Operasjonssentralene og resten av politiet kan i framtiden benytte seg av en ny veileder når de skal nå folk på sosiale medier under kriser.
Operasjonssentralene og resten av politiet kan i framtiden benytte seg av en ny veileder når de skal nå folk på sosiale medier under kriser.

Får bruksanvisning i krise-tvitring

Sosiale medier får en sentral plass når Norge om kort tid får nasjonal veileder for krisekommunikasjon.

Under terrortrusselen i sommer var det svært varierende hvordan PST, POD og de andre aktørene kommuniserte med innbyggerne via sosiale medier.

Fram til nå har det ikke eksistert noe planverk som omfatter hvordan departementene, redningsetater og politi skal kommunisere med innbyggerne i sosiale medier ved krisesituasjoner. Den siste planen fra 2007 mangler helt informasjon om bruk av sosiale medier, der politiet kan nå ut til hudretusener på kort tid.

I den nye veilederen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på trappene, er sosiale medier viet stor plass. Denne kan politiet bruke for å planlegge kommunikasjon med innbyggerne i forkant av og under krisehendelser. Ifølge DSB gjenstår kun korrekturen og de håper å sende ut veilederen i løpet av neste måned.

Savnet samkjøring under terrortrusselen

Da PST slo terroralarm 24. juli undersøkte Alf Tore Meling i det uavhengige analyse- og rådgivningsselskapet I all offentlighet, hvordan de involverte myndighetene brukte sosiale medier til å nå befolkningen. Han savnet bedre samkjøring.

– Ettersom dette var en varslet hendelse burde de involverte gått sammen dagen før og samkjørt kommunikasjonen. Her skulle hele befolkningen varsles og involvereses, men man så at det ikke var noen plan bak bruken av sosiale medier, sier Meling.

På bloggen sin, skriver Meling at både PST, POD og Justis- og beredskapsdepartementet varslet om terrortrusselen på nettsidene sine innen én time etter pressekonferansen 24. juli. POD og PST brukte også Twitter, men ingen av dem Facebook. Da terrortrusselen ble avblåst varslet PST og departementet via nettsidene sine, og departementet via Twitter. Ellers ble det ikke spredd informasjon via sosiale medier.

– Bør være planlagt

Planlegging av kommunikasjonen i forkant av krisene, som Meling etterlyser, blir en del av den nye veilederen fra DSB, forteller avdelingsleder for beredskap og krisehåndtering, Georg Bryn.

– Myndighetene og øvrige aktører som kommuniserer med befolkningen, før, under og etter kriser bør ha tenkt gjennom hvordan man skal håndtere kriser. Redningsetatene og andre aktører bør koordinere budskapet til befolkningen så langt det lar seg gjøre. Vi vil komme med eksempler på hvordan man kan planlegge og organisere kommunikasjonen med befolkningen, sier Bryn.

Da terrorberedskapen var hevet i Norge i juli opplevde blant annet PST enorm vekst i trafikken på Facebook-sidene sine. Likevel publiserte de ingenting på Facebook. Hvilke medier som skal brukes bør planlegges før krisene skjer, mener Bryn.

– Man bør tenke på hvilke kanaler man bør være til stede på og om mulig forhåndslage budskap. Det er om å gjøre å planlegge så godt at man kan takle de situasjonene som kan oppstå. Dersom terrortrusselen i sommer hadde blitt til en terrorhandling, burde man vært forberedt på hvordan man skulle kommunisere.

– Bør bruke Facebook

Kommunikasjonsrådgiver Meling mener både POD og PST burde benyttet seg av Facebook under terrortrusselen i sommer.

– PST brukte Twitter, men ikke Norges nest største nyhetskanal, Facebook. Og POD har ikke Facebook. Kanskje er man blendet av politiets suksess på Twitter, men jeg tror flere forventer å få informasjon på Facebook. Mitt råd er at POD lager en Facebook-side og at PST tar den de har i bruk ved nasjonal innbyggervarsling, konstaterer Meling.

Meling mener det er på tide at det nå kommer en plan som også omhandler sosiale medier når det oppstår kriser.

– Når man ikke har en plan bak kommunikasjonen gir man fra seg noe av kontrollen. Her i Norge har vi hatt planen fra 2007, som både gjaldt under terrorangrepet i 2011 og under trusselsituasjonen nå i 2014. Det viser at sosiale medier ikke har blitt tatt seriøst nok som et kommunikasjonsverktøy ved kriser fram til nå, mener Meling.

Opplever større interesse

Bryn i DSB sier de opplever at innbyggerne er mer interesserte i å få svar på nett nå enn tidligere.

– Under terrortrusselen så vi at myndighetsportalen Kriseinfo.no nådde flere mennesker enn vi har sett ved tidligere situasjoner. Det var stor interesse blant folk etter å stille spørsmål.

Større interesse kommer i takt med at myndighetene er til stede på sosiale medier, tror Bryn.

– I den nye veilederen beskriver vi utfordringene som oppstår i sosiale medier med mer dialog med publikum. Vi mener denne veilederen vil være "up to date", men endringene skjer raskt og vi er klare for å fornye den underveis ettersom bruken og kanalene endrer seg, avslutter Bryn.

Til toppen