Helge Renå er en del av et forskerteam som skal forske på politireformen.
Helge Renå er en del av et forskerteam som skal forske på politireformen. (Foto: Torkjell Trædal)

Forsker på politireformen

Et forskerteam skal kartlegge politiansattes tanker om jobben sin før, under og etter politireformen. De trenger din hjelp.

Teamet, bestående av førsteamanuensis Rune Glomseth fra Politihøgskolen (PHS), professorene Jacob Aars og Per Lægreid fra Universitetet i Bergen og stipendiat Helge Renå, sendte før sommeren ut en spørreundersøkelse tilalleansatte i politiet.

Undersøkelsen består av en rekke spørsmål knyttet til politiansattes oppfatninger om nå-situasjonen og forventningene til politireformen, og er planlagt fulgt opp med nye undersøkelser underveis og etter at reformen er overstått.

– Enkelt sagt er det tre grunner til at vi setter i gang dette prosjektet. Det ene er at enhver stor og offentlig reform bør være gjenstand for ekstern og uavhengig forskning. Så handler det om å finne ut hva politifolk selv mener om nå-situasjonen, hvilke forventninger har de til reformen. Det tredje handler om å gjøre en «nullpunktmåling», for å kunne ha sammenlignbare data som sier noe om endringen og konsekvensen av reformen, sier prosjektleder Renå.

Støttes av Politidirektoratet

Nullpunktmålingen er viktig for soliditeten i forskningsprosjektet, understreker han.

– Vår tanke er å spørre politiansatte om hvordan de i dag opplever ting som ledelse, kultur og samarbeid, både internt i politiet og med kommunene. Forhold som er viktige mål i reformen. Og så gjenta undersøkelsen underveis i reformen, og når reformen er ferdig. Ettersom spørreundersøkelsen ble sendt ut i juni, seks måneder etter at reformprosessen startet er det mer riktig å si at undersøkelsen er en måling i reformens startfase.

Det er foreløpig kun den første undersøkelsen som er finansiert, og Renå sier det derfor er usikkert hvor mange undersøkelser det blir snakk om totalt sett.

– Det handler også om slitasje, å spare respondentene litt. Tanken er å kanskje gjøre en ny undersøkelse om tre år og en om seks år. Men jeg håper det skal gå greit å få finansiert også kommende undersøkelser. Blant annet fordi både Politidirektoratet (POD) og fagforeningene har stilt seg positive og fordi prosjektet har en form for «før-etter»-design, noe som ikke er så vanlig, sier han.

Innspill fra fagforeningene

Både fagforeningene og POD har vært positive bidragsytere til prosjektet.

– Vi har fått innspill fra fagforeningene til utkast til undersøkelsen, og POD har gitt oss tillatelse til å sende den ut til alle politiansatte. Den er sendt alle ansatte og ledere i politidistriktene, særorganene og fellesorganene, mellom 16-18.000 personer. Så det er et veldig stort utvalg, selv om prosjektet egentlig er ganske lite ressursmessig, sier han.

Tanken er at en oppfølgingsundersøkelse ikke skal sendes til alle ansatte for å begrense totalbelastningen.

– Først får vi se hvor mange som svarer. Jeg sjekket forrige uke, da var svarprosenten på 17-18 prosent. Det er ikke så bra i prosent, men i absolutte tall er det ok, sier Renå.

Sender ut purringer

Han sier det er et problem for forskere i dag å få gode responsrater.

– Jeg tror det er fordi folk rennes ned av slike undersøkelser, fordi det har blitt så enkelt å gjøre det. Det er rett og slett gått inflasjon i spørreundersøkelser i alskens former og varianter.

– Hvor høy bør svarprosenten være?

– Jeg kjenner til vitenskapelige artikler med svarprosent på 20-30 prosent. Det viktigste er at det ikke er skjevhet i utvalget. Om vi får 30 prosent, men nesten bare jurister, da kan ikke vi si noe om hva politifolk generelt mener om reformen.

I august sendes det derfor ut purringer, og Renå håper flest mulig vil bidra til å svare på undersøkelsen.

– Jeg skjønner at folk tenker de kanskje ikke har så mye å si rundt reformen ennå, fordi den ikke har begynt for mange, men poenget med undersøkelsen er å finne ut hva folk tenkerførreformen er gjennomført, sier han.

– Omstridt reform

Renå viser til at reformen er ganske omstridt, og at det er delte meninger om både målet med reformen, og hvordan den bør gjennomføres.

– Jeg tenker da i mitt stille sinn at dersom en tar seg tid til å svare på spørsmålene, så er det et bidrag som kan gi oss innsikt i bredden av ulike meninger og oppfatninger om reformen. Så det ikke bare blir synspunktene til politikere, departementet og direktoratet som får dominere.

Forskningsprosjektet er finansiert av Nordisk samarbeidsråd for kriminologi, senere også fått et tilskudd fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Difi vil få tilgang til resultatene av spørreundersøkelsen slik at de kan bruke det inn i sin evaluering av politireformen.

– De skal evaluere hele reformen på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, og har et ganske omfattende evalueringsgrunnlag. Vi var begge enige i at det ville vært svært uheldig at politifolk får flere undersøkelser om nesten det samme, jamfør dette med inflasjon i spørreundersøkelser. Derfor ble vi enige om at de heller fikk tilgang til våre resultater i stedet for å sende ut en egen undersøkelse, sier Renå.

Evaluerer reformen

Difi fikk tidligere i år oppdraget om å evaluere politireformen. I tildelingsbrevet skriver Justis- og beredskapsdepartementet dette:

«Hovedmålet med evalueringen er å vurdere effektene av nærpolitireformen i lys av de målene som er satt», før de lister opp:

  1. Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling
  2. Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet.
  3. Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforsking og beredskap.
  4. Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer.
  5. Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god leiing og aktivt medarbeiderskap.
  6. Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi.

Difi skal underveis rapportere jevnlig til departementet, og gi tilbakemeldinger til politiet om «evalueringsaktiviteter, funn og resultater, inklusive halvårlige statusbeskrivelser som sier noe om utviklingstrekk».

Difi kan bruke inntil tre millioner kroner av politiets budsjett til evalueringsarbeid i 2016.

Til toppen