Dette skjer med politianalysen

Dette skjer med politianalysen

  • Politianalysen ble lagt fram av tidligere justisminister Grete Faremo og departementsråd Arne Røksund den 19. juni 2013. Analysen består av en kvalitetsreform og en strukturreform, med konkrete forslag om reduksjon i antallet politidistrikter, nedleggelser av 140 små lensmannskontorer og fjerning av en del av politiets sivile oppgaver. Målet er at dette skal føre til mer tilstedeværende politi i gatene.

  • Da høringsfristen gikk ut 1. oktober, hadde 37 politidistrikter, spesialenheter og organisasjoner kommet med sine innspill til politianalysen. I høringssvarene framkommer det både ros og sterk kritikk mot analysens råd og anbefalinger. Flere påpeker at politiet nå er gjennomgransket i politianalysen, 22. juli-rapporten og Difi-rapporten, og at det nå haster med å komme i gang. Kvalitetsreformen står nå Politidirektoratet fritt til å iverksette, mens strukturreformen krever en politisk beslutning.

  • Den 7. oktober leverte politidirektør Odd Reidar Humlegård sine og Politidirektoratets anbefalinger til Justisdepartementet. Der fastholder han behovet for kutt i politidistrikter og lensmannskontorer. Det er nå opp til politikerne å vedta en slik strukturendring av politiet. For å gjøre det, må en lang rekke lover endres. Det er det Stortinget som bestemmer etter innstilling fra regjeringen. Høyre/Frp-regjeringen har signalisert at de ønsker færre politidistrikter.

  • Arbeidet med endringene i kvalitetsreformen, er allerede i gang i Politidirektoratet. Politidirektøren ønsker en rask politisk beslutning på strukturreformen, slik at arbeidet med en ny distriktsstruktur kan starte for fullt i 2015. Men det vil ta mange år før alt er på plass. Strukturreformens mål om flere politifolk på gata, innebærer nye og større politistasjoner, bedre teknologiske løsninger og fortsatt store kull av nyutdannete politifolk. Sannsynligvis snakker vi nærmere år 2020 før den nye politihverdagen er her for fullt.
Til toppen