.

Usystematisk arbeid «kan føre til at politiet ikke fanger opp signaler om begynnende kriminalitet i tide og dermed i mindre grad forhindrer rekruttering av nye unge kriminelle», skriver Riksrevisjonen i rapporten.

Mener mål- og resultatstyring er avgjørende

I sitt svar til Riksrevisjonens rapport sier Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen at han ser det som avgjørende for effektiv kriminalitetsforebygging at dette reflekteres i mål- og resultatstyringen.

Han framholder også at det er viktig å sikre mer entydige retningslinjer for hvordan politiet organiserer kriminalitetsforebyggende arbeid, og at dette arbeidet forankres i strategiske analyser i politiet. Videre må kunnskap om hva som virker kriminalitetsforebyggende deles mellom politidistriktene.

Anundsen understreker at samarbeid mellom politi og andre samfunnsaktører er viktig for forebygging. Spesielt peker han på et politirådssamarbeid med over 400 kommuner, der målet er å sikre at politiet får til et godt samvirke om kriminalitetsforebygging med alle landets kommuner.

Powered by Labrador CMS