Dagens PF-leder, Sigve Bolstad, møtte gårsdagens PF-leder, Arne Johannessen til debatt om bevæpning. Johannessen gikk av som PF-leder for noen år tilbake, blant annet som følge av at PF gikk inn for permanent bevæpning av politiet.
Dagens PF-leder, Sigve Bolstad, møtte gårsdagens PF-leder, Arne Johannessen til debatt om bevæpning. Johannessen gikk av som PF-leder for noen år tilbake, blant annet som følge av at PF gikk inn for permanent bevæpning av politiet. (Foto: Politiforum)

Duellerte om bevæpning foran bevæpningsutvalget

Med halve bevæpningsutvalget til stede, møtte PF-leder Sigve Bolstad sin forgjenger Arne Johannessen til bevæpningsdebatt.

Debatten kom under et to timer langt bevæpningsseminar i regi av institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. I panelet satt også professor Liv Finstad, en av bevæpningsutvalgets medlemmer, og studentene Christina Helen Helstad og Silje Madelene Ingjer, som har skrevet en mastergradsoppgave om politibevæpning.

Men størst interesse hos tilhørerne i det fullsatte auditoriet – inkludert bevæpningsutvalgsmedlemmene Anders Snortheimsmoen, Arne Jørgen Olafsen og Anne Kari Lande Hasle – var nok knyttet til argumentasjonen fra bevæpningstilhenger Sigve Bolstad og bevæpningsmotstander Arne Johannessen.

– Dette er et utrolig vanskelig tema, innledet Johannessen.

– Det aller viktigste spørsmålet er om vi trenger et bevæpnet politi for å gjennomføre samfunnsoppdraget? Deretter; trenger vi bevæpning for å ivareta de ansattes sikkerhet? spurte han videre.

Trenger objektivt grunnlag

Johannessen understreket viktigheten av å ikke knytte spørsmålet om en eventuell bevæpning av norsk politi opp mot én alvorlig hendelse. Selv trakk han linjene tilbake til Austbø-tragedien i 1998, hvor en psykiatrisk pasient skjøt og drepte to polititjenestemenn.

– Da kom det umiddelbart et politisk krav om bevæpning, men Politiets Fellesforbund (PF) sa nei. Vi var veldig tydelige på at vi ikke ville diskutere bevæpning på grunnlag av en enkeltsak. Senere kom det en ny runde etter Nokas-ranet. PF sa da at vi ikke ville ha bevæpnet politi, men framskutt lagring og våpen i alle biler, sa Johannessen.

PF-leder Bolstad delte dette synet.

– Jeg er utrolig glad for at denne debatten har blitt tatt opp uten en tragisk hendelse til grunn, men at den blir diskutert på et objektivt grunnlag. Derfor er jeg også glad for at det nå er satt ned et bevæpningsutvalg, slik at vi får mer fakta på bordet. For dette handler om hvilket type samfunn vi skal ha, sa han.

Samtidig trakk Bolstad fram et konkret eksempel fra perioden med midlertidig bevæpning, hvor en person ble skutt og drept av politiet etter å ha skutt og alvorlig skadet en polititjenestemann på Ottestad utenfor Hamar i fjor.

– Det kunne fort gått annerledes. De tre politifolkene ble siktet på med pistol fra en halv meters avstand. Spørsmålet jeg stiller til bevæpningsmotstanderne er om de hadde vært ubevæpnet, hva da? Det endte tragisk, ved at gjerningsmannen ble drept, men det kunne også ha endt med tre drepte politifolk. Hvem hadde hatt ansvaret da?

Responstid som argument

Tidligere PF-leder Johannessen understreket selv at han dessverre hadde vært i for mange begravelser for politifolk drept i tjeneste under sin tid i organisasjonen. Han medgikk også at det er en reell problemstilling at politifolk vil komme i situasjoner hvor de ikke rekker å hente våpen i bilen, et hyppig brukt argument for ja-siden.

– Responstid, der ligger vårt hovedargument, understreket Bolstad om det temaet.

– Det er noen tilfeller, riktignok ikke mange, hvor tid kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, fortsatte PF-lederen.

Johannessen trakk imidlertid fram et eksempel fra sin egen tid som operativ polititjenestemann da han snakket om dette temaet. Hendelsen fant sted da han ble møtt av en geværmunning i døra under et rutineoppdrag.

– Jeg hadde en AG3 oppe i ansiktet, og han hadde hånda på avtrekkeren, mens jeg var ubevæpnet. Hadde jeg hatt våpen, ville jeg ikke rukket å trekke av uansett, sa Johannessen.

Ved hjelp av dialog med gjerningsmannen klarte han å løse situasjonen uten mer dramatikk. Våpenet viste seg å ikke være ladd.

Likevel, på spørsmålet om politiet trenger våpen for å løse samfunnsoppdraget, svarte han selv:

– Jeg tror vi kommer dit en dag. Spørsmålet er om vi er der nå? Har vi forsøkt alle løsninger? Det aller mest ytterliggående er våpen på hofta til alle. Det vil være umulig å reversere. Jeg tror vi fortsatt har en del å hente på differensiering av bevæpning. Kan vi ha en ordning med midlertidig bevæpning av bare deler av norsk politi? Bare i perioder? De fleste skjønner jo også at det er stor forskjell på sikkerhetsutfordringene i Oslo sentrum, Sogndal og Vinstra.

– Ingen katastrofe

Johannessen understreket at det ikke vil være noen katastrofe om politiet blir bevæpnet, fordi norsk politi er kompetente og dyktige. Selv har han gjort seg noen refleksjoner om hvor han selv står.

– Jeg har sagt nei, men er ikke like sikker lenger. Samtidig, hvorfor skal vi gå fra en ytterlighet til en annen? Det er veldig mye å diskutere imellom. Jeg vil ikke si nei uansett, men vil lese argumentene for og imot Det håper jeg alle i debatten gjør.

Bolstad sa seg enig i at dette ikke er en enkel sak.

– Det er en god del argumenter som taler mot bevæpning. Dette er ingen ensidig sak, understreket han.

Johannessen trakk også fram poenget om at ikke noe våpen vil trygge samfunnet eller politiet 100 prosent.

– Kanskje vi må erkjenne det. Jeg skulle ønske politikerne ville si det. Men det er et verdispørsmål. Hvor trekker vi grensa? spurte han.

Bevæpningsutvalgets Anne Kari Lande Hasle stilte spørsmål om hvor mye av politiets ressurser som ville kunne trekkes mot bevæpning, i form av for eksempel opplæring og trening.

– Vi bruker mye ressurser på dette allerede. Ikke for mye, men det går ut over andre ting. Det er utrolig mange maler som forteller oss om hvordan ting skal være. Det blir en ubalanse. Jeg kunne godt tenke meg at norsk politi brukte mye mer tid på andre ting, sa Johannessen, og Bolstad sa seg helt enig.

Et annet argument som ofte trekkes fram, er at bevæpnet politi kan skape en større avstand mellom politiet og publikum. Bolstad kjente seg ikke igjen i den beskrivelsen når han så tilbake på perioden med midlertidig bevæpning.

– Gjør det noe med tilliten om våpen ligger nedlåst i bilen eller henger på hofta? Erfaringen fra våre medlemmer er så å si ubetinget positiv, både når det kommer til trygghet og tillit. De opplevde ikke noen større avstand, understreket PF-lederen.

Johannessen, som til daglig er regionlensmann i Sogndal, hadde også erfaringer å dele.

– Jeg har hørt gode refleksjoner fra kolleger om perioden de var bevæpnet, hvordan de kommuniserte med publikum, for eksempel inne på festlokaler. De var mer tilbakeholdne for å gå inn i trange lokaler, og hadde mer fokus på egentrygghet. Kan hende fordi dette var helt nytt. Men jeg tror ikke det er noen katastrofe for dialogen med publikum om politiet er bevæpnet.

Til toppen