Finnmark: Lang responstid og lav tillit

– Det er en åpenbar sammenheng mellom politiets responstid og tilliten Finnmark-befolkningen har til politiet, sier tidligere lokallagsleder Odd Børre Evensen i Politiets Fellesforbund (PF) Finnmark. Han var lokallagsleder inntil nå nylig.

Han viser til at politiet i Finnmark bommer på egne responskrav.

– Er det slik at småstedene skal akseptere en gjennomsnittlig utrykningstid på 61 minutter for å nå folk i nød, når kravet er 45 minutter? Er det noen som mener at politiloven skal ha en annerledes fortolkning for befolkningen helt nord i landet enn mer befolkningstette områder lenger sør? spør Evensen.

Store avstander

Han mener responstidsmålingen dokumenterer en ulik politibistand, avhengig av hvor man bor i landet.

– Politiloven, som pålegger staten å sørge for å ha en tilstrekkelig polititjeneste over hele landet, gjør ingen unntak for å akseptere en svakere politidekning i Finnmark, tordner den Evensen.

Evensen presiserer at målingene for utrykningstid som han kommenterer, gjelder for gamle Øst-Finnmark politidistrikt, som nå har gått inn i det nye Finnmark politidistrikt.

– Ser vi på innbyggerundersøkelsen, ser vi at politiet ikke er kjapt nok ute på nødoppdrag. Det går rett inn på kjernen i det som gir tillit til politiet, nemlig responstiden. Hvis man mener noe med nærpolitireformen, må politiet legge fokus på de mindre stedene, og bygge opp beredskapen også på små steder slik at man kan få en tilfredsstillende polititjeneste. Vi må lage tjenestelister for småbyer og tettsteder opp mot 2000-3500 innbyggere, med ei tjenesteliste som har seks mann for å få det til å gå rundt, sier Evensen.

Han mener at de store vaktsamarbeidsområdene på tvers av kommunegrensene i Finnmark ikke ble noen bra løsning.

– Avstandene har blitt for store. Med utrykningsavstander på 7 til 12 mil, ser vi at vi ikke kan levere opp mot samfunnsoppdraget og det som publikum med rimelighet kunne forvente. Skal vi etterleve det vi mener er et nærpoliti, må vi etterleve responstidskravene. Det har politiet i Finnmark ikke sjanse til slik vi er bemannet i dag, sier Evensen.

Trenger flere stillinger

Det er særlig lensmannskontorene i de små kommunene som må oppbemannes, mener den tidligere lokallagslederen.

– I dag er dette særlig sårbare enheter hvor beredskapen lett blir forrykket når noe uforutsett skjer, sier Evensen.

– Så du vil ta mannskap fra Kirkenes, Alta og Hammerfest, og heller styrke de små plassene?

– Det er politimesteren som står som ansvarlig for å få en fornuftig utnyttelse av mannskapene. Kirkenes, Hammerfest og Vadsø har brukbar bemanning sammenlignet med for eksempel Nordkapp, Porsanger, Båtsfjord og en del av de virkelig små stedene. Der er det kun tre til fire vaktmannskaper. Det er sårbart, og det sliter ut folk med hyppige vaktbelastninger, svarer Evensen.

Løsningen, mener han, ligger ikke så mye i å omrokere stillinger i politidistriktet, men å tilføre nye stillinger til hele politidistriktet

– Det må til skal vi få gjort noe med at vi ligger lavest på tillitsmålingene i politiet. Ingen av oss i Finnmark liker å ligge lavest i tillit til befolkningen, og vi føler virkelig et ansvar for å sørge for at Finnmarksbefolkningen får den polititjenesten de har krav på. De burde kunne forvente det samme politinærværet som i andre deler av landet, sier Evensen.

– Tillit er essensielt

Han mener det er et politisk spørsmål å få øket politibudsjettene.

– Politikerne har et ansvar for å sette politiet i stand til å opprettholde en høy tillit hos befolkningen. Uten at folk har tillit til politiet, vil heller ikke politiet kunne gjøre det politiet skal. Politi og befolkning må ha tillit til hverandre for at politiet skal kunne gjøre jobben. Det er helt essensielt for at politiet skal fungere, sier Evensen.

Han mener å tilføre 20 stillinger til Finnmark hadde gjort mye for å få tjenestelister og vaktordninger som kunne fått en innvirkning på responstiden og dermed tilliten til politiet.

Evensen berømmer operasjonslederne i Finnmark som han mener styrer politipatruljene så godt som det lar seg gjøre. For noen år siden var det i Finnmark fire politidistrikter. Nå er det ett.

– Mye er endret i måten politiet drives på. Nå skal alt styres fra operasjonssentralene som ofte ligger langt fra der hendelser skjer. Og det er de på operasjonssentralene som hele tiden må ta byrden med å avvise oppdrag, eller som må forklare at det tar uforholdsmessig lang tid for politiet å nå frem. Det er de som føler på kroppen den utilstrekkeligheten som befolkingen gir tilkjenne når det tar for lang tid å få politiet på stedet, sier Evensen, og fortsetter:

– Det er sjelden de kan si at patruljen er der på fem minutter hvis hendelsen skjer utenfor de få store stedene vi har i Finnmark. Derfor må politibemanningen i Finnmark styrkes.

– For dårlig grunnlag

Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt påpeker at responstidsmålingen i Finnmark har gått over svært kort tid, og at det er en sammensatt årsak til lavere polititillit.

– Vi fikk nødnettet på plass først den 1. desember i fjor, og det er gjennom nødnettet statistikkgrunnlaget for responstiden er utarbeidet. Det blir feil å med styrke hevde at området som var Øst-Finnmark politidistrikt i 2015 hadde spesielt høy utrykningstid. Vi ser at vi for januar, som ikke er tatt med i årsstatistikken fra Politidirektoratet, ligger gamle Øst-Finnmark på tredje plass av de 27 gamle politidistriktene. Det synes jeg er bra jobbet av mine mannskaper, sier Hætta.

Hun tror noe av årsaken til lavere tillit til politiet i Finnmark gjenspeiler en generelt lavere tillit fra Finnmarksbefolkningen til sentralmakt og statlige institusjoner.

– Følelsen av å bli styrt av et overformynderi sørfra henger igjen historisk sett, og kan smitte over på en statsmakt som politiet, mener Hætta, som selv er fra Kautokeino.

– Men har ikke lokallagsleder Evensen ett poeng i at 20 flere politistillinger til Finnmark ville ha hjulpet på responstiden?

– Jo, selvsagt. Men jeg må planlegge ut fra de ressursene jeg har på en best mulig måte. Finnmark har en utstrakt geografi der det er langt mellom bosettingene. Det er ikke realistisk å operere med like kort responstid på alle små steder som i befolkningstette områder, sier Hætta.

Selv ble hun av avisene Finnmarken og Finnmark Dagblad for kort tid siden kåret til årets Finnmarking.