Jakter på bedre verneutstyr
I januar reddet skinnjakka en politimann fra knivstikk i nakken. Beskyttelse mot kutt er noe av det internasjonale ekspertgrupper drøfter når de jobber for bedre verneutstyr.
Publisert
Sist oppdatert
Politiforum fortalte denne måneden om hvordan skinnjakka nærmest ved en tilfeldighet reddet den 24 år gamle politibetjenten Ronnie Fiskvik fra et knivstikk i nakken.
Når Politiets fellestjenester i disse dager jobber for å finne en erstatter for den 23 år gamle skinnjakka, er Fiskvik klar på hva han ønsker av fremtidig utstyr:
− Jeg ønsker ikke noe mindre motstandsdyktighet enn det skinnjakka representerer, fortalte Fiskvik til Politiforum etter hendelsen.
Kanskje får Fiskvik det som han vil. I flere år har nemlig Politiets fellestjenester, ved sivilingeniør i industridesign Inger Marie Pedersen, deltatt to ulike internasjonale nettverk for å samle erfaringer knyttet til verneutstyr.
− Det beste på markedet
I dag bruker norsk politi skuddbeskyttende materialer i den lette vernevesten, den taktiske vesten, de skuddbeskyttende platene, den skuddbeskyttende hjelmen, de skuddbeskyttende skjoldene og til skuddbeskyttelse i kjøretøy.
Gjennom det tyskspråklige nettverket Vereinigung der Prüfstellen für Angriffshemmende Materialen und Konstruktionen (VPAM) har norsk politi fått tilgang til kunnskap som ellers ikke hadde vær tilgjengelig innenfor standardisering og skuddbeskyttelse.
− Ved at vi har vært tatt opp i dette nettverket, har norsk politi fått tilgang til kunnskap, vurderinger, kravspesifikasjoner og testresultater som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Det gjør at vi er trygg på at verneutstyret norsk politi bruker i dag, er noe av det beste som er i markedet, sier Pedersen.
Nettverket jobber uavhengig av leverandører med egne teststandarder.
− Det er gjennom VPAM at vi for eksempel har fått kunnskap om at det er uheldig å ha knapper på plagg under den lette vernevesten. En knapp på innsiden av den lette vernevesten kan ved skudd fange opp energien og gå inn i kroppen. Vi har vært i stand til å treffe klokere beslutninger gjennom vår deltagelse i VPAM, konkluderer Pedersen fornøyd.
Diskuterer beskyttelse mot kutt
Politiets fellestjenester er også med i en europeisk arbeidsgruppe. Gruppen heter European Working Group on Police Protection (EWGPP) og består av medlemmer fra i overkant av 10 land. Her er Pedersen, som var en av initiativtakerne, visepresident.
I denne gruppen presenterer medlemmene verneutstyret de bruker i ulike brukssituasjoner og trusselbilder. De diskuterer hva som fungerer bra og dårlig, hvilke endringer man ønsker seg og kommende behov.
Temaer som blant annet kuttbeskyttelse, skuddbeskyttelse, utstyr til massetjenester, kjøretøybeskyttelse, laserbeskyttelse, synlighet i trafikkbildet har stått på agendaen.
− Her lærer vi mye om dyrkjøpte erfaringer andre har gjort seg, og får heldigvis høre om disse problemene før vi har erfart dem selv. Det være seg utfordringer knyttet til størrelsesspekter, detaljer som ikke fungerer eller tungvint vedlikehold, forteller Pedersen.
Lærer av større land
Pedersen mener Norge drar stor nytte av andre lands erfaringer.
− De store landene kjøper gjerne de nyutviklede produktene før oss, og vi får høre om det nyeste av det nyeste. Større politistyrker gjør også at de får tilbakemeldinger fra et langt større antall brukere. Hver gang reiser vi hjem med nyttig informasjon fra møtene i denne gruppen, sier Pedersen.
Brukserfaringer og testresultater fra storskala testing er blitt gjort tilgjengelig for norsk politi. Det gjør at Politiets fellestjenester kan unngå å kjøpe inn utstyr og velge materialer som andre allerede har erfart at ikke fungerer optimalt.
− Samlet gjør dette at Politiets fellestjenester sitter på en stor kunnskapsdatabase. Vi står sterkere i valg av konsepter, produkter og materialer når vi skal velge nytt utstyr, slår Pedersen fast
