Det blir ingen kontraterror

Ser verken statsminister Jens Stoltenberg eller Høyres statsministerkandidat Erna Solberg hva kontraterror etter 22. juli krever og vil koste?

Ingen av dem har noen plan med kostnadskalkyle, ingen av dem vet hvor pengene skal hentes. Mer enn to år etter 22. juli har ingen rettet søkelyset mot de reelle behovene – og de skyhøye kostnadene.

Samtidig er Norge nær ved å forplikte seg til markedets dyreste kampfly, som vil koste 100 milliarder mer enn nødvendig. Dette er pengene vi sårt trenger til kontraterror!

Dette handler ikke om de lite kostnadskrevende tiltakene

Dette handler ikke om de lite kostnadskrevende tiltakene som lar seg iverksette raskt: regelverk, organisasjonsendringer, øvelser og en beskjeden helikopterberedskap på Rygge. Utøya viste nådeløst at vi snarere må omstille oss i tråd med det samme grunnprinsipp som vi bruker når vi forbereder oss mot den farligste trusselen i Nord-Norge.

Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, beskrev trusselen nordpå slik: Et plutselig og voldsomt, men område- og tidsavgrenset angrep fra Russland for å vise hvem som hersker i nord. For å møte dette må Norge ha stor evne til lynraskt å kraftsamle styrker mot åstedet. Utøya demonstrerte så alt for gruoppvekkende at det hjelper lite å ha styrkene, men på feil sted.

Hvordan skal vi flytte styrkene så raskt som mulig?

Så hvorfor har det gått over to år uten at regjeringen Stoltenberg eller Stortinget har forholdt seg til at hovedutfordringen er at vi ikke vet hvor neste Utøya vil inntreffe? Hvordan skal vi kunne flytte styrker dit, så raskt som råd?

Dette handler om to ambisjonsnivåer: Hvor fort skal politistyrker kunne komme til et åsted? Og hvor fort skal Forsvarets spesialstyrker, og andre styrker, kunne støtte dem hvis det blir nødvendig?

Det er utenfor rekkevidde å etablere lik reaksjonstid over hele landet. Men det er på høy tid å forholde seg til hvor fort politiet og Forsvaret skal kunne gripe inn, ikke bare i Oslo og Bergen, men i Stavanger-regionen, Trondheim, og det være seg i Ålesund, Honningsvåg eller andre steder.

Reaksjonsevne handler om helikoptre

Slik reaksjonsevne og mobilitet, ut over kjøreavstand, handler om helikoptre. En sammenligning med Sverige bør åpne noen øyne:

Etter 22. juli økte Norge antallet politihelikoptre av merket EC135 fra ett til to. Svenskene anskaffet allerede i 2001 syv av samme merket, og stasjonerte dem i Stockholm, Göteborg, Malmö, Östersund og Boden. Planen er nå å erstatte dem med syv nye og større politihelikoptre. Sverige har et større men mer kompakt areal enn Norge, og en mer konsentrert bosettingsstruktur. Norge burde for lengst hatt planer for 7–10 politihelikoptre, større enn EC135.

I Norge har Forsvaret 12 utslitte Sea King redningshelikoptre og 18 eldre og små Bell 412SP. Vi er i ferd med å motta 14 problematiske og sterkt forsinkede NH90 til fregatter og kystvakt, som erstatning for vår eldre, utslitte helikoptre av typen Lynx. Og våre NH90 skal hovedsakelig være til havs og dermed utilgjengelig for rask reaksjon på norsk jord.

Sveriges forsvar har til sammenligning i dag Europas mest moderne helikopterflåte. De bygger seg opp mot 33 middelstunge helikoptre og har 20 lette A109. Man skulle tro at det var svenskene som hadde opplevd 22. juli, og ikke Norge.

Norge somler

Norge har somlet og somlet med å velge nytt redningshelikopter etter Sea King, men er nå omsider fremme ved en finale mellom to kandidater: Merlin og Super Puma. Ved å velge Merlin vil vi kunne samarbeide med britene og de realistiske danskene, som valgte typen allerede for ti år siden, uten å søle bort hundrevis av millioner kroner på utredninger først.

En fullastet Merlin kan frakte flere personer, har lenger rekkevidde og kan ha mer pansring og bevæpning enn en Super Puma. Dette er sakens nakne fakta. Super Puma har dessuten vedvarende tekniske problemer og går i en eldre versjon nå ut av tjeneste i Sverige. Så hvorfor er den i vår finale? Fordi den er billigst?

Her ligger nok hunden begravet! Pengene fra det forestående kampflykjøpet suger opp midler som vi kunne brukt på helikopterberedskap og kontraterror.

Planen er å erstatte våre 12 Sea King med 16 Merlin eller Super Puma, med opsjon på ytterligere 6. Hvis vi velger Merlin og utløser opsjonen, vil det hjelpe mye på norsk terrorberedskap. Det skjer neppe. Og snart må Forsvarets 25 år gamle Bell 412SP ut av tjeneste. Blir de erstattet?

I tillegg trenger vi et helt annet baseringsmønster for spesialstyrker og helikoptre. Et eksempel: Hvis et stort terrorscenario inntreffer i Oslo, må helikoptre fra Rygge fly forbi Oslo og nordover til Rena for å hente spesialstyrker, og så fly sørover igjen til Oslo. Løsningen må være en fremskutt base for både spesialstyrker og helikoptre nær Oslo, eksempelvis på Kjeller som også ligger ideelt til like nord for politiets nye, planlagte senter på Alnabru.

Men endringer i basestrukturen vår koster penger vi ikke har. Bedre kan det ikke illustreres at kampflykjøpet vil sette bom for effektiv kontraterror.

Se det i øynene, Stoltenberg og Solberg, dere må velge: jagerfly eller terrorberedskap.