«Det skal være like før det smeller før de kan dele. Vi kan ikke risikere at det glipper»
Slik forteller en av radikaliseringskontaktene i politiet. Flere opplever et kunnskapshull hos offentlige innstanser om å dele viktig informasjon, viser fersk masteroppgave.
Publisert
Sist oppdatert
Én radikaliseringskontakt i hvert politidistrikt skal bidra til å få unge ut av radikaliseringstunnelen, heter det i tiltak 13 i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme fra 2014.
Bakteppet er 22.juli-kommisjonens kritikk av politiet for manglende tiltak på området og PSTs trusselvurdering samme år.
Dette ønsket Stine Frydnes Bjelland å ta for seg i sin master ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.
Et av hovedfunnene er at det eksisterer et kunnskapshull om taushetsplikt hos radikaliseringskontaktenes lokale samarbeidsaktører, som ifølge Bjelland fører til mangelfull informasjonsutveksling.
NAV, kommuneansatte og barnevern blir trukket frem, og en av radikaliseringskontaktene forteller det slik:
«Det skal være nesten sånn like før det smeller før de kan dele. Vi kan ikke risikere at det glipper fordi de føler seg illojale mot egen organisasjon. Vi må stå sammen; Politiet og offentlige etater rundt dette spørsmålet».
Dette viser hvor viktig det er at alle samarbeider, mener Bjelland.
− Dersom en radikaliseringskontakt får tips om for eksempel en mulig skoleskyting eller terror, vold eller at noen har kommet inn i radikaliseringstunellen, så må all informasjon på bordet. Detaljert informasjon kan forebygge mot store hendelser. En av kontaktene påpeker også at politiet ikke kan være over alt, at lærere og andre er deres øyne og ører utad.
Viktig med informasjon om taushetsplikt
For å tette igjen dette kunnskapshullet er det viktig at politiet og radikaliseringskontaktene fortsetter å bidra med foredrag om taushetsplikt overfor lokale samarbeidsaktører og videre samarbeid med PST, mener Bjelland.
− Totalt sett har bevisstgjøringen båret frukter i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Samarbeidet mellom dem og politiet har blitt bedre, og dermed kan man si at avstanden til politiet har minsket og at tilliten til politiet har økt.
Hun har intervjuet syv ulike radikaliseringskontakter, som er spredt over hele landet og som har flere års erfaring både som politi og radikaliseringskontakt. Flere av dem har annen politijobb ved siden av, mens andre er radikaliseringskontakt på fulltid.
Nettopp det har mye å si.
− I motsetning til 22. juli-kommisjonen viser radikaliseringskontaktene at tiltak 13 er godt omformet til praktisk polititjeneste, tross store geografiske variasjoner. Forebyggende arbeid går ofte på bekostning av andre oppgaver, som jo er naturlig i en presset arbeidshverdag. Men radikalisering og voldelig ekstremisme er svært viktig og må bli prioritert, mener Bjelland, som er utdannet politi og brenner for temaet.
Rett til jobb i Kripos
Politiførstebetjenten er med andre ord rett kvinne til jobben. For før hun leverte masteren fikk hun nemlig jobb i Kripos.
Nå jobber hun med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme på internett.
− Det er veldig interessant og spennende å jobbe innenfor dette fagfeltet. Det er viktig og samfunnsaktuelt, og dessuten et tema som stadig er i utvikling og som ingen helt vet hvor det bærer. Derfor er det viktig å følge med på hva som skjer både nasjonalt og internasjonalt angående hendelser, terror, rekruttering, radikalisering og forskning. Dette har blitt min bauta, og dette vil jeg bli god på.
