Likhetene mellom det som skjedde 22. juli 2011 og ulykken i Vassdalen i 1986 er store. I Vassdalen ble 16 soldater drept, noe som førte til et omfattende reformarbeid med Forsvarets lederfilosofi.
Likhetene mellom det som skjedde 22. juli 2011 og ulykken i Vassdalen i 1986 er store. I Vassdalen ble 16 soldater drept, noe som førte til et omfattende reformarbeid med Forsvarets lederfilosofi. (Foto: Erik Inderhaug og Bjørn Tore Næss/Forsvarets mediesenter)

Har politiet noe å lære av forsvaret om lederskap?

I 22. juli-kommisjonen får politiet skarp kritikk. Politiet må nå trolig gjennom reformer, som skal øke evnen til raskt å kunne tilpasse seg endringer.

  • Endret

Reformene vil trolig også ta sikte på å øke handlekraften til de som ankommer først. Likhetene er store med prosessen som skjedde i ettertid av rasulykken i Vassdalen i 1986 som krevde 16 soldater.

Undersøkelseskommisjonen etter ulykken avdekket mange av de samme fenomenene: Beredskapen for snøras var for dårlig, faren ble oppfattet for seint blant beslutningstakerne, kommunikasjon fungerte ikke tilfredsstillende, de som var på stedet, ga sterkt beskjed om hvor farlig de vurderte en marsj gjennom Vassdalen for å være, ble ikke hørt, og hadde ikke myndighet til å handle i tråd med det de vurderte som riktig.

Når rapporten forelå ble det en politisk behandling som ledet fram til reformer som tok sikte på å øke evnen til hurtighet, og øke graden av selvstendighet, handlekraft, initiativ og ansvar på lavere nivå i organisasjonen. Mannen på stedet ser best situasjonen og må beslutte hva han vil gjøre.

Politiet kan ha nytte av å kjenne denne prosessen når de står foran reformer i etterkant av en gransking.

Rasulykken og dens etterspill

5. mars 1986 ble 16 norske ingeniørsoldater drept i et ras under øvelsen «Anchor Express». De var i ferd med å bygge en trase gjennom Vassdalen da raset gikk. Troppssjefene deres hadde gjort det de kunne for å få avlyst oppdraget, deriblant å true med ordrenekt. Ordren ble likevel opprettholdt. De startet derfor innmarsjen i Vassdalen. Kl. 13.00 gikk et ras fra fjellet Storeballak som tok med seg 31 mann og 3 beltevogner.

Granskingskommisjonens forslag var å styrke skredopplæring, og i større grad følge de regler og prosedyrer som allerede fantes.

Forsvarsdepartementet og regjeringen var ikke fornøyd med dette. I stortingsmelding 68 (1986-87) ble det gitt flere forklaringer på hva som hadde gått galt. 3 av disse var: a)Hierarkisk struktur gjør at informasjon filtreres på sin vei oppover, b) De svært strenge kravene til ordrenekt gjorde den riktige handling – å nekte – svært vanskelig og c)konflikt mellom sentralisert ansvar og myndighet og behov for lokal tilpasning.

Samlet ga det grunnlag omfattende reformarbeid i ledelsesfilosofi. Endringen var overgangen fra en ordrebasert ledelse, der den fremste dyd er lydighet, til en oppdragsbasert ledelse der den undergitte forventes å viser initiativ og handlekraft og selvstendig vurdere situasjonen.

Ordrebaserte ledelse kom til uttrykk både i den sterke understreking av lydighet den militære straffelov og i Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse som begge understreker lydighet som absolutt – alle ordre skal adlydes. Regjeringen pekte på at en slik kultur kan hindre effektivitet i krisesituasjoner heller enn å fremme effektivitet.

Ordretaktikk til oppdragstaktikk

Oppdragstaktikk er en oversettelse av det tyske begrep «Auftragstaktik». Den tenkemåten ble utviklet i etterkant av nederlaget mot Napoleon i 1806. Krig er preget av hurtige endringer. Bare hvis mannen på stedet kan reagere hurtig vil handlingen være adekvat. Reformer i Prøysen tok sikte på å øke muligheten til selvstendighet, initiativ og hurtige handlinger, ved at retten til selvstendighet ble desentralisert og omfattet «fra den eldste general til den yngste soldat».

Hvis situasjonen endret seg, slik at det opprinnelige oppdrag ikke lenger ga mening, skulle andre handlinger som kunne nå hensikten utføres. Hvordan oppdraget skulle løses var helt opp til den som mottok oppdraget. Hensikten eller intensjonen som ble gitt av høyere ledd var det koordinerende element. Så lenge den var klar og lik for alle, bidro den til å harmonisere de ulike initiativene.

Dette ble vektlagt i utdanning av offiserer. Offiserene ble ofte satt i situasjoner der den gitte ordre ikke ga mening i den nye situasjonen. Hensikten var å undersøke i hvilken grad offiseren var i stand til å endre sin ordre og gjøre det som er riktige.

Bakgrunnen for at Prøysen/Tyskland gikk til en så radikal omlegging av sin tenking om militær organisasjon var en forståelse av krig som grunnleggende uforutsigbart. Krigen følger ingen regler, alle hendelser er unike og fasitsvar finnes ikke. Bare et selvstendig tenkende offiserskorps som aktivt bruker sitt faglige, taktiske skjønn kan skape den fleksibilitet og hurtighet som utnytter muligheter. En hierarkisk organisasjon der ordre skal komme ovenfra blir både tregere og mindre fleksibel.

Denne tenkemåten fikk navnet oppdragsbasert ledelse i Forsvarets fellesoperative doktrine fra 2000. Essensen er at offiserene må se den situasjonen de står i, løse sine oppdrag etter beste evne, og det må skje i lys av oppdragets intensjon. Kravet om initiativ og selvstendighet står meget sterkt.

Oppdragsbasert ledelse (OBL) er en krevende ledelsesform. Den forutsetter sterk gjensidig tillit mellom foresatte og undergitte, en meget sterk lojalitet til oppdraget, en sterk pliktfølelse for oppdraget, og en felles forståelse av intensjonen og situasjonen hos de som skal samhandle.

Kan politiet ha nytte av OBL?

Hvilken ledelsesfilosofi politiet benytter er jeg ikke kjent med. Det må imidlertid være en rimelig antakelse at politifolk står i en rekke ulike situasjoner, som fort kan utvikle seg i uventende retninger og at de derfor har et stort behov for anvendelse av faglig skjønn, utviklet gjennom både kunnskap og erfaring. Mannen/kvinnen på stedet sitter trolig med mer presis informasjon om situasjonen enn de som er langt fra. Det taler for en desentralisert ledelsesform.

22. juli-kommisjonen peker på flere tilfeller der større initiativ og handlekraft kunne begrenset skaden. Det er en urimelig hypotese at dette skyldes manglende mot hos tjenestemennene. En mer sannsynlig hypotese er en lydighetskultur der ordre skal følges. Trolig vil Politiets effektivitet i denne type komplekse situasjoner øke hvis de overtar den militære ledelsesfilosofi. Det forutsetter sterk tillit mellom foresatte og undergitte, sterk disiplin der lydighet mot sjefens intensjon er krystallklar og sterk lojalitet mot oppdraget.

Forsvarets og Politiets oppgaver er ikke like. Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare oss mot en væpnet ytre fiende som vil frata oss vår frihet. Politiet skal bekjempe kriminalitet, ta vare på ro og orden, og skape trygghet for befolkningen. Når det er sterke trusler mot folks liv og helse, ønsker vi likevel et politi med handlekraft og initiativ. Forsvaret har en ledelsesfilosofi som skal sikre nettopp det. Kanskje er det inspirasjon å finne her til politiets videre reformarbeid.

Til toppen