Politihuset i Oslo, Grønland politistasjon. (Foto: Torkjell Trædal)

Det som er kjært og trygt i dag, var en gang ukjent og nytt

Politi-Norge er i gang med en stor og viktig reform som medfører store endringer for den enkelte. Mange oppfattes som passive og/eller negative til denne prosessen. Dette selv om de ikke ønsker status quo.

  • Endret

Hva er det som gjør at behovet for å verne om det vi er vant med hindrer oss i å se mulighetene som ligger i det som er nytt. Ukentlig leser vi om alt som er galt, eller som kommer til å gå galt med denne reformen som så vidt har begynt å ta form. Det er mange som mener å kjenne til grunnene for at denne reformen ikke kommer til å fungere. Like mange har også svaret på løsningen til denne «krisen» etaten gjennomgår nå.

Vi hører ofte at Norge ligger flere år bak andre land vi liker å sammenligne oss med når det gjelder organisasjonsutvikling. Mange av disse landene har gjort det vi er i ferd med å gjøre og nå går de tilbake til hvordan de hadde før.

Bekymringen for hvordan denne reformen påvirker publikum er også som oftest med når det argumenteres mot forslagene til endringer og forbedringer.

Endringer gjør vondt. At noe gjør vondt betyr ikke nødvendigvis at det er feil.

At noen har gjort noe før oss og det ikke fungerte for dem betyr ikke det samme som at det er umulig for oss å få det til å fungere. Å være på jobb for publikum betyr at vi skal levere tjenester som er i samsvar med samfunnets forventninger og det samfunnet økonomisk belastes for.

Vi lever i en tid der vi forventer å få valuta for pengene våre. Hvorfor blir vi overrasket når samfunnet forventer det samme fra oss?

Her må se på oss selv som en idrettsutøver som ønsker å bli toppidrettsutøver. I dette ligger mange harde treningsøkter og mye smerte før du når pallen. I noen tilfeller ligger også feiltrening og enkelte skader. I dette ligger å ikke gi opp før målet er nådd.

Vi forguder idrettsutøvere for deres motivasjon for ikke å gi opp i motbakkene. Hvorfor klarer vi ikke å se overføringsverdien til vår egen arbeidshverdag?

Vi må ikke tenke på hvordan endringene påvirker oss som enkeltindivider men heller tenke på hvordan vi sammen gjennom disse endringene kan levere en bedre tjeneste til publikum. Vi må akseptere at vi må jobbe hardt for endringene vi ønsker for politiet. Vi må ikke glemme at vi er til for publikum. Det er i motbakkene det går oppover.

Vi kommer ingen vei ved at alle sitter stille i båten. Det er på tide å få båten i bevegelse.

Til toppen