«Hylekoret» krever suspensjon

Uten hjemmel i lovverket.

Fra omverdenen kommer det ofte krav om å suspendere polititjenestemenn når noe dramatisk har skjedd i forbindelse med en tjenestehandling.

- Det er det som regel ikke hjemmel for å gjøre, sier PF-nestleder Bjørn Enge. Han har omfattende erfaring fra 17 år som lokallagsleder for PF i Sør-Trøndelag politidistrikt og seks år fra sentralt ansettelsesråd i politiet.

Fra sin posisjon har han lagt merke til at det fra ulike hold ofte kommer krav om suspensjon når tjenestemenn har vært involvert i dramatiske hendelser gjennom sin jobbutførelse.

Forutsigbarhet

- Det skjer ofte fra dem som ikke har forutsetning til å vurdere hva det dreier seg om. I slike saker er det viktig å ha forutsigbarhet over hvilke tiltak som kan iverksettes. Utenfor politiet hersker det ofte uklarhet om de forskjellige midlertidige tiltak som kan være nødvendige. Særlig i forbindelse med akuttsituasjoner som for eksempel dødsfall eller alvorlig skade knyttet til en pågripelse. Det å få polititjenestemennene bort fra all tjeneste blir av enkelte sett på som et nødvendig virkemiddel. Dette gjør de uavhengig av tjenestemannsloven, sier Enge.

Han tar til orde for det må skapes forutsigbarhet før slike saker oppstår. Tjenestemennene må vite hvilke tiltak som vurderes.

- Når dramatiske hendelser skjer, må tjenestemenn i en vurdert periode skjermes i forhold til at det vil være særlig belastende for tjenestemannen og forstyrrende for saken om tjenestemannen havner i en lignende situasjon. Poenget må være en på forhånd kjent reaksjon med en skjerming som ikke er inngripen i tjenesteforholdet. Å ta en tjenestemann ut av tjeneste er ofte et blindspor, sier Enge.

Enge viser til at det kun er lovadgang for å ta i bruk suspensjon etter tjenestemannsloven hvis det er en vurdert mulighet for at saken kan ende med avskjed. Hvis ikke det fremstår som en mulighet, er det ikke lov til å bruke suspensjon. Enge er tydelig på skillet mellom en tjenestehandling, og tilfeller der tjenestemenn har begått en ren straffbar handling, eller at tjenestemannen ikke lenger har tillit og aktelse til å i fylle stillingen.

- Da er vilkåret for umiddelbar suspensjon og senere avskjed oppfylt, erkjenner Enge. Men han presiserer at en tjenestehandling som ender med noe dramatisk ikke er det.

Ikke automatisk suspensjon

Enge avviser også krav om automatiske suspensjonsordninger.

- Så lenge ordet suspensjon brukes, har det ikke noe med automatikk å gjøre. Politidistriktene bør heller drøfte ordninger med midlertidig omplassering inntil saken er avgjort. Jeg anbefaler at «hylekoret» bedre setter seg inn i tjenestemannsloven og politiets tjeneste før de kaster seg på krav om suspensjon. Når det skjer hendelser som medfører etterforskning og tjenestemannen har fått status som mistenkt etter at etterforskningen er ferdig, da først kan suspensjon vurderes når det er helt ytterliggående hendelser. I så fall blir det opp til politimesteren å vurdere hvert enkelt tilfelle. Kravet må være at det må være overveiende sannsynlig at tjenestemannen har forgått seg. Og om tjenestemannen blir dømt, vil en eventuell dom være tilstrekkelig for en senere avskjedigelse, mener Enge.

Til toppen