Han lever med minnene av 11. september

Ti år etter terrorangrepene på World Trade Center bærer pensjonert politimann Joe Agron med seg byrden fra 11.september.

  • Endret

– Jeg føler en enorm skyldfølelse for at jeg overlevde. Mange av mine kolleger døde. Spesielt Stephen, som jeg hjalp med å få jobben han hadde den dagen. Hvis jeg ikke hadde gjort det, så hadde han fortsatt vært i live, sier Joe Agron.

Vi møter han en sommermorgen når himmelen er klar over nedre Manhattan, akkurat som den var 11. september 2001. Joe Agron og hans kone Sonia har kommet inn fra Bronx, hvor de bor, for å møte meg og snakke om dagen som forandret deres liv.

– Politiet er vant til å håndtere åsteder, ran og skyteepisoder. Det kan vi leve med, det er greit. Men dette var noe helt annet, sier Agron.

En sentral rolle

I 2001, etter 30 år som politimann, jobbet Joe Agron i spesialstyrkene som var trent i krisehåndtering og opptøyer. De hadde en sentral rolle, både i direkte redningsarbeid, og i ukene som fulgte etterpå.

– Vi hadde en plan for hvordan vi skulle arbeide, hvordan vi skulle organiserer oss, hvordan vi skulle sette opp et kommunikasjonssenter og så videre. Mens dette var et scenario og en forbrytelse langt verre enn jeg hadde forestilt meg, sier Agron.

Da han og hans kolleger på morgenen kjørte over Brooklyn Bridge og inn til World Trade Center, møtte de mennesker som flyktet for sine liv. Luften var fylt med støv og mørke. Joe sier at han klarte å ringe Sonia, og be henne å kjøre fra Manhattan. Neste gang de fikk kontakt var på ettermiddagen. Så ble det stille.

– Jeg hadde slektninger hjemme om kvelden. Alle var overbevist om at Joe var død. Vår datter, som var 16 år gammel, var utrøstelig, og noen begynte å planlegge Joes begravelse. Men da klokken var fire om morgenen, hørte vi ham sette nøkkelen i låsen.

Han fikk tre timers hvile før han ble pålagt å komme tilbake for å jobbe, sier Sonia og sliter med å holde tårene tilbake.

Fokusert på terrorisme

Dager, uker og måneder fulgte med fullt fokus på jobben. Joe endret seg. Han ble irritabel og stille. Og livet forandret seg. For eksempel tar ingen av dem tog eller metro lenger.

– Av sikkerhetsmessige grunner, sier de.

Mens polititjenestemenn i New York forandret seg, ble treningen mer fokusert på å håndtere terrorisme. Litt mindre enn ett år senere, pensjonerte Joe seg.

– Det var en felles avgjørelse av familien. Jeg følte at jeg hadde fått nok, og var i stand til å stoppe. Men de siste månedene har jeg tatt opp igjen arbeid i politiet, og jobber nå som trafikkkonstabel. Det var godt det ikke var World Trade Center som skulle avslutte karrieren min, sier Agron.

Jobber frivillig

I tiden som har gått har Sonia og Joe arbeidet som frivillige guider på Ground Zero ett halvt års tid. Et par ganger har han fortalt en gruppe av besøkende om hva han var med på. Men det har ikke vært lett å begynne å snakke. Fremdeles snakker han med sine gamle kolleger om katastrofedagen 11. september.

– Da kommer minnene tilbake.

Selv om han ikke lenger bærer alt med seg, så plages Joe Agron fortsatt av tanken om å føle seg skyldig.

– Jeg fikk ikke deltatt i Stephens begravelse, og jeg har ikke snakket med hans enke og sønner. Det føles som det er min feil at de ikke har noen, sier han, og vender et blindt øye mot stedet hvor tårnene sto.

New York-politiet etter angrepet

60 politimenn ble drept i angrepene på World Trade Center. I tillegg ble hundrevis, kanskje tusenvis skadet under etterarbeidet med redning, evakuering og klareringsarbeid. Andre fikk psykiske skader som post-traumatisk stress og depresjoner. Noen fikk fysiske skader direkte i redningsarbeidet. Noen har fått kreftformer som antas å være forbundet med giftige partikler, støv og røyk som politiet kom i kontakt med. Andre har fått skader i luftveiene og fått hudproblemer.

– Jeg har hatt alvorlig eksem på armene. Mange brannmenn har hatt lignende. Neste gang eksemen bryter ut, vil jeg sørge for å bli grundig undersøkt, sier Joe Agron.

- Mange har dødd

Myndighetene, gjennom både politiet, byen og delstaten New York, gjennomfører omfattende programmer med helseundersøkelser. Det er i hovedsak de som arbeidet i kjølvannet av katastrofen som har blitt syke. Mange hadde ikke tilstrekkelig verneutstyr selv om myndighetene sa at det var farlig, sier Juan Perez, sikkerhetsansvarlig ved politiet i New York. Han hevder det er flere politimenn som har dødd etter terrorangrepene enn i direkte forbindelse med dem.

– Og legene sier at vi kan forvente mange flere dødsfall i årene som kommer.

Ved flere universiteter er det pågående forskningsprosjekt om hvordan hendelsene påvirket redningspersonell og deres familier.

Til toppen