Angela Claire Wermuth er dommeravhører og jobber på Manglerud politistasjon. Hun brenner for å hjelpe utsatte barn.  – Arbeidspresset gjorde at jeg tok et galt valg for min egen familie, sier hun.
Angela Claire Wermuth er dommeravhører og jobber på Manglerud politistasjon. Hun brenner for å hjelpe utsatte barn. – Arbeidspresset gjorde at jeg tok et galt valg for min egen familie, sier hun. (Foto: Torkjell Trædal)

– Jeg velger ikke bort mitt eget barn igjen

Hun er lidenskaplig opptatt av å hjelpe sårbare barn. Og mor til sine egne. I jobben som dommeravhører i politiet har hun måttet velge mellom dem.

Barnet har ventet lenge nok. Etterforskeren har fått alt på plass. På barnehuset er de forberedt på at du kommer. Samfunnet og mediene roper om at alt må skje raskere.

Med dette dommeravhøret kan man endelig komme videre i saken og hjelpe et barn som kanskje er utsatt for vold eller et overgrep. Og det er du som er dommeravhører. Det er deg alt står på.

Men hva hvis du burde vært et helt annet sted?

I en kronikk i Politiforum denne måneden beskriver dommeravhører Angela Claire Wermuth hvordan hun, som ekstremt engasjert i jobben og i å hjelpe, én gang sendte sitt syke barn i barnehagen slik at hun kunne gjennomføre dommeravhøret på Statens barnehus.

– Opplevelsen har satt seg i meg. "Hva har jeg gjort", tenkte jeg i ettertid. Men når du vet at alt blir avlyst hvis du ikke kommer, at barnet har ventet lenge og at etterforskeren har jobbet så hardt... Det var stort jobbpress og jeg tenkte ikke klart. Det var ingen god følelse, forteller Wermuth til Politiforum.

LES KRONIKKEN: "Lille speil på veggen der – hvilke barn skal jeg priortiere her?"

Følte at hun ikke strakk til

Wermuth sier hun forteller historien fordi hun skulle ønske jobben som dommeravhører var mer verdsatt. Hun opplever at det har blitt markant flere dommeravhør av barn med satsningen på familievold. De siste årene har det blitt gjennomført over tusen flere slike avhør, viser tall fra Statens barnehus.

– Jeg tror vi dommeravhørere har et spesielt forhold til barna. Dette er en krevende jobb og i jobben min var jeg både dommeravhører, etterforsker og stedfortreder for sjefen min. Og jeg tror ikke en slik hverdag er optimal for å gjøre jobben som dommeravhører best mulig, sier Wermuth.

Jobben som dommeravhører krever sitt i forberedelser, gjennomføring av dommeravhøret og etterarbeid. Sakene er tunge og komplekse, som regel uten biologiske spor eller video. Og i motsetning til i mange andre stillinger, er det sjelden noen som kan erstatte deg hvis du blir borte.

Siden før jul har Oslo politidistrikt opprettet tre fulltids prosjektstillinger som dommeravhørere ved familievoldsgruppen. En slik stilling er Wermuth inne i nå, og det har gjort det bedre.

– Tidligere har jeg følt at jeg ikke strekker til på flere steder. Hjemme, som mor og på jobben. Nå kan jeg levere kvalitet på arbeidet. Jeg slipper ha hundre baller i lufta og har et litt lettere hode, forklarer hun på kontoret på Manglerud politistasjon i Oslo.

– Jobben har tatt meg med storm, både på godt og vondt. Jeg la mye press på meg selv, forteller dommeravhører Angela Claire Wermuth.
– Jobben har tatt meg med storm, både på godt og vondt. Jeg la mye press på meg selv, forteller dommeravhører Angela Claire Wermuth. Foto: Torkjell Trædal

– Du tar en paracet, for jobben er så viktig

Wermuth sier hun var sliten og valgte feil da hun ikke ble hjemme med sykt barn.

– Det var nok meg som person og at jeg skapte forventninger til meg selv som gjorde at jeg leverte datteren min i barnehagen i stedet for å være hjemme den dagen. Det er dagene med avhør på Barnehuset er viktigst. Du tar en paracet hvis du har litt feber. Man skal være sterk for å si nei, forklarer den ærlige dommeravhøreren.

I ettertid har Wermuth satt seg ned og gjort det klart for seg selv hvor grensen for hva hun skal gi av seg selv går. Og Wermuth opplever at avsnittslederen har forståelse for hva som kreves av dommeravhørere.

Hun oppfordrer også andre som opplever stort arbeidspress å være ærlige med seg selv og med kolleger og overordnede.

– Jeg tror ikke alle vet hva som kreves. Derfor er det viktig at man tør fortelle om det. Man må ikke glemme de som gjør jobben, slår hun fast.

På kontoret på Manglerud politistasjon forberedes dommeravhørene. Angela Claire Wermuth håper imidlertid på et mer samlet fagmiljø.
På kontoret på Manglerud politistasjon forberedes dommeravhørene. Angela Claire Wermuth håper imidlertid på et mer samlet fagmiljø.

Ønsker seg et større fagmiljø

Prosjektstillingene i Oslo kommune går ut i slutten av denne måneden. Wermuth drømmer om at dommeravhørerne i hovedstaden kan samles i sentrum, nær Barnehuset. I dag sitter hun på Manglerud, og to dommeravhørere på Stovner politistasjon.

– Skal man tenke barnas beste og rettssikkerhet bør dommeravhørere få forstsette å være bare dommeravhørere. Etterforskere bør være etterforskere. Jeg ønsker meg en sentralisering av familievoldsarbeidet, sier Wermuth og legger til:

– Kanskje vil det fjerne oss litt fra resten av politiet, men vi vil tjene på å sitte nærmere Barnehuset. Det vil styrke fagmiljøet, tror hun.

Blir det en virkelighet tror hun det blir lettere for dommeravhørerne å gjøre en god jobb. For det er en grunn til at det har tatt tid å gjennomføre dommeravhør fram til nå.

– Familievold skal prioriteres. Da må systemet gjøres klart, avslutter Wermuth.

Til toppen