Fysisk forfall i befolkningen – hva med politistudentene?

Politiarbeid kan ofte innebære lange perioder med rolig, eller til og med stillesittende arbeid, men kan også involvere uforutsette episoder med høy intensitet og farlige og stressende situasjoner.

For å kunne klare disse vekslingene i aktivitet og intensitet i politiarbeidet er det sentralt å inneha et minimumsnivå av fysisk kapasitet. Med bakgrunn i dette har vi fysiske tester og krav til tjenestemenn og -kvinner. Dette er også en viktig grunn til at fysiske tester og krav utgjør en betydelig del av seleksjonsprosessen før inntak til Politihøgskolen (4).

Samtidig som disse fysiske opptakskravene har vært uforandret de siste årene viser forskning på den norske befolkningen generelt at folks fysiske kapasitet og helse går tilbake. (1, 2) Med bakgrunn i dette ønsket vi å gjøre et prosjekt som skulle kartlegge, og gi normative verdier for, utholdenhet, styrke og spenst hos førsteårs politistudenter høsten 2010.

I tillegg ville vi sammenligne disse studentenes utholdenhet og styrke med avgangsstudenter fra år 2000 (som vist i Lagestad, 2006) for å se om trendene fra befolkningen for øvrig også kunne sees blant de aktuelle studentene.

Metode

For å besvare spørsmålene våre testet vi politistudenter på 3000m løping, benkpress (i Smith-maskin), kroppshevinger og spenst i svikthopp på kraftplatform. I tillegg målte vi høyde på og veide alle.

Resultatene av undersøkelsen oppgis som gjennomsnitt ± standardavvik. Utvalget ble til slutt på 91 mannlige (alder 22,7 ± 2,3 år, vekt 80,7 ± 10,8 kilo, høyde 180,3 ± 7,5 centimeter, BMI 24,8 ± 2,6) og 48 kvinnelige (alder 22,0 ± 1,7 år, vekt 65,2 ± 5,9 kilo, høyde 168,8 ± 5,6 centimeter, BMI 23,0 ± 2,5) politistudenter.

Resultater

Mannlige og kvinnelige politistudenter løp i gjennomsnitt 3000 meter på henholdsvis 13:19 (±1:48) minutter og 15:16 (±1:44) minutter.

Styrketestene viste 88,7 (±13,9) kilo og 8,5 (±4,3) repetisjoner i henholdsvis benkpress og kroppshevinger for menn.

Blant kvinner fant vi at disse resultatene var 48,5 (±8,7) kilo i benkpress og 9,8 (±5,1) repetisjoner i kroppshevinger.

Når det gjelder spenst i svikthopp ble dette målt å være gjennomsnittelig 39,3 (±5,1) centimeter for menn, og 29,3 (±3,8) centimeter for kvinner.

Videre viser resultatene at førsteårsstudentene i 2010 presterer gjennomsnittlig dårligere i alle tester målt mot avgangsstudentene i år 2000. De mannlige studentene i denne undersøkelsen presterte gjennomsnittelig 1:40 minutter senere, 14 kilo mindre, og tre repetisjoner færre i henholdsvis 3000 meter løping, benkpress og kroppshevinger, enn studentene for ti år siden.

For kvinner er tendensen den samme, og vi fant at de kvinnelige studentene i denne undersøkelsen løp 1:10 minutter senere på 3000 meter, løftet 9 kilo mindre i benkpress og presterte 6,5 repetisjoner færre i kroppsheving enn de som deltok i undersøkelsen for ti år siden.

Betydning og implikasjoner

Tidligere forskning (5) viser til at førsteårsstudenter har et mindre fokus på fysisk aktivitet enn tredjeårsstudenter. Dette kan være med på å forklare noe av forskjellene mellom disse førsteårsstudentene og avgangsstudentene i år 2000.

Likevel, tallene til Lagestad, 2006 viser også at prestasjonen i fysiske tester hos førsteårsstudenter for 13 år siden hadde bedre resultater enn dagens (5).

Selv om politistudentene oppgir å trene mer enn normalbefolkningen i samme aldersgruppe (Lagestad, 2006) viser disse resultatene at den fysiske formen hos politistudenter er dalende, og således lik trenden i dagens samfunn (1, 2, 5).

Dette er bekymringsfullt da gode fysisk egenskaper kan være livsviktige i krevende situasjoner for politioperative mannskaper (5). Man har også sett at godt fysisk trente politibetjenter opplever å ha større selvtillit og er tryggere på å gå inn i situasjoner der det kan være tøffe tak (5).

Det er òg vist at godt trente politibetjenter presterer bedre i ordenstjeneste, enn hva mindre godt trente gjør (3). Fallende utholdenhet i vår undersøkelse sammenlignet med år 2000 samsvarer også godt med tidligere forskning gjort av Lagestad (2006), som viser til at det ser ut til å være en trend mot at studentene har mindre og mindre fokus på utholdenhetstrening gjennom politiutdanningen.

Skal denne trenden fortsette vil den mest betydningsfulle faktoren i politioperativt arbeid bli enda lavere. Mindre fokus på utholdenhet kan også føre til at en større del av politistudentene ikke får utlevert vitnemål/begynne i jobb, grunnet dårlig tid på 3000 meter.

De svakere resultat på fysiske tester gir også signal om økende innaktivitet blant politistudentene, og er således i tråd med trenden i samfunnet for øvrig (1, 2).

Konklusjon

Våre funn viser fall i prestasjon på alle fysiske tester blant førsteårsstudenter (både gutter og jenter) sammenlignet med for ti år siden. Dette samsvarer godt med observasjoner av dalende fysisk form i den norske befolkningen.

For politiet er dette bekymringsfullt fordi dette kan bety at tjenestemenn i etaten er dårligere skikket nå enn før til å takle krevende fysiske og mentale utfordringer.

Samtidig kan dette også føre til at flere studenter ikke får godkjent utdanningen på grunn av for dårlig fysisk form, noe som også kan medføre større vanskeligheter med å få bemannet de nødvendige stillingene i etaten.

Referanser:

1. Anderssen, A S. Kolle, E. Johannessen, S J. Ommundsen, Y. (2008). Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15 åringer. Rapport nr 2/2008.

2. Graven, R Andreas. (2011). Dobling av fedme. http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/278103

3. Holgersson, S. & Knutsson, J. (2008). Individuelle arbeidsprestasjoner i uniformert politiarbeid. Politihøgskolen PHS Forskning, 1. Politihøgskolen. Oslo.

4. Kales, S N. Tsismenakis, A J. Zhang, C. Soteriades E S. (2009). Blood pressure in firefighters, police officers and other emergency responders. Am J Hypertens 22(1), 11-20.

5. Lagestad, P. (2010). Fysisk styrke eller bare prat. Om kjønn, fysisk trening og ordenstjeneste i politiet. Doktorgrad fra Norges idrettshøgskole.

Til toppen