- Et krevende lønnsoppgjør

Ble lønnsoppgjøret glohett?

I politiet var det spådd et glohett lønns­oppgjør. Mange var forberedt på en omfattendestreik med åpne grenseoverganger, UP borte fra veiene og null trykk pånarkotikaforbrytelser.

Og ute i lokallagene var det rød beredskap. Streikelister,streikevakter og drilling i regelverket var gjennomført. Med ett digitaltsignal, ville PF-leder Arne Johannessen hatt et aksjonshissig politikorps påbarrikadene.

Etter 22 intense timer på overtid ble det likevel etmeklingsresultat som Johannessen kunne anbefale i kraft av posisjonen somforhandlingsleder for Unio-stat. Nå skulle han gå løs på utfordringene å ta nedigjen en kampklar medlemsmasse.

Ufravikelig

Da forhandlingsbruddet med staten var et faktum tidlig imai, var det ikke avsatt penger til sentralt justeringsoppgjør, og det var heltuavklart hvordan pensjonsspørsmålet skulle finne sin løsning.

- For oss var dette ufravikelig. Vi måtte ha med godeføringer som la et godt grunnlag for AFP også for utdanningsgrupper og ikkeminst at vi fikk streikerett på alle deler (tjenestepensjon, offentligtjenestepensjon, AFP og særaldersgrenser) av pensjonsoppgjøret for 2009. Vikunne ikke ende med en blåkopi av AFP fra privat sektor, sier Johannessen.

Han viser til at Unio under meklingen fikk god politiskdrahjelp hvor det ble åpnet for gode føringer for pensjon.

- Jeg mener vi fikk inn viktige prinsipp som Unio harkjempet frem. Og det er grunn til å huske at i et historisk perspektiv erpensjon den aller viktigste saken vi som fagforening jobber for i dette10-året, sier Johannessen.

Han forteller at da de gikk inn i meklingen etter bruddetmed staten hadde de et sterkt fokus på totalrammen, som da de gikk inn imeklingen var 5,6 prosent. Resultatet var 6,1 prosent + resirkulerte midler på0,1 prosent. (Se egen OSS - Ofte Stilte Spørsmål lenger bak i bladet).

Ikke direkte fornøyde

- Før meklingen hadde vi ingenting til justeringsoppgjøret(som var et svært viktig Unio- og PF-krav). Men under meklingen fikk vi 500millioner på bordet. Disse pengene skal nå fordeles, og vi har tross altposisjonert oss over lang tid forut for disse forhandlingene, både politisk ogoverfor de andre organisasjonene for å få dette til. Derfor synes jeg det blirfeil å kjøre en markeringsstreik på at vi har fått for lite på totalrammen, nårdette hadde ført til at vi ikke hadde fått tatt del i de viktigejusteringsforhandlingene. En streik hadde vært et merkelig signal ved at vihadde plassert oss slik at vi ikke skulle få ta del i disse forhandlingene sombetyr så mye for oss.

- Så det betyr at du er fornøyd?
- Det ligger i meklingens natur at ingen av partene erdirekte fornøyd. Men jeg kan forsikre om at hvis vi hadde stått der uten ensolid ramme til justeringsoppgjøret og viktige føringer på pensjonsspørsmål,hadde Unio-stat vært i streik. For oss var det to helt viktige førendeprinsipper som vi oppnådde etter forhandlingsslutt, men som vi fikk gjennom imeklingen. Staten ga altså mer på svært viktige prinsipp for oss.

Hadde vi gått ut i streik er systemet slik at vi da haddevært ekskludert fra justeringsforhandlingene.

PF-medlemmene må huske at denne lønnskampen ikke er over. Vihar hele tiden vært tydelige på at vi har en langsiktig strategi meislet ut pålandsmøtet på Hamar i fjorhøst. Alle lokallagsledere og et samletforbundsstyre har lagt en omforent strategi som alle var enig i. Det betyr atvi har en solid jobb å kjempe frem et risikotillegg for dem som har enpåregnelig risiko i jobben som politiansatt. Den kampen starter vi med fornyedekrefter og stort pågangsmot til høsten.

- Jeg menerat med det grunnlaget vi har fått gjennom meklingsresultatet, viser at vi er irute for å nå fastsatte mål. Samtidig registrerer jeg krasse utfall, sterkemeninger og en hissig tone som et uttrykk for at mange er svært misfornøyd. Detforstår jeg godt. Jeg reagerer imidlertid sterkt på en del formuleringer ogordbruk som har vært synliggjort på blogger og Facebook. Enkelte ytringeravdekker manglende forståelse og alminnelig folkeskikk. Jeg ber om forståelsefor at når vi har startet et løp, kan vi ikke evaluere etter første passering.Det må skje når vi har kommet i mål. Mellomtider kan være viktig, men det ertross alt sluttiden som teller når vi er i mål. Til dette løpet har vi sagtskal vare i to år, sier Arne Johannessen som erkjenner at forbannelsen ogengasjementet har ser i medlemsmassen er en sterk drivkraft, og ikke minst engod drahjelp for å jobbe videre.

Rekrutteringsproblemet ikke løst

PF-lederen mener problemene rundt stor avgang og få søkeretil politijobbene ikke er løst med årets lønnsoppgjør.

- Skal det løses, er vi avhengig av et solid lønnshopp. Dettror jeg vi skal få til i løpet av to år. Men for å nå målet tror jeg kampenfor et eget risikotillegg vil spille en helt vesentlig rolle vesentlig rolle,sier Johannessen.

Han minner samtidig om hovedtariffavtalens punkt 2.3.4 og2.3.8 som er bestemmelser som tillitsvalgte og medlemmer må bruke mer kynisk.

- Og ikke minst lokale arbeidsgivere som må få øynene oppfor at der ligger det verktøy og virkemidler til å beholde arbeidskraft som eri ferd med å forsvinne. PF kan ikke alene ta denne jobben. Arbeidsgiver slipperfor lett unna ansvaret for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Førstog fremst er dette er arbeidsgiveransvar, ikke et fagforeningsansvar. Det erfor mange ledere i politiet som er på steinaldernivå på dette området. Vi serat ledere i andre etater bruker lønn helt kynisk, hvor de bevisst skaper storeforskjeller internt. Noe som på kort sikt gir ny frustrasjon, men noe som idagens arbeidsmarked er helt nødvendig for å få løftet lønnen for å hindre atavgangen blir større enn tilgangen av politiansatte, sier Johannessen.

Vanskelig kommunikasjon

Fagforeningslederen opplever det han kaller det klassiskedilemma.

- Når man på den ene siden bygger opp til kamp, ogretorikken er tilpasset det, og så etterpå forklare hva som var mulig å få til.Det er åpenbart at enkelte tror at det som er uttrykte politiske mål erfasiten. Enkelte ser ut til å tro at det er PF som fastsetter lønnen, og atpolitiske uttalelser tas som konkrete lovnader.

Hadde det vært opp til meg hadde ingen politiansatt tjentmindre enn 500.00 kroner i grunnlønn. Det er innsatsen og ansvaret verdt. Mendet går bestandig en grense for hva som er politisk mulig å få til. Det er fåtema som er vanskeligere å kommunisere enn lønn og lønnsoppgjør, fordi ikke altkan kommuniseres ut. Innholdet i uformelle samtaler på både byråkratinivå ogpolitisknivå- innhold som skal kunne skje med fortrolighet, noe som er heltnødvendig for å ha et godt samarbeidsklima. Likevel er det der vanskelighetenligger når jeg skal fortelle PF-medlemmene at det som nå ligger på bordet vardet som var mulig å få til. Men de som ser at vi har en plan og en strategi,forstår dette, sier Johannessen.

Til toppen