Hvordan er polititjenestemennene i Norge mentalt forberedt på å skulle aksjonere og håndtere en skolemassakre?

1.1 Aktualisering av artikkelens tema

Den 23. september 2008 stormet den 22 år gamle studenten Matti Juhani Saariinn på Sydbotten Yrkesinstitutt i Kauhajoki i Finland og drepte 10 elever, før han tok livet av seg selv. Dette er bare en av en rekke makabre skolemassakre vi har blitt viten til de siste årene.

At vi så lang ikke har fått oppleve en skolemassakre i Norge, er sannsynligvis bare en tilfeldighet. Det er ingen ting som tilsier at det som hente i Finland ikke kan skje i Norge. Dette litt nyere fenomenet er noe som har fått politiet i store deler av verden, inklusiv Norge til å forberede seg taktisk på slike hendelser. Men om taktikken er drillet og innøvd, hvordan er mannskapene mentalt forberedt[1] på å skulle aksjonere og håndtere en skolemassakre? Hvilken belastning vil det medføre for de tjenestemenn som må delta ved en katastrofe[2] som en skolemassakre vil være? Er de forberedt på å tåle den mentale og psykiske belastningen det vil kreve å gjennomføre en aksjon i et kaotisk inferno av blod, død og hysteriske skoleelever.

1.2 Problemstilling.

Eksamensoppgave 1 lyder slik: Katastrofer medfører en betydelig belastning for de som er direkte berørt og for hjelpepersonell som deltar. Ut fra dette temaet har jeg valg å se nærmere på følgende problemstilling. Hvordan er polititjenestemennene i Norge mentalt forberedt på å skulle aksjonere og håndtere en skolemassakre?

1.3 Avgrensning av tema.

Av hensyn til oppgavens omfang avgrenses fagartikkelen til kun å se på om politiet i Norge har trening, utdannelse og erfaring som kan tilsi at de er mentalt forberedt på å kunne mestre det å måtte aksjonere ved en skolemassakre. Oppgaven tar for seg kun de polititjenestemenn som aktivt deltar i selve aksjonen. Andre tjenestemenn med støttefunksjoner, eller som kommer inn etter at den væpnede aksjonen er avsluttet, vil ikke bli omhandlet. Det samme gjelder de som er direkte berørte, samt andre hjelpepersonell som deltar i redningsarbeidet. Forhold som omhandler medisinsk støtte og oppfølging av eget personell i etterkant av en slik aksjon, vil heller ikke bli behandlet.

1.4 Disposisjon.

I denne oppgaven vil jeg starte med å se på grunnutdanningen ved Politihøgskolen (PHS) og den årlige treningen for operative polititjenestemenn. Så vil jeg forklare hva ”skyting pågår” er, ut fra en politimessig terminologi, før jeg ser på noen mestringsstrategier. Deretter tar jeg for meg viktigheten av å kjenne til vanlige akutte stressreaksjoner, hva som kjennetegnet gode team, og hvordan man kan skape trygge tjenestemenn.

Avslutningsvis i teoridelen ser jeg på typer av mentale forberedelser. Deretter drøfter jeg teoriene opp mot problemstillingen, før jeg avslutter med en oppsummering og en konklusjon.

2 Metode

I denne artikkelen har jeg valgt en teoretisk tilnærming, samt at jeg har benyttet meg av undersøkelser og forskningsrapporter foretatt av andre.

3 Teori

3.1 Politiutdanningen

Grunnutdanningen for Politiet i Norge er en treårig høgskoleutdanning, som fører fram til en Bachelorgrad. Det 1. og 3. studieår foregår på Politihøgskolen, mens 2. studieår er et praksisår som blir avtjent i et politidistrikt. Utdanningen bygger på prinsippet om at nyutdannede polititjenestemenn/-kvinner skal være generalister [3], jf. Stortingsmelding nr 42 (2004-2005), samt Innstilling til Stortinget nr. 145 (2005-2006).

Ved endt utdannelse skal studentene besitte grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i politiets forebyggende, kontrollerende og håndhevende arbeid, og være i stand til å foreta helhetsvurderinger (PHS, 2009a).

1. studieår gjennomføres ved PHS. Der skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper i de enkelte fag og emner, og gradvis bli i stand til å se tverrfaglige sammenhenger (PHS, 2009a).

2.studieår er et praksis år ved en opplæringsenhet, der studentene skal gjennom opplæring og deltakelse, tilegne seg bred og allsidig innsikt i praktisk politiarbeid (PHS, 2009a).

3. studieår gjennomføres ved PHS. Der skal studentene videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter fra de to førte studieårene, og gis muligheter til faglig fordyping og til bevisstgjøring av holdninger og verdier. I løpet av 3 studieår skal studentene være 3 uker i leir, der de praktisk blir undervist i grunnleggende politioperative taktiske disipliner. Studentene får da oppgaver som skal løses enten i team eller som enkeltpersoner. Studentene oppnår gjennom bestått utdanning status som innsatspersonell[4] i kategori 4.

Studentene skal igjennom en skyteprøve for å bli godkjent på politiets skytevåpen. I tillegg til dette gjennomgår studentene i 3. studieår simulatortrening på en filmskytebane for å lære seg våpenbehandling, vurdering og refleksjon av oppgaveløsning opp mot våpeninstruksen. Studentene (PHS, 2009a).

3.2 Operativ trening

Hvert år skal alle polititjenestemenn i kategori 1 – 4 gjennomføre skyteopplæring og skytetrening, og bestå godkjenningsprøve for skytevåpen, jf. Våpeninstruksen § 8, jf Justisdepartementets rundskriv G-5/93, som fremgår av politiets fagplaner. Tjenestepersoner i kategori 5 bør gjennomføre et årlig opplæringsprogram tilpasset den tjeneste de skal utføre (PBS 1:70).

Det årlige operative treningsprogrammet for tjenestepersonell i kategori 3 og 4, utarbeides av Politihøgskolen i samråd med Politidepartementet. Målet med et årlig treningsprogram, er å sikre og skape en felles forståelse for en enhetlig og hensiktsmessig oppgaveløsning, slik at politioperative oppdrag kan løses på en sikker og effektiv måte.

Tjenestemenn i kategori 4 skal ha 40 timers årlig opplæring, mens tjenestemenn i kategori 3 skal ha minimum100 timer årlig opplæring (PHS, 2009b). Tjenestemenn i kategori 2 samt Beredskapstroppen[5], har et langt større og mer omfattende treningsopplegg. Antall timer vil ikke bli spesifisert.

3.3 Skyting pågår

Skyting pågår et kurs sattsammen av PHS, som alle operative polititjenestemenn i Norge skal gjennomføre i løpet av 2009 (PHS, 2009c). Kurset er en trening på å aksjonere ved en skolemassakre, og går over en dag. Dette går inn i den ordinære 40 timers årlige opplæringen for politioperativt innsatspersonell.

Taktikken er ny, der første politimann på stedet må forsøke å finne gjerningsmannen/mennene, og være forberedt på å gå inn i en offensiv skytesituasjon. Fram til nå har politiet hatt som taktikk å isolere, vente og forhandler når skarpe situasjoner oppstår (Berg og Mortvedt, 2009).

”Skyting pågår” er også et samlebegrep som mednyttes i politiet på flere typer ekstraordinære hendelser[6], hvor også skoleskyting eller skolemassakre inngår. Begrepet ”skyting pågår” i denne sammenheng er ikke definert, men kan beskrives som en brutal skyteepisode som foregår, på arenaer eller i tett befolkede områder, ute eller inne, hvor mange personer samles.

Målet for Gjerningsmannen/mennenes i ”skyting pågår” er å drepe flest mulig mennesker på kortest mulig tid, for deretter å ta sitt eget liv (Berg og Mortvedt, 2009). Alle skolemassakrer og lignende brutale skyteepisoder, så som skytemassakren på militærbasen i Texas 5.11.2009 hører inn under samlebegrepet[7] (Sanden, 2009).

3.4 Mestringsstrategier.

Vi som mennesker er forskjellige og vil benytte forskjellige strategier eller mestringsstiler for å takle vanskelige situasjoner. Eid (2006:113) har i sin forskning funnet det hensiktsmessig å dele generell mestring inn i tre forskjellige kategorier.

De personer som benytter en oppgaveorientert mestringsstil, vil forsøke å gripe tak i selve problemet, søke etter alternative løsninger, og redefinere problemet. Ved en emosjonsorientert mestringsstil vil man legge vekt på å diskutere og bearbeide egne frustrasjon og følelser, uten at man nødvendigvis forsøker å løse selve problemet.

Personer som benytter en unngående mestringsstil, vil forsøke å benekte, trekke seg vekk, eller isolere problemet uten å forholde seg til det. Flere studier har på vist at personer som benytter en unngående mestringsstil, er mer utsatt både for kronisk og traumatisk stress (Eid, 2006:112).

Karlsen (2003:57) skriver at oppgavefokusert mestring, tett fulgt av følelsesmessig mestring er de mest brukte mestringsformene i politiet, mens at unngående mestring er den minst anvendte.

3.5 Mentale stressreaksjoner

Et viktig element å være klar over i forbindelse med mental forberedelse, er kjennskapen til vanlige akutte stressreaksjoner eller krisereaksjoner. Dette kan være vanlige stressreaksjoner som økt puls, rask overfladisk pusting, spente muskler, svetting, kvalme, tørr munn og svimmelhet (Artwohl og Christensen, 1997:38). Er man klar over symptomene, kan man sette inn tiltak for å kontrollere stressreaksjonene, slik at man greier å gjennomføre oppdraget på en bedre måte[8].

3.6 Gode team og trygge tjenestemenn

Det å bli beordret til å utføre oppgaver en egentlig ikke ønsker å utføre, er en spesiell side ved politiyrket. Å bli beordret til å reise ut på en skolemassakre, kan være et eksempel på en slik oppgave, men trenger ikke å være det. I en undersøkelse foretatt av norsk politi kom det fram at beredskapstroppen i langt mindre grad opplevde det å dra på væpnet oppdrag som en belastning, sammenlignet med annet operativt personell (Wathne, Finstad og Drange, 2008: 8).

Samme undersøkelse viser at politiet opplever det å reise ut på væpnede oppdrag som mer risikofylt enn belastende (Wathne et. Al., 2008:8-9). Vanlig operativt personell i kategori 4 opplevde det å reise ut på væpnet oppdrag som risikofylt, med UEH på andre plass, mens Beredskapstroppen opplevde det å reise ut på væpnet oppdrag som minst risikofylt (Wathne et. Al., 2009:9).

Som operativ politimann i Norge jobber man enten på en avdeling, en enhet, et team eller et vaktlag, og man har en fast eller tilfeldig makker. For å få ting til å fungere, er man avhengig av at de tjenestemennene som jobber der, fungerer sammen. Det som kjennetegner et godt fungerende team er at de har en felles kunnskapsdimensjon, en felles ferdighetsdimensjon og en felles holdningsdimensjon. Gode team kjennetegnes derfor av en kollektiv forståelse av teamets rolle, muligheter og begrensninger (Eid og Johnsen, 2006:302).

Beredskapstroppen er en avdeling som har i gjennomsnitt 1 – 2 bevæpninger pr. dag. Dette er alt fra planlagte aksjoner, til situasjoner som plutselig dukker opp, og som gir mindre rom for planlegging. For de tjenestemennene som jobber der, er det viktig at de har mulighet til å forberede seg på de fleste situasjoner gjennom trening, slik at de er fysisk og psykisk skikket til å løse disse oppgavene.

Det som er retningsgivende for arbeidet ved beredskapstroppen: At man gjennom bevisstgjøring, opplæring, prosedyrer og trening, skaper trygghet som man tar med seg inn i hendelsen. Videre at det er forutsigbarhet i arbeidet i etterkant av hendelsen, som er med på å viderebygge tryggheten (Strand, 2006).

I forbindelse med undersøkelsen fra Åsta-ulykken kom det fram at tidligere erfaringer, opplæring og forberedelser, fysisk aktivitet, distansering og det å arbeide i et team, er blant de mestringsstrategier som har hjulpet personellet med å utføre arbeidet profesjonell (Karlsen, 2003:57-60).

3.7 Mental forberedelse

Mental forberedelse er en bevisstgjøringsprosess som er med på å øke den enkeltes motstandskraft mot konkrete belastninger og utvikle mental beredskap (Bjørklund, 1997:254). For å redusere stress og for å få større trygghet i krevende oppdrag, har enkelte tjenestemenn utviklet er teknikk som kalles mental filming. Bjørklund (1997:261-262) deler den mentale filmingen inn i fire faser.

1) Politimannen lager tankebilder til den oppgave som skal utføres, så som hvilket utstyr trenger man? Hvem skal gjøre hva? Hvordan ser åstedet ut? Osv.

2) Etter at tankebildene er tatt, går politimannen detaljert igjennom tankebildene.

3) Så settes bildene sammen i forventet rekkefølge.

4) Filmen spoles fram og tilbake for å tenke igjennom kritiske elementer i hendelsesforløpet.

Artwohl et. Al., (1997:49-50) viser til en undersøkelse foretatt av 72 amerikanske polititjenestemenn. Der går det fram at 78% utførte innøvde handlinger automatisk i møte med en trussel. I dette ligger det en motivasjon, som viser at trening er nyttig.

4 Drøfting

Den 22.februar. 2004 ble det norske herrelaget i hopp, verdensmestre i skiflyging i Planica. Den dagen stemte alt. Alle var i god fysisk form. De hadde trent fram mot dette i lang tid. De hadde gått igjennom hoppfasen visuelt mange ganger, øvd seg igjennom utallige konkurranser og de kjente bakken. Med andre ord, de var mentalt forberedt på det som møtte dem. Alle de mentale og fysiske forberedelsen de hadde utført, gjorde at de var i vinnermodus. Denne dagen ble det gull.

Ser man på grunnutdanningen i politiet opp mot den idrettslige verden, kan man si at man har lært seg en grunnpakke som generalist, som gjør at man har forståelse og innsikt i mange idrettsgrener. Selv om dette er individbasert, har man kanskje lært seg nok om ”skihopping” til at man kan sette utfor en liten hoppbakke, men man har definitivt ikke noe i en skiflygingsbakke å gjøre. I politifaglig sammenheng vil det å måtte aksjonere ved en skolemassakre være å betrakte som en ekstremidrett, på en måte som å hoppe skiflyging.

Så kan man spørre seg, hvordan skal man i det hele tatt greie å forberede seg på å håndtere noe så brutalt og makabert som en skolemassakre. Det er helt åpenbart at dette stiller veldig store krav til de som skal utføre dette. Kanskje alt for store krav. Ut fra undersøkelsen til Wathne et al (2008:8-9), kom det fram at Beredskapstroppen i langt mindre grad en annet operativt personell oppfattet det å være bevæpnet som en belastning.

Undersøkelsen viser at noen tjenestemenn er mer forberedt enn andre. Her ligger det i sakens natur, at for å komme inn på Beredskapstroppen, må man besitte spesielle egenskaper. Gjennom en seleksjonsprosess finner man fram til de tjenestemenn som egner seg for den type tjeneste, og som innehar de egenskaper som man er ute etter. Det å komme inn på beredskapstroppen er ikke nok. Man må i tillegg tilegne seg en del kunnskaper for å kunne utføre en god jobb ved denne avdelingen.

Gjennom opplæring, bevisstgjøring, kjennskap til prosedyrer, lover og regler blir man satt i riktig modus til å utføre krevende oppdrag på en tilfredsstillende måte (fig 2). Kanskje kan man etter hvert si at man kan hoppe ”skiflyging”. Videre blir man drillet i de prosedyrer og reaksjoner som vil kunne oppstå i etterkant av en hendelse, slik at det skal være forutsigbarhet også på dette feltet.

Dette vil medføre at man kan fortsette med ”skiflyging”. På denne avdelingen jobber man med en fast makker og på et fast lag, og man har team tilhørighet. Man har med andre ord forståelse for teamets rolle, muligheter og begrensninger, noe som kjennetegner gode team (Eid og Johnsen, 2006:301-302).

For å komme inn på Politihøgskolen, må man også igjennom et uttak, man gjennomfører utdannelsen og kommer ut i tjeneste som generalist. Man skal som det står i fagplanen ”besitte grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i politiet forebyggende, kriminalitetsbekjempende og trygghetsskapende arbeid” (PHS, 2009a).

Det sier seg selv at man stiller med en helt annen bagasje enn en erfaren tjenestemann fra Beredskapstroppen. Det er heller ikke mulig å pakke så mye inn i generalistfagplanen, at man vil være i stand til å løse alle typer av krevende oppdrag. Selv om man har en god grunnutdannelse og god innstilling, vil man være ny på stedet man kommer til, med liten kjennskap til kollegene og stedets prosedyrer. Fra PHS er man godkjent for å rykke ut i væpnede oppdrag, fra det sekund man går ut porten med vitnemålet i handa. Vel å merke om har bestått skytegodkjenningsprøven.

På den prøven vektlegges kun studentenes skyteferdigheter, og ikke deres vurderingsevne om når våpen eventuelt skal benyttes. Kanskje bør dette forandres i framtiden. Det er vel de færreste nyutdannede polititjenestemenn/-kvinner som men hånden på hjertet kan si at de føler seg komfortable med å måtte rykke ut til en skolemassakre, selv om de er gode skyttere.

Hvordan er så tilstanden med landets øvrige operative tjenestemenn i kategori 3 og 4. Har de nok opplæring, trening og erfaring til å kunne håndtere det å aksjonere ved en skolemassakre?

I politiforum 2009 kommer det fram at flere politifolk er skeptiske til treningsgrunnlaget norsk politi har med tanke på situasjoner som betegnes som «skyting pågår» (Berg, 2009). Treningen på dette i Norge er et dagskurs på 8 timer, med 3 timer teori og 5 timer med praktiske øvelser. ”Etter en dag med trening forventes det at vi alle skal være maksimalt forberedt både fysisk og psykisk til en slik oppgave. Jeg synes det er vel optimistisk”, sier politibetjent Radi Hansen (Berg, 2009).

Ved en slik h­endelse er det blitt sagt klart og tydelig at første politibil på stedet skal ta seg inn i bygget og søke etter gjerningsperson/personer. Dette gjelder uansett om bil­patruljen består av unge to stk ny­utdannede eller eldre mer erfarne tjeneste­menn (Berg, 2009).

Ser man på resultatene etter Åsta ulykken ser man at, opplæring og forberedelser, tidligere erfaringer, fysisk trening, distansering og det å arbeide i et team, er blant de strategier som nevnes for å mestrebelastninger i forbindelse med ulykkesarbeidet (Karlsen, 2003:57-60). For relativt nyutdannede politifolk vil man nok måtte sette store spørsmålstegn ved om deres opplæring, erfaring, evnen til forberedelse og distansering, er på et tilfredsstillende nivå for å løse denne typen oppdrag. I beste fall vil man kunne si at den er mangelfull.

Ingen politifolk i Norge har så lang måttet rykke for å håndtere en reell skolemassakre. Med andre ord, erfaringsgrunnlaget er tynt. Men det er ingen ting som tilsier at det som har hent i Finland ikke kan skje i Norge. Det må derfor trekkes veksler på de situasjoner og erfaringer vi har. Mange tjenestemenn har erfaring fra andre krevende oppdrag, noe som har gitt dem erfaring i å forberede seg på det synet som møter dem. På veg til en stygg trafikkulykke, som svart mange har erfaring fra, vil de fleste tjenestemenn gå gjennom en mental forberedelse for å kunne takle det å måtte jobbe på et krevende åsted.

På samme måte vil man ved utrykning til et væpnet oppdrag, måtte forberede seg mentalt for å være i riktig modus for å kunne handle riktig. Generelt kan man si at ved å tenke gjennom hvordan man beste kan tenke seg å håndtere en krevende situasjon, vil gjøre det lettere å håndtere den. Vi er alle forskjellige, og vil benytte ulike teknikker og strategier, så som mental filming, visualisering og mentale sjekklister for å kunne gjennomføre oppdraget på best mulig måte (Bjørklund 1997:261-262). I denne sammenhengen er det svært nyttig å ha utforsket egne terskler i forhold til stress (Karlsen 2003:121).

Ved å ta utgangspunkt i Eid og Johnsens mestringstrategier (fig 1), ser man at man har en tredeling. Selv om Karlsen (2003:57) skriver at de mest brukte mestringsstrategiene i forbindelse med Åsta ulykken, var oppgaveorientert- og emosjonsorienter mestring, vil nok emosjonsorientert mestring være uhensiktsmessig ved en skolemassakre.

I en setting som vil være både massivt, uhyggelig og kaotisk, vil nok emosjonsorientert mestring, hvor følelsene tar overhånd, gjøre det vanskelig å håndtere situasjonen. Ved en aksjon i forbindelse med en skolemassakre, vil en oppgavefokusert mestringsstil være den eneste måten å få løst oppdraget på. Skulle man velge å benytte en emosjonsorienter eller en unngående mestringsstil, vil man ikke greie å utføre de taktiske grep som kreves i aksjonsfasen ved en slik hendelse. Med fokus på arbeidsoppgavene, gjennom persepsjon[9] og selektering av sanseinntrykk, og kontroll på egne stressreaksjoner, vil man kunne gjennomføreen aksjon på en god måte.

Uansett hvor mye man trener, hvor lang erfaring man har og hvor godt mentalt forberedt man er, mener jeg at det å delta på en aksjon ved en skolemassakre, vil være en stor påkjenning og en betydelig belastning for de tjenestemennene som må delta. Kanskje er den alt for stor.

5 Avslutning

I denne oppgaven har jeg valgt å på problemstillingen ”hvordan er polititjenestemenn i Norge mentalt forberedt på å skulle aksjonere og håndtere en skolemassakre?” Gjennom teoridelen kommer det fra at det er store forskjeller i antall treningstimer, forberedelser og erfaringer hos tjenestemenn. Alle tjenestemenn skal i løpet av året ha gjennomført kurset ”skyting pågår”, men en treningsdag på en så ekstremt vanskelig oppgave, mener mange er alt for lite.

Teorien viser at trening, erfaring, mental forberedelse, forutsigbarhet og teamfølelse, skaper trygge tjenestemenn. Ikke alle har mulighet til å forberede seg like mye, og det vil alltid komme nyutdannede tjenestemenn ut i operativ tjeneste. I så måte vil det også framtiden være store forskjeller.

I mine øyne kan Beredskapstroppen sies å være mentalt forberedt på å skulle håndtere en skolemassakre. Om resten av politikorpset er det, stiller jeg et stort spørsmålstegn ved. Slike uforutsette hendelser har en tendens til å hende der man minst venter det. Med andre ord det kan like god hende i en liten bygd, som det kan hende i Oslo.

Fordelen med mindre steder, er at man ofte har erfarne tjenestemenn, mens at det i Oslo er stor overvekt av nyutdannede konstabler. Ulempen ved grisgrendte strøk, er at man har færre bevæpninger og færre tjenestemenn. Hvordan problemet blir taklet og hvilke belastninger det vil medføre, vil tiden vise. Vi får krysse fingrene og håpe at slike hendelser ikke oppstår. Å skulle de oppstå, får vi håpe at beredskapstroppen trener like i nærheten. Skiflyging er ikke for alle.

5 Litteraturliste

Artwohl, A. og Christensen, L. W. (1997) Deadly force encounters: What cops need to know to mentally and physically prepare for and survive a gunfight, Colorado, USA, Paladin House Publishers.

Berg, T. (2009) For lite trening gir utrygge politifolk. Politiforum, hentet 15.11.2009 fra http://www.politiforum.no/id/2897

Berg, T. og Mortevedt, O. M (2009) Skoleskyting. Politiforum, (04), 48-49.

Bjørklund, R. A. (1997): Politipsykologi. 2. utgave. Nesbru: Vett & Viten.

Eid, J. (2006) Emosjoner, stress og mestring. I: Eid, J. og Johnsen, B. H. (red.): Operativ psykologi. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget

Eid, J. og Johnsen, B. H.(2006) Samhandling i operative team. I: Eid, J. og Johnsen, B. H. (red.): Operativ psykologi. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget.

Justis- og politidepartementet (2000) Et sårbart samfunn. NOU 2000:24, Oslo: Statens Forvaltningstjeneste.

Karlsen, E. (2003): Åsta-ulykken. Mestring og psykisk helse hos personell i politiet etter kritiske hendelser. Oslo: Politihøgskolen.

Legehandboka.no (2001) Mestring av psykisk stress, hentet 20.11.09 fra denne linken.

Politihøgskolen (2009a) Studieinnhold – bachelorutdanningen nedlastet 30.10.09 fra denne linken.

Politihøgskolen (2009b): Fagplan. Trening operativt personell (OP). Oslo: Politihøgskolen. Upublisert materiale.

Politihøgskolen (2009c): Opplæringsprogram ”Skyting pågår”. Del 1: Program og bakgrunn for opplæringen. Oslo: Politihøgskolen. Upublisert materiale.

Politidirektoratet (2007) Politiets beredskapssystem del 1 (PBS1) Håndbok i krisehåndtering. POD-publikasjon nr. 2007/04.

Sanden, C. H. (2009)13 drept i skytemassakre i Texas NRK-nett nedlastet 10.11.2009 fra denne linken.

Strand M. (2006) Trygge tjenestemenn,fagoppgave i operativ psykologi, Universitetet i Bergen (unntatt fra offentlighet).

Våpeninstruksen (1989) Våpeninstruks for politiet. Gitt av Justisdepartementet 1. August 1989, med hjemmel i lov av 13. mars 1936 om politiet.

Wathne, C. T., Finstad, L. og Drange, I. (2008): Vilkår for oppgaveløsning i politiet – et spørsmål om risiko- og belastningshåndtering. AFI-notat 11/08. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

[1] Mental forberedelse er en psykisk aktivitet som fører til innsikt i egne tanker, følelse og handlinger (Bjørklund 1997:254).

[2] Katastrofe er en hendelse med særlig alvorlig skade og tap (NOU 2000:24).

[3] En generalist er en tjenestemann/-kvinne som besitter grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i politiets forebyggende, kriminalitetsbekjempende og trygghetsskapende arbeid.

[4] Politiets innsatspersonell deles inn i fem kategorier etter kompetanse og den årlige treningen de skal gjennomføre. Kategori 1: Tjenestepersoner i Beredskapstroppen. Kategori 2: Tjenestepersoner i livvakttjeneste. Kategori 3: Tjenestepersoner i utrykningsenhetene (UEH). Kategori 4: Tjenestepersoner med 40 timer årlig opplæring. Kategori 5: Tjenestepersoner med tilpasset opplæring , Politiets beredskapssystem del 1 (PBS 1, 2007:166).

[5] Beredskapstroppen er politiets spesielle innsatsenhet mot terrorisme, gisselsituasjoner og organisert kriminalitet. Avdelingen har et landsdekkende ansvar, men utøver sitt daglige virke i Oslo, ved Oslo politidistrikt (Strand, 2006).

[6] En ekstraordinær hendelse er en inntruffet eller mulig hendelse som er så omfattende eller alvorlig at politiet må organisere, lede og benytte sine ressurser på en annen måte enn gjennom den ordinære linjeledelsen for å kunne håndtere oppgaven (PBS 1, 2007:159).

[7] En soldat dreper 13 personer og såret 31 på en militærbase i Texas den 5.11.2009.

[8] Mestring av psykisk stress er de anstrengelser som individet gjør for å klare de krav som er nødvendige for å beholde kontrollen. (Legehandboka.no. 2001)

[9] Persepsjon er en prosess som bringer informasjon om det omliggende miljø til hjernen slik at det dannes grunnlag for sanseinntrykk, vurderinger, prioriteringer, planlegging, beslutninger, handling og overvåking (Bjørklund 1997:263).