Artikkelforfatteren stiller spørsmål ved lovligheten av de nye arbeidsavtalene i politiet. (illustrasjonsfoto)
Artikkelforfatteren stiller spørsmål ved lovligheten av de nye arbeidsavtalene i politiet. (illustrasjonsfoto) (Foto: Torkjell Trædal)

Er politiets arbeidsavtaler lovlige?

Arbeidsgiver mener åpenbart at fysisk oppmøtested ikke er «forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet», skriver artikkelforfatteren om politiets nye arbeidsavtaler.

I disse reform- og sentraliseringstider er det liten tvil om at offentlige arbeidsgivere har nytte av en vid styringsrett, slik at arbeidstakerne enkelt kan flyttes geografisk. Arbeidsavtalen er en av de viktigste tingene som setter begrensninger for arbeidsgivers styringsrett, og derfor må arbeidstakerne lese nøye gjennom denne før de signerer.

Hvis jobben senere blir flyttet til et annet sted, vil arbeidsavtalen være et sentralt moment i vurderingen av om arbeidsgiver med styringsretten i hånd kan kreve at arbeidstakeren blir med på flyttelasset.

Jeg ble nylig ansatt i ny stilling, og fikk tilsendt en arbeidsavtale fra Øst politidistrikt. Der sto det navnet og forretningsadressen til politidistriktet, og det sto at stillingen «for tiden» var plassert ved seksjonen jeg ble ansatt på. Dette er en seksjon som er fordelt på flere steder i de gamle politidistriktene Østfold, Follo og Romerike.

Det sto ikke noe i arbeidsavtalen om hvor stillingen min var plassert geografisk, selv om det ikke er noen tvil om at mitt daglige virke utøves på Fredrikstad politistasjon. Det er heller ingen opplysninger som tilsier at dette vil endre seg i den nærmeste fremtid.

Hva sier arbeidsmiljøloven om dette? I § 14-6 (1) finner vi en liste over «minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen», og bestemmelsen innledes med følgende formulering:

«Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet».

Et av punktene på listen over minimumskrav er bokstav b, hvor det står:

«Arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver».

Slik jeg mener det er naturlig å tolke denne bestemmelsen, er det et minimumskrav at arbeidsgiver angir hvor arbeidsplassen er. I mitt tilfelle krevde jeg derfor at arbeidsgiver inntok min fysiske arbeidsplass i arbeidsavtalen, men til ingen nytte. Arbeidsgiver gikk derimot med på å spesifisere hvilket avsnitt og gruppe jeg tilhørte, og ikke bare seksjon. Siden jeg følte at dette ga meg en viss geografisk tilknytning, signerte jeg til slutt, selv om jeg langt ifra var fornøyd.

Arbeidsgiver mener altså at «arbeidsplassen» er en boks på organisasjonskartet som man «for tiden» tilhører, og ikke et fysisk sted hvor arbeidstakeren møter opp på jobb hver dag. De mener åpenbart at fysisk oppmøtested ikke er «forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet». Det er i så fall interessant at denne tolkningen skiller seg fra DIFI sin tolkning, som i sin mal for arbeidsavtale på Arbeidsgiverportalen åpenbart mener at arbeidsplassen er en fysisk adresse.

Tilfredsstiller disse arbeidsavtalene minimumskravene i arbeidsmiljøloven, eller har arbeidsgiver valgt å tolke reglene i strid med lovens formål om «å sikre trygge ansettelsesforhold»?

Det er sannsynligvis hundrevis av politifolk som i disse dager signerer på at de ikke har noen fysisk arbeidsplass, slik som jeg gjorde. Tilfredsstiller disse arbeidsavtalene minimumskravene i arbeidsmiljøloven, eller har arbeidsgiver valgt å tolke reglene i strid med lovens formål om «å sikre trygge ansettelsesforhold»?

Hvor trygt er egentlig ansettelsesforholdet når arbeidsavtalen ikke sikrer noen geografisk tilknytning til stedet der man faktisk utøver sitt daglige virke, og når man kun «for tiden» er ansatt i en boks på et stadig skiftende organisasjonskart?

Nå håper jeg at PF sentralt, UNIO og de andre og hovedsammenslutningene kan ta opp denne problemstillingen. Dette gjelder jo ikke bare politifolk, men potensielt også tusenvis av andre offentlige ansatte som blir berørt av kommunereformen, regionreformen og andre sentraliseringsprosjekter.

Til toppen