En pragmatisk ruspolitikk for alle

9 februar publiserte Hans Magnus og Hanne Blekkan et innlegg i Politiforum. Innlegget hadde overskriften «Normaliseringen av narkotika er bekymringsfull». Dette er mitt tilsvar til Hans Magnus og Hanne, heretter omtalt som forfatterne. 

Først og fremst undrer jeg hva jeg skrev som gjorde at forfatterne tolket det dit at de mener jeg «normaliserer narkotika». Forfatterne skriver også at jeg ikke mener at vi skal forebygge rusmisbruk, noe som er direkte feil.

Jeg mener at vi som samfunn skal forebygge skader av alle rusmidler, men jeg er usikker på hvilken rolle politiet skal ha i det rusforebyggende arbeidet. Mitt innlegg var ikke adressert til politiets forebyggere, men til hele politietaten.

Poenget mitt er ikke å vente til personer får skader av rus, for så å gå inn og gjøre noe, slik forfatterne insinuerer. Jeg ønsker en pragmatisk tilnærming til problemene og forebygging av alle russkader. Vi har sprøyterom hvor man kan injisere illegale rusmidler, utdeling av brukerutstyr på flere legevakter og LAR. 

Utvalg

Regjeringen har satt ned et utvalg for å se på innføring av heroinassistert behandling i Norge. I Sveits og Danmark har man gjort dette med gode resultater. Det vil kunne redusere kriminaliteten ved at brukerne ikke trenger å selge stoff selv, begå vinningslovbrudd, selge kroppen sin og tigge. Spredningseffekten av stoffet vil kunne minskes, og livskvaliteten til brukerne vil gå opp. 

Dette er eksempler på skadereduserende tiltak. Hvis fokuset kun skal ligge i å forebygge bruk av narkotika må man vende ryggen til disse livreddende og helsebringende tiltakene. Det mener jeg er en dårlig løsning og det er grunnen til at vi bør ha et skadereduserende fokus. Alle skadereduserende tiltak har kommet på tross av forbudet, og ikke på grunn av det. Motstanden har vært høy, og ofte preget av moral og «signaleffekter».

Kommunikasjon

I mitt hovedinnlegg påpeker jeg at vi snakker til og ikke med personer, ikke ungdommer. Jeg mener at ruspolitikken må gjenspeile det faktum at de over 18 år som bruker ulovlige rusmidler også må tilbys hjelp. For meg betyr det at rusforebygging ikke kun omfatter de under 18 år.

Jeg vet at politiet er gode på å kommunisere med mennesker, også når folk har gjort noe galt.

Jeg mener imidlertidig at når politiet pågriper noen for å bruke illegale rusmidler forsvinner den gode dialogmuligheten. Vedkommende er pågrepet, person og hus ransakes, han må gjøres kjent med sine rettigheter og har status som siktet i en straffesak. Alt dette gjør selvfølgelig noe med kommunikasjonen.

Den som pågripes er kanskje redd og skjønner at dette vil kunne få store konsekvenser. Sannsynligheten øker for at han vil velge å lyve for å komme seg bedre ut av situasjonen.

Det er paradoksalt, fordi vi ønsker at vedkommende skal være helt ærlig, slik at vi kan hjelpe han på best mulig måte. 

Det er i slike tilfeller jeg mener vi mister muligheten til å snakke med disse menneskene, rett og slett fordi vi har helt juridisk motstridende interesser. Slik lovverket er idag befinner vi oss i straffesporet, uavhenig av hvor gode intensjoner vi har og hvor mye vi selv mener vi forsøker å hjelpe vedkommende.

Hvor mye bedre hadde det ikke vært om alt vi trengte å bekymre oss for var å dokumentere den umiddelbare situasjonen og ta beslag i rusmiddelet for destruksjon.

For å løse problemene er vi uansett avhengig av et samarbeid/overføring til foresatte, SLT/Salto, barnevern, skole osv hvis det er snakk om mindreårige, og andre helseinstanser/sosialinstanser hvis det er snakk om voksne. 

Sammen vil vi i langt større grad være i posisjon til å hjelpe om vi legger bort alt som har å gjøre med anmeldelser, avhør, ransakinger, straffetrusler og prikk på rullebladet. For å spille ballen tilbake, hvordan jobber dere i dag med ungdom som har et problematisk forhold til alkohol?

Mitt hovedpoeng er at vi kan forebygge vel så bra, om ikke bedre, hvis vi fjerner straffebestemmelsene for bruk og besittelse av narkotika.

Kunnskapsbasert

Forfatterne skriver også at det forebyggende arbeidet er kunnskapsbasert flere steder i landet, og at foredragene ikke er ment for å stigmatisere, skremme eller moralisere.

I en video som ligger på flere av politiet sine Facebooksider snakker Hanne Blekkan om konsekvenser av å bruke hasj på fest. Det som blir sagt i videoen er: «Høres det spennende ut å bruke narkotika eller andre ulovlige rusmidler? Det som kan virke kult på fest kan få langt større konsekvenser enn hva du er klar over. Litt hasj kan føre til at du havner i politiets strafferegister. Bota, ja den kan være ditt minste problem. Skal du ta førerkort, du kan få sperrefrist på førerkortet. Skal du til land som USA, du kan bli nektet innreisevisum. Ønsker du en karriere i forsvaret, politiet, helsevesenet, eller andre yrker som krever plettfri vandel. Ja, da må du tenke deg godt om.» Deretter avsluttes filmen med teksten «Tenk konsekvens. Si nei til ulovlige rusmidler!»

Det Blekkan snakker om er de juridiske konsekvensene av å bli tatt av politiet for å røyke/besitte cannabis, for eksempel på fest. Disse er det lovene som regulerer, og ikke cannabisens egenskaper i seg selv.

Det nevnes ingenting om de helsemessige skadevirkningene cannabis kan gi eller hvilke potensielle risikoer man bør være oppmerksom på.

For meg fremstår videoen som skremsel som skal hindre ungdom fra å bruke ulovlige rusmider. Hvilken kunnskap er dette basert på, og har det noen positiv effekt? 

Nylig var det en forebyggende temakveld i Eidsvoll. Slik jeg forstår invitasjonen var dette et samarbeid mellom FAU og politiet. Der var blant annet H.P. Martinsen, tidligere proffbokser og torpedo. Ifølge et leserinnlegg skrevet i etterkant av arrangementet, uttalte Martinsen at om ungdom har røyket cannabis en gang, så er hjernen ødelagt, og at man deretter ikke kan snakke til ungdommen som et vanlig menneske. I en tidligere video har jeg hørt Martinsen si blant annet: «Hasj er det stoffet som gir mest hjerneskade på oss», «når du først har begynt å røyke hasj, så får du ikke sove uten nattings, du ligger og svetter», «konsekvensen av å begynne å røyke hasj i dag er at du kommer sent på skolen og går tidlig. Du mister mineraler, væske og vitaminene går ut av kroppen». Er dette kunnskapsbasert? 

Det Martinsen sier stemmer åpenbart ikke og tilliten til politiet som premissleverandør av kunnskap på rusfronten blir lav hvis dette er det til tilbyr til publikum.

Det er skadelig å bruke cannabis, og det kan være spesielt skadelig for en ung hjerne i utvikling. La oss kommunisere disse risikoene på en saklig måte.

La oss forholde oss til kunnskap og unngå skremselspropaganda.

Testing av rusmidler

Forfatterne skriver at de ikke ser på test-kits som et skadereduserende tiltak, men heller som et mulig bidrag til økning av narkotikabruk. Enkelte resultater viser ikke det forfatterne beskriver, men derimot at brukerne av rusmidler tar bedre og tryggere valg.

I England er det en organisasjon som heter «The Loop». De utfører testing av rusmidler på nattklubber og festivaler. Flere politidistrikt i England støtter dette initativet, og jeg har lest flere steder at politiet samarbeider godt med denne organisasjonen. West Midlands police and crime comissioner har foreslått følgende:«Introducing on-site testing in night-time economy areas to reduce the number of deaths and increase the authorities' intelligence of drugs in circulation». 

På festivalen "Secret Garden Party" i England var The Loop tilstede i 2016, men ikke i 2015. Der viser en studie at det i 2016 kun var en innleggelse på sykehus knyttet til narkotika, mot 19 tilfeller i 2015. The Loop testet totalt 247 forskjellige prøver av illegale rusmidler i 2016. 2/3 av de som fikk vite at stoffet inneholdt noe annet enn det de trodde lot rusmiddelet ligge igjen på teststasjonen.

1/5 av de testede rusmidlene inneholdt ikke det selgeren lovet, og det var særlig de ulovlige rusmidlene som ble solgt inne på festivalområdet. De som jobber med å teste rusmidlene kommer i en unik posisjon til å gi anbefalinger og råd om risikoen.

Enkelte land har systemer som sender ut massevarsler når det blir oppdaget skadelige eller dødelige rusmidler i omløp. Her har vi mye å gå på, og en kan tenke for eksempel et samarbeid mellom Kripos og FHI eller lignende for å få det til i Norge. 

Det er på tide å tenke nytt når det gjelder ruspolitikken, også i politiet.