En rausere og bedre etat

Mye har skjedd i løpet av de siste årene, og samfunnets holdning til LHBT har endret seg. Det gjelder også for politiet. Vi er i dag en bedre og rausere etat. I dag tar mange av oss det som en selvfølge at våre rettigheter ivaretas uavhengig av bakgrunn. At vi blir møtt med respekt og forståelse – ikke minst i møte med offentlige myndigheter.

Det har ikke alltid vært sånn. Det var en tid da enkelte opplevde at anmeldelser ikke ble tatt i mot, og at de heller ble møtt med sjikane. 

Dagens åpenhet og inkludering har ikke har kommet av seg selv. Noen har gått foran og kjempet – en kamp som har kostet. Og selv om vi har kommet langt, er det fortsatt mye som gjenstår. Graden av åpenheten og inkluderingen er ulik rundt omkring i vårt land.

Det er fortsatt slik at mange trekker inn til Oslo eller en av de andre større byene for å leve det livet de ønsker. Det er trist, og understreker behovet for fortsatt innsats. 

LES OGSÅ: Politiet ber homofile om unnskyldning

Ett politi

Jeg er derfor veldig glad for at vi har en tydelig politidirektør som støtter dette arbeidet, og som tilrettelegger for at vi som etat er synlige på en positiv måte under årets ulike Pride-arrangementer. Vi er ett politi.

Vi kan være med å understøtte en positiv utvikling over hele landet. Politi i uniform i parader er et sterkt uttrykk for at vi støtter opp om likeverd og toleranse. Dette er ikke partipolitikk, dette er å slutte opp om kjerneverdier i vårt demokrati. Det å kunne være den man er og uttrykke seg uten å være redd for å bli utsatt for vold og sjikane. Uansett bakgrunn er dette viktige verdier i vårt samfunn. 

Bekjempelse av hatkriminalitet er viktig. Vi i politiet har i dag mer kompetanse og bedre forutsetninger for å gjøre noe med dette. For det er ikke slik at dette er en kamp som er vunnet en gang for alle – det er fortsatt en vei å gå hva gjelder holdninger i vårt samfunn.

I skolegården er det fortsatt slik at «jævla homo» er et vanlig brukt skjellsord. Og fortsatt er det slik at enkelte er redde for å vise sine følelser i offentlighet. Vi har nok av eksempler på de som er blitt slått ned eller sjikanert fordi de har holdt hånden til kjæresten. Dette er uakseptabelt – dette må vi ta på største alvor. 

Tydelig signal

Selv startet jeg i politiet i voksen alder, etter noen år i næringslivet. Jeg kom til Bodø og Salten politidistrikt for mer enn 15 år siden sammen med min mann. Jeg var spent på hvordan jeg ble mottatt. På mange måter en fremmed fugl.

Jeg var trygg nok på meg og mitt, men at velkomsten skulle bli så varm og inkluderende var ingen selvfølge.

Jeg ble invitert inn av uro-gutta som mente jeg burde ta over oppgaven som metodejurist. Politimesteren mente jeg var for uerfaren, men gutta ga seg ikke. Jeg ble metodejurist. Og da jeg ble en av de innstilte til årets politimann det året ble jeg oppriktig rørt. Det blir jeg fortsatt den dag i dag når jeg tenker på det.

Her startet min kjærlighet til vår etat. En etat som har så mye varme og omsorg. Og som i dag gjør en stor innsats for at vi alle skal føle oss trygge og inkluderte. Det betyr mye for mange. 

Det er dessverre mennesker som har opplevd trakassering og forfølgelse. Og det er tidligere ansatte i politiet som har hatt kvaler med hva de selv har vært med på tilbake i tid. Fortellinger som gir grunnlag for refleksjon. Dette gjør inntrykk.

Jeg tenker også at det er tidligere ansatte som ikke har hatt et godt arbeidsmiljø, som bærer på vonde historier. Det var derfor viktig og riktig at politidirektøren på vegne av etaten ga en uforbeholden unnskyldning for tidligere synder. Og det fine med et så tydelig signal fra toppen er at det også bærer fremover i tid. Dette forplikter og sporer til fortsatt innsats.

God Pride. 

LES OGSÅ: Vonde minner fra gammel tid: Unnskyld!