Ett medlem mindre

Jeg føler sterkt på at jeg nå må melde meg ut av PF. Og at jeg må forklare dere grunnen til dette.

Jeg har gjennom hele min karriere vært opptatt av at politiet skal fremstå som en bauta for trygghet og tillit. Hvis vi ser på samfunnet, og hvilket endringstempo det har, må også politiet endre seg i takt med samfunnet.

Våren 2009 søkte jeg på stilling som lensmann. For meg var dette et stort skritt å gå. Hvis jeg fikk denne jobben måtte jeg bli ukependler, og mye måtte legges til rette. Men lysten til å gjøre denne jobben overskygget alle de praktiske utfordringene. Det er alltid en lang prosess med ansettelser, så tiden gikk, men 28. august kom telefonen fra politimesteren, og jeg begynte som lensmann. Som lensmann på et lite sted er du synlig, og jeg følte at jeg ble veldig godt mottatt av både ansatte og publikum. Jeg fikk positiv respons fra lokalsamfunnet og følte at vi fikk gjort mye.

Endring møter alltid motstand, og dette er også noe jeg regnet med måtte komme. Noen ansatte må endre arbeidsområder, andre får litt lengre arbeidsvei, noen får nye kolleger og noen vil få flere arbeidsoppgaver. Dette er noe jeg som leder må ta hensyn til. Men jeg må som ansvarlig leder i politiet sette hensynet til samfunnsoppgaven som politiet er satt til å gjøre høyere enn ulempene som rammer mine kolleger.

Prosessen har nå kommet så langt at det legges frem et konkret forslag fra politimester på hvordan han ser for seg strukturen. Da tar det ikke lange tiden før jeg får en telefon fra en lokalavis med spørsmål om jeg har kommentarer til en artikkel hvor jeg er omtalt i lokal media. Jeg vet ikke om dette, men får referert en historie som jeg oppfatter som svært krenkende. Det er en tillitsvalgt som har gått ut til lokalavisen, og forteller at jeg ble ansatt som lensmann for å lure lokalbefolkingen til å gå med på en sammenslåing.

Videre beskriver han at jeg lurte lokalpolitikere til å stemme positivt for en sammenslåing for å selv skaffe meg en høyere stilling. I andre aviser er han sitert på at jeg også har løyet om at min far og hans slekt kom fra det lensmannsdistriktet jeg jobbet i. Jeg føler at her er det ikke saken det gjelder, nå er det snakk om å ramme meg som person. Det er ikke bare meg som rammes i denne saken, men hele familien. Jeg har ingen mulighet til å forsvare meg, det vil bare føre til skittkasting. I et forsøk på å gi meg støtte, kommenteres påstandene av politimesteren til avisene.

Resultatet av dette blir at tillitsvalgt sammen med sin kollega står frem i samme avis, og sier at de ble «kalt inn på teppet til møte med politimesteren». Dette møtet beskrives i media med blant annet at «det hele fikk nesten et komisk skjær». Før møtet beskriver tillitsvalgt at han gjorde følgende, og her gjengis fra avisen: «Før møtet i dag tok tillitsvalgt kontakt med leder Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund for å legge frem saken for han. Og i motsetning til hos forbundet sitt lokalt, stilte den mektige fagforbundslederen seg på tillitsvalgtes side i konflikten». Siste ord ble sagt og den tillitsvalgtes løgner om meg står uimotsagt.

Jeg melder meg nå ut av PF. Arne Johannesen har med sin støtte tatt valget for meg. Jeg hadde ønsket at han hadde villet høre min side av saken før han tok valget. Jeg har fremdeles stor tro på at vi skal lykkes med prosessen, jeg vil fortsette med å jobbe for at politiet skal stå for trygghet, tillit og endringsvillighet. Men ikke lenger som medlem av Politiets Fellesforbund.

Til toppen