Eksplosjon av æresrelatert vold

200 personer ble utsatt for æresrelatert vold første halvår i år. Nesten like mange som i hele fjor. Samtidig mangler politiet kompetanse på etterforskning av slik type vold.

  • Endret

Mens kompetanseteamet for tvangsekteskap håndterte 276 saker om æresrelatert vold i hele fjor, har de første halvår i år vært involvert i 200 slike saker. Statistikken stammer fra politioverbetjent Gunnar Svensson i Politidirektoratet (POD) som er PODs representant i kompetanseteamet for tvangsekteskap.

- Erfaringsmessig er høsten høysesong for saker angående æresrelatert vold fordi jenter, som har blitt tvangsgiftet i hjem­landet, ofte ikke dukker opp på skolen. Jeg vil derfor ikke bli overasket om vi vil få over en dobling av slike saker innen utgangen av året, sier Svensson.

Mer observant på volden

Æresrelatert vold er en type vold i nære relasjoner som kjennetegnes ved at den utøves for å vedlikeholde familiens ære. I Norge forbindes æresrelatert vold med innvandrergrupper fra Asia og Afrika, og spesielt med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. 90 prosent av dem som blir utsatt for slik type vold er kvinner.

Svensson mener økningen av æresrelatert vold ikke nødvendigvis skyldes at det er mer av den i samfunnet, men at volden, som tidligere har vært skjult, nå er mer synlig.

- Det er flere som er observant på slik type vold i dag. Jeg tror personlig at 30 minoritetsrådgivere som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fikk ut på skolene i fjor vår, har vært til stor hjelp for å øke kunnskapen. Ellers har hjelpeapparatet blitt bedre kjent og utbygd noe som har gjort at flere har blitt bedre til å se problemet, sier Svensson.

Mangelfullt etterforskningsarbeid

Han mener imidlertid politiets kunnskap om volden kan bli langt bedre enn det den er i dag.

- Politidistriktene har en veldig varierende kompetanse på etterforskning av æresrelatert vold. I dag er det svært person­basert hvordan etterforskningen foregår. Min erfaring er at altfor mange saker som er æresrelatert vold blir etterforsket som vanlige voldssaker, sier Svensson.

Han mener det er et problem fordi politiet da ofte i for stor grad fokuserer på EN gjerningsmann, mens det ofte er flere medvirkende i slike saker.

- Ofte samarbeider store deler av familien om å beskytte familiens ære, så en sak kan ofte har mange gjerningsmenn. Det blir derfor viktig å tenke annerledes i slike saker. Man må kartlegge familiebåndene og hvem som er familiens overhode. Ofte må et helt miljø kartlegges, sier Svensson.

Etterlyser mail

Han etterlyser en mal som politidistriktene kan bruke for å gjennomføre trusselvurderinger i saker med æresrelatert vold. På den måten mener han etterforskningen jevnt over kan bli bedre og mindre person­avhengig. I dag bruker Svensson egen erfaring fra ca 1200 saker for å gi råd til de enkelte politidistriktene.

I høst kommer Kripos riktignok med en mal for generell trusselvurdering, men det gjenstår likevel en egen trusselvurdringsmal spesifikt for æresrelatert vold.

- Det er viktig å få en slik spesifikk mal på plass fordi som nevnt er det ofte flere gjerningsmenn i slike saker som medfører at trusselbilde for den det gjelder ofte er større enn i vanlige voldssaker. Den generelle malen kan brukes for å avgjøre om det foreligger en trussel, men den kan vanskelig brukes for å avgjøre hvilken trussel som er tilstede

Til toppen